Яков 2
1 Братя мои, да не държите вярата на прославения наш Господ Исус Христос с лицеприятие.
Kjære søsken, dere tror på Herren Jesus Kristus, han som har del i Guds makt og herlighet. Bli derfor ikke imponert av den status enkelte mennesker har, men gjør likt mot alle.
2 Защото, ако влезе в синагогата ви човек с златен пръстен и с хубави дрехи, а влезе и сиромах с оплескани дрехи,
La meg bruke et eksempel: Tenk dere at dere er samlet til gudstjeneste. Plutselig kommer det inn to personer. Den ene har vakre, kostbare klær og en ring av gull på fingeren. Den andre er en fattig person i skitne klær.
3 и погледете с почит към оня, който е с хубави дрехи, та речете: Ти седни тука на добро място; а на сиромаха речете: Ти стой там, или: Седни до подножието ми,
Straks tar dere hånd om den rike mannen og fører ham til den beste plassen i rommet. Til den fattige sier dere:”Du kan stå der borte”, eller”Sett deg her på gulvet ved siden av stolen min.”
4 не правите ли различия помежду си, и не ставате ли пристрастни съдии?
Har dere ikke da en feil innstilling når dere på denne måten vurderer personer etter ytre status?
5 Слушайте любезни ми братя: Не избра ли Бог ония, които от сиромаси в светски неща, богати с вяра и наследници на царството, което е обещал на тия, които Го любят?
Lytt til det jeg sier, mine kjære søsken! Har ikke Gud innbudt dem som er fattige i verdens øyne til å være hans og få del i et rikt liv når de tror på Herren Jesus? De skal være Guds eget folk, på samme måte som Gud har lovet alle som elsker ham.
6 А вие опозорихте сиромаха. Нали богатите ви угнетяват и сами ви влачат по съдилища?
Hvorfor behandler dere da de fattige så dårlig? Er det ikke de rike som undertrykker dere og trekker dere for domstolene?
7 Нали те хулят почтеното име, с което се именувате?
Er det ikke de som håner Jesus, ham som dere tilhører?
8 Обаче, ако изпълнявате царският закон, според писанието: Да обичаш ближният си като себе си, добре правите.
Gud vil at dere skal følge det viktigste budet i hele Moseloven, det som i Skriften sier:”Du skal elske dine medmennesker som deg selv.”
9 Но ако гледате на лице, грях правите, и от закона се осъждате като престъпници.
Dersom dere behandler menneskene forskjellig, da synder dere mot Gud. Dere er skyldige i å ha brutt loven.
10 Защото, който опази целия закон, а сгреши в едно нещо, бива виновен във всичко.
I følge loven er de enten skyldige eller skyldfrie. Den som har forbrutt seg mot et eneste bud, er like skyldig som den som har forbrutt seg mot alle.
11 Понеже Оня, Който е рекъл: Не прелюбодействувай, рекъл е и: Не убивай, тъй че, ако не прелюбодействуваш, а пък убиваш, станал си престъпник на закона.
Den Gud som sa:”Du skal ikke være utro i ekteskapet” har også sagt:”Du skal ikke drepe.” Dersom du dreper noen, er du skyldig ut fra lovens definisjon. Det gjelder like fullt om du ikke har vært utro i ekteskapet.
12 Така говорете и така постъпвайте като човеци, които ще бъдат осъдени по закона на свободата.
Hver gang dere sier eller gjør noe, skal dere handle som dem som en dag skal få evig liv på grunn av frihetens lov, det budskapet som gjør oss fri fra synden.
13 Защото съдът е немилостив към този, който е показал милост. Милостта тържествува над съда.
Den som ikke viser medfølelse med andre, vil på dommens dag heller ikke få noe medfølelse av Gud. Den som derimot viser medfølelse, vil selv få medfølelse.
14 Каква полза братя мои, че има вяра, а няма дела? Може ли такава вяра да го спаси?
Kjære søsken, hva nytte er det i å si at vi tror på Gud, dersom vi ikke omsetter troen til praktisk handling? Kan en slik tro frelse noen?
15 Ако някой брат или някоя сестра са голи и останали без ежедневна храна,
La meg bruke et eksempel: Dersom dere har noen fattige medlemmer i menigheten som verken har mat eller klær.
16 и някой от вас им рече: Идете си с мир, дано бъдете стоплени и нахранени, а не им дадете потребното за тялото, каква полза?
Rekker det da med å si til dem:”Gud vil ta hånd om dere. Kle dere varmt og spis skikkelig mat?” Vil ordene fra dere hjelpe disse som er i nød? Må dere ikke også gi dem det de trenger?
17 Така и вярата, ако няма дела, сама по себе си е мъртва.
Slik er det altså med troen. Dersom den ikke er blitt omsatt til praktisk handling, er den død, bare en masse tomme ord.
18 Но ще рече някой: Ти имаш вяра, а пък аз имам дела; ако можеш, покажи ми вярата си без дела, и аз ще ти покажа вярата си от моите дела.
Nå vil kanskje noen protestere og si:”Tro er en ting, og gode gjerninger noe helt annet. Disse to forhold har ikke noe med hverandre å gjøre.” Da svarer jeg:”Hvordan kan du bevise at du tror, dersom du ikke omsetter troen til praktisk handling? Det er handlingene som viser hvilken substans troen har.”
19 Ти вярваш, че има само един Бог, добре правиш; и бесовете вярват и треперят.
Innbiller du deg at det rekker med å tro at det bare finnes den ene Gud? Dette vet til og med de onde åndene og skjelver av skrekk for ham.
20 Обаче искаш ли да познаеш, о суетни човече, че вяра без дела е безплодна?
Nei, vær ikke så dum. Du må innse at troen er uten mening i tilfelle du ikke omsetter den til praktisk handling.
21 Авраам, нашият отец, не оправда ли се чрез дела като принесе сина си Исаака на жертвеника?
Tenk på vår stamfar Abraham, som var villig til å ofre sønnen sin Isak på alteret. Abraham var lydig mot Gud, og det var denne handlingen som gjorde at han ble akseptert av Gud.
22 Ти виждаш, че вярата действуваше заедно с делата му, и че от делата се усъвършенствува вярата;
Troen fikk Abraham til å handle i tråd med Guds vilje. Han beviste troen ved å omsette den til praktisk handling.
23 и изпълни се писанието, което казва: Аврам повярва в Бога; и това му се вмени за правда и се нарече Божий приятел.
Gjennom dette ble det som står i Skriften oppfylt:”Abraham trodde på Gud. Derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.” Ja, Abraham ble til og med kalt Guds venn.
24 Виждате, че чрез дела се оправдава човек, а не само чрез вяра.
Dere ser altså at menneskene blir skyldfri innfor Gud på grunn av handlingene sine. Det rekker ikke bare med å tro.
25 Така също блудницата Раав не оправда ли се чрез дела, когато прие пратеници и ги изпрати бърже през друг път?
Rahab, den prostituerte kvinnen i Jeriko, er et annet eksempel på dette. Hun tok imot de israelske utsendingene i huset sitt og slapp dem ut en annen vei. På grunn av denne handlingen ble hun akseptert av Gud.
26 Защото, както тялото отделено от духа е мъртво, така и вярата отделена от дела е мъртва.
En tro som ikke blitt omsatt til praktisk handling, er altså død og tom, akkurat som en kropp er død dersom det ikke finnes noen pust i den.
