Mark 3
1 Bachi a ri no mitra u pre da same ni Indi wu lullo wu so wo.
En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.
2 Indi ba sure shishi niwu ko ani wurka ni wu cacu asabar don da ka to ni la ter.
Etter som det var hviledag, holdt fariseerne skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
3 Yesu hla nindi wu lullo wo, rhu kli ni tsutsu Indi ba, Yesu a miye ndi ba.
Jesus sa til mannen med den handikappede hånden:”Reis deg og kom fram til meg.”
4 Abi duba tie zizi nive asabar d kpa ndi cuwo ka ndu tie meme indu Indi ba que? Indi ba ba son ng bage.
Så spurte han fariseerne:”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham.
5 Yesu a kma ya ndi ba nifu done touri dir mba da hla ni gu n ma wo me? igu n ma wo ma u won bi.
Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!
6 Farisawa banu gla me da hadatu niti rudiyawo di ba wo Yesu.
Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes, om å få Jesus arrestert og drept.
7 Yesu ni mini koma ba hi nen wu Indi gbugbu ba hu bari ba ni ni Galilee ba ri bani Judia
Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.
8 Urshalima, indumi ya bari me gaba ni Jordan, Tyre har ni Sidon. Daba wo gbi a si ti Indi gbugbu u bayi niwu.
9 A hla ni miniko ma duba samu ni igu tsitsima ni wawu don into du ba na matse bi was wu na.
Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet.
10 A warka indi gbugbu u bi lullo ba turn kpamba ni baba sawo niwu da fe se. Bachi a kpa bari just ni lullon.
Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.
11 Ko nitan bi ruhu brji bajoku ni koshishi da Yar go da ter wu vir irji.
Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte:”Du er Guds sønn!”
12 A kpa nha ni ba duba dubu nde ma na
Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.
13 A ho he ni gbulu da yo biwa a ni son u ba ye same ni wu.
Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham,
14 A ju ndi woto dan ha wa yo ba di (apostles) do duba he ni wa,
valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket.
15 wa turba du ba hla ter wada he ni glegle wu zu bryi.
Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.
16 Mazani wolo dan ha wanda ju ba na he nayi Simon wanda a non dema Bitrus.
De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter,
17 Yakub very Zabadi, Yohana vayi Yakub Wanda a nu de Banergas wato minizan
Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte”tordensønnene”,
18 wu Adarawas u Fibus, Bar ta Lamawas, Matiwu, Tomas, Yakub very Haifa u Yahuza, Thaddaeus, Simon Bakan ane
Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon”seloten”
19 wu Yahuza Iskanyoti Wanda ya bashe shi.
og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
20 A kma he ko, wu kpetren indi bakaba da iya ri bin na.
Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise.
21 Da bikoma ba won naki da he niwu da ter, imiri ma na he na he ni wu na.
Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham.”Han er gått fra vettet!” sa de.
22 Bi nha wa ba ni Urishalima ba ter di, a he ni ruhu Beelzebul, “mba meme brji”.
Men de skriftlærde som hadde kommet fra Jerusalem, sa:”Han er besatt av Satan, høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”
23 Yesu yo ba da ter ba yi-yi, ibrji ani ti ni he da zu ibrji?
Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa:”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder?
24 Idam mulki gu kpama te kam-kan mulki ba na to kle gbangba na.
Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under.
25 Idam iko ga kpema komba ana kle gbangba na idan b
Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet.
26 a tayar ni nituma da ga gba ana he niglegle-glegle na anijoku.
Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han.
27 Idi na ya da ri ko idi u gle-gle da yi bi kpe ma na ha ma ni vu indi glegle u ko.
Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.
28 Jaji mu me hla you la tre we me wa wa Indi ba ti iha wur la bawu.
En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter.
30 Yesu tree ni tu wa ha tre, ahei brji
Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.
31 I yima ni mir vayi ba ye kril ko ra. Ba to ba ka yo'u ye gba nmba.
Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut. De som satt rundt Jesus, sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
32 Kpetren ndi ba ki kagon ma da me yer, I yi me ni mir vayi me ba hei ko ra da ki wa u
33 A sa ni ba'u, ba nha ba mir vayi mu?
Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
34 A ka ya ndi wa ba ki gon kla ma da tre, “To ibiyi yi bi mir vayi mu!
Han så på dem som satt rundt seg og sa:”Dette er moren min og søsknene mine.
35 Duk ndi wa ni ti kpe wa rji tre a wa u yi hi yimu da hi mir vayi mu.
Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”
