Luke 5
1 Ba he u gbugbu ndji ba ye ka Yesu ndi ba wo tre Irji, u wa k'li ni nyu kikle ma teku Janisaret.
En dag da Jesus sto ved Genesaretsjøen, presset folket på for å høre Guds budskap.
2 A toh mmri jirgi harhi bari ba zi ba ni nyu ma. Bi vu lambe'a ba rju kaki ngla rjirji u vu lambe'a.
Han fikk da se to tomme båter som noen fiskere hadde forlatt ved stranden mens de skyllet garna sine.
3 Yesu ari mi jirgi ri wa a u Siman nda hla wu ndu tru rju ma ye gban me ni kora. A kuson nimi nda tsro ndji ba tre Irji ni jirgi'a.
Han steg om bord i en av båtene og ba Simon, han som eide den, å ro litt ut fra land. Mens han satt i båten, talte han til folket på land.
4 Da a hla kle bawu a tre ni Siman, “Nji jirgi'a hi mima ndi kata hi ni honlon ma.”
Da han hadde sluttet å tale, sa han til Simon:”Ro ut på dypt vann og kast ut noten, slik at dere får den fisken dere trenger!”
5 Siman kasa wu nda tre, “Tie koh mu, ki tie ya kle cu'a ndi na vu ko pke na, amma ni wa u tre'a mi kayo.”
”Herre”, sa Simon,”vi har arbeidet hardt i hele natt og har likevel ikke fått noe. Men etter som det er du som sier dette, skal vi forsøke på nytt.”
6 Da ba tie to wa a hla, ba vu lambebabran u rjirji u vu lambe'a ti su.
Da de gjorde det, fikk de så mye fisk at noten holdt på å revne!
7 Mlen baka tie wo ni mbru mba nimi jirgi rima ndu ba ye zo ba. Ba ye nda vu lambe shu ni jirgi harli ba u jirgi ba bata grji hi nci ma.
Da vinket de på hjelp fra sine kamerater for å få dem ut med den andre båten, og snart var begge båtene så fulle med fisk at de holdt på å synke.
8 Amma Siman Bitrus, da'a to a he toyi, wa gbru ku ni Yesu ngbarju, nda tre hi don me, Bachi, me ndji u la tre.
Da Simon til slutt fattet hva som hadde skjedd, falt han på kne for Jesus og sa:”Herre, gå fra meg! Jeg er en synder. Jeg kan ikke være i din nærhet.”
9 A tie sissri, wawu ni biwa bana he niwu, don gbugbu lambe wa ba vu'a.
Både han og de andre i båten hadde blitt helt forskrekket da de så hvor mye fisk de hadde fått.
10 Ba Yakubu mba Yohana imri Zabadi, bana kpukpan Siman. Yesu a hla ni Siman, na klu sissri na, don rji ni zizanyi hi ko shishi, u ta vu ndji.
Kompanjongene hans, som het Jakob og Johannes og var sønnene til Sebedeus, var like forskrekket. Jesus sa til Simon:”Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker i stedet!”
11 Da ba nji jirgi ba ye ni ra, ba ka kpi mba don wawu nda huu.
Da de hadde rodd båtene i land, gikk de fra alt for å følge Jesus.
12 Ba zihe u wa he ni gburi, indji ri u lilo kpurju a he ni ki. Da a toh Yesu, a tie gbru kugru ni shishi nda bre Yesu nda tre “Bachi, u tie kpanyime u toh kpa me tie ndindi.
En annen gang, da Jesus besøkte en by, møtte han en mann som var alvorlig angrepet av spedalskhet. Da mannen fikk se Jesus kastet han seg til jorden foran han og ba:”Herre, om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
13 Yesu n'me wo ma ka gbire nda tre, “Mi nhime. Kpa den.” Gbla me lilo ka rju donwu.
Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!” Straks forsvant spedalskheten.
14 Amma ndu na hla dio ti na nda hla wu, “Hi kpame ndi hi tsro tume ni Pirist ndi nno hadaya u wa ba tsarkake wu'a na wa dokaMusa tre, ndu sheda bawu.”
Jesus forbød mannen å fortelle til noen det som hadde skjedd. Han sa:”Gå i stedet til presten og la ham undersøke deg. Ta også med det offeret som Moses har bestemt at spedalske skal gi når de er blitt friske. Da kommer alle til å forstå at Gud har helbredet deg.”
15 Amma itre ma vra shu hi gbugbanmu u gbugbu ndji baka nji kamba ye wo'u babu tsuro nda den bi lilo.
Ryktet om Jesus spredde seg bare raskere og raskere. Et stort antall mennesker kom for å høre på ham og bli helbredet fra sykdommene sine.
16 Amma ana k'ma hi miji nda bre Irji.
Derfor trakk han seg ofte bort til øde steder for å be.
17 Aye ni viri aka si tsro, u farisawa ni bi tsro Ataurat ba ye rji ni mmri gbu bi Galili ni Yahudiya u Wurishelima ba ki ni kii. Ngbengble Bachi ndu den a he ni wu.
En dag Jesus underviste, satt noen av fariseerne og de skriftlærde blant dem som lyttet. De hadde kommet fra byene i hele Galilea og Judea, og også fra Jerusalem. Guds kraft var over Jesus slik at han kunne helbrede.
18 Indji bari baka ban indji wa a qu kpa ni ta ba nda ye, ba wa nkoh u nji rihi hama wa ba nji hi zi ni k'bu Yesu.
Da kom noen menn bærende på en båre der det lå en lam mann. De forsøkte å brøyte seg vei i folkemassen for å komme bort til Jesus, men de klarte ikke å ta seg fram. Derfor gikk de opp på taket og tok bort noen takstein og firte båren med den lamme mannen ned, rett foran Jesus.
19 Don ikpe ndi wa ba he'a, ba to me nda hon ni tu tra nda grji wu hi ni meme zu ni ndo a ri ni tsutsu ndji ni ko shishi Yesu.
20 Ni toh bangaskiya mba, Yesu tre, “Iwu ndji, ba wru la tre me hlega wu.”
Da Jesus så hvor stor tro de hadde, sa han til den lamme:”Min sønn, jeg har tilgitt syndene dine.”
21 Bi nha ni Farisawa baka wlu mye nd tre, “Ahi nha mu si tre la tre ba? Ahi nha ni wru latre ndji hle wu hamma ni Irji kima.
”Hva er dette for en fyr som spotter Gud på dette viset?” tenkte fariseerne og de skriftlærde.”Det er jo bare Gud som kan tilgi synder.”
22 Amma Yesu a toh mre dri mba nda sa bawu, “A ngyeri ti rhi u bi mye kpame kpe yi ni suron?
Jesus forsto hva de tenkte og sa:”Hvorfor tenker dere at dette er å spotte Gud?
23 A rime na ti di tre'u na? 'Ba wru latre me hle' 'wu ka wlunde ndi zren?'
Er det ikke like umulig for et menneske å si til den lamme:’Reis deg opp og gå’ som det er å si’Jeg tilgir deg syndene dine?’”
24 Amma ndu yi to ndi vivren ndjiahe ni gbengble ni ngbungblu u wru latre hle, a hla ni ndji u qu kpa- me hla wu wlunde, ban tabli me ndi hi koh.'”
Så vendte han seg til den lamme og sa:”For å bevise at jeg, Menneskesønnen, har makt til å tilgi synder her på jorden, sier jeg deg:’Reis deg opp, ta båren din og gå hjem!’”
25 A ti wru wlunde ni shishi mba nda ban tabli wa ana kru ni tuma. A vu gon hi kpama ni koh ma, nda ni gbre Irji san.
Og straks reiste seg mannen opp, rett foran øynene på folket som var mer enn forbløffet. Mannen tok båren sin og gikk hjem, mens han hele tiden hyllet Gud. Alle som så det, ble helt forskrekket. Så begynte de å hylle Gud og gjentok gang på gang:”Det vi har sett i dag, er helt utrolig, ja, virkelig helt utrolig!”
26 Ko nha a tie sissri nda gbre Irji San. Sissri shu bawu suron u ba tre, “Ki toh ikpi wa ba nna gbengble tre.
27 Ni wa a kle'a, Yesu a rju niki naka toh indji u kpa haraji wa indema hi Lawi, son ni mi bru u kpa haraji. A tre ni wu, “Hu me.”
Da Jesus seinere dro fra byen, fikk han se en toller som het Levi sitte utenfor tollboden.”Kom og bli min disippel”, sa Jesus til ham.
28 Lawi a wlu nda hu nda ka kpi ma wawuu don.
Uten å nøle reiste Levi seg, dro fra alt og fulgte Jesus.
29 Lawi hi ka tie ngan ni Yesu ni koh ma. Bi kpa haraji ba ka gbugbu niki ni ndi bari wa ba ka rhi biri ni tebru riri ni Yesu.
Levi ordnet seinere til en fest for Jesus i huset sitt. Da de spiste sammen, deltok mange av kollegene til Levi som jobbet i tolletaten blant gjestene. Det var også mange andre gjester.
30 Amma Farisawa ni bi nha ba renyu ni mri koh ma nda, Ingye sa bi ki rhi ndi ni so ni bi kpa haraji ni bi latre bayi?
Fariseerne, og spesielt de skriftlærde blant dem, ble svært sinte og sa til disiplene:”Hvordan kan dere synke så dypt at dere spiser sammen med tollere og syndere?”
31 Yesu sa bawu, “Indji wa ba he piyan me bana du'u den na, sai bi wa ba lo'a.
Jesus svarte:”Det er ikke de friske som trenger lege, men de som er syke.
32 Mi na ye yo bi ndindi na amma mi ye ni bi latre ndu kpa tre Irji.
Min oppgave her på jorden er å føre syndere tilbake til Gud, ikke å ta hånd om dem som allerede følger hans vilje.”
33 Ba tre wu, mri ko Yohana ba zan son hlan ma ni bre Irji, u mri koh Farisawa ngame. Amma mri koh me ba rhi nda ni so.”
De religiøse lederne anklaget også Jesus for en annen sak. De sa:”Disiplene til døperen Johannes faster og ber regelmessig, og det gjør også disiplene til fariseerne. Men dine, de spiser og drikker og nyter livet i fulle drag!”
34 Yesu aka tre ni ba, “Ahi ndji rime ni yo kpukpan iwa sa vu nyu u iwasa rhi he ni ba rhi?
Da svarte Jesus:”Dere vil vel ikke pålegge bryllupsgjestene å gå fastende og sultne mens brudgommen er hos dem?
35 Amma ivi ni ye wa ba ban iwasa'a hi nda ka ba don u ni nton ki ba vu nyu.
Men en dag vil han bli tatt fra dem, og i tiden etter den dagen vil de nok faste. Det finnes tid og sted for alt.”
36 Yesu a tre mba ngaoli ni misali. “Bana nha pli sama ka mla wran k'mo mana. Ani ta tie toki, ani y'ba pli sa, u plisa na k'li niwu k'mo'a na.
Jesus fortalte to eksempler som illustrerte dette: Han sa:”Ingen river løs en bit tøy fra et nytt plagg som enda ikke er krympet, for å sy den på et gammelt plagg. Da blir jo først det nye plagget ødelagt, og for øvrig vil lappen krympe og dermed rive i stykker plagget som er gammelt.
37 Ba ndi wa ani wine sama ni mi cice imbu - ntan. Ini ta tie toki u wine sa ani yra mbu'a u wine ka kuhle, u imbu - ntan ni tie me.
Og ingen heller ny vin i gamle skinnsekker, for når vinen gjærer, blir sekkene sprengt og ødelagt, og vinen renner ut.
38 Amma wine sama ba suru ni mi mbu-ntan sama.
Nei, ny vin må fylles i nye sekker.
39 Indji wa'a so wine rji mi cice imbu-ntan ani son so don ani tre wine k'mo'a abi zan.
Men ingen som har drukket av den gamle vinen, har særlig lyst på den nye. Den gamle gylne årgangen er best, sier de.”
