Luke 22
1 Ba he inton u bredi wa ana sa na, a ti whewhre, wa ba you ndi ngan u za.
Nå nærmet påskehøytiden seg.
2 Bi ninkon bi tu du Irji, baba bi han be, ba susun da tre nitu bawu Yesu, ni ki basi klu sissri ba ndji.
Øversteprestene og de skriftlærde søkte fortsatt etter en måte å bli kvitt Jesus på. Men de ville drepe han i all hemmelighet, etter som de var redde for reaksjonen fra folket.
3 Ibrji a ri ni Yahuza Iskariyoti, iri ni mi mri koh ma tso.
Da for Satan inn i Judas Iskariot, han som var en av Jesu tolv disipler.
4 Yahuda a hi ninkon bi toh ndu Irji, biwa ba yah ndji kpatsri, wawu ni vu Yesu no ba.
Judas gikk til øversteprestene og offiserene ved tempelvakten for å diskutere hvordan han kunne overgi Jesus til dem.
5 U ba ngyiri ni wu, nda no nklen
De ble svært glade og tilbød ham en sum penger,
6 Wa kpa nyime, da wa nkon wa ani vu noba ni nton wa indji bana he na.
noe han straks aksepterte. Fra det øyeblikket av søkte han etter en anledning til å forråde Jesus.
7 Ivi u gah u za, naki ba ti gan u hay ikru wu ton yin.
Så kom den første dagen i påskehøytiden, den dagen da påskelammet skulle bli slaktet.
8 Yesu a ton Bitrus mba Yohana, da tre, Hi ndi mla bubu biri u ton yin, du ta ri.
Jesus sendte to av disiplene, Peter og Johannes, av sted og sa:”Gå og gjør i stand påskemåltidet, slik at vi kan spise det sammen.”
9 Ba mye, ni nsten wu son ki hi mla bubu ati?
”Hvor vil du at vi skal ordne det til?” spurte de.
10 A ka sah ni bawu, inde bi ri nimi gbu'a, bi tsra nio ndji a nji iriman. Hu hi ri nimi koh wa ani ri.
Han svarte:”Når dere kommer inn i Jerusalem, vil dere straks støte på en mann som bærer en vannkrukke på hodet. Følg etter ham til det huset der han går inn i.
11 Hla ni ndji u koh, ndi mala, tre mikoh bi tsri he ni ntsen, wa mi ribi ri ni mri koh mu?
Si til mannen som eier huset:’Vår Mester undrer seg på hvor det rommet er der han kan spise påskemåltidet sammen med disiplene sine.’
12 Ani tsro yi kikle ko u koshu, wa ba mla ti ye bika mla ti ni mun.
Da vil mannen ta dere med opp en trapp til et stort rom der det allerede er dekket. Gjør i stand måltidet der.”
13 U ba hi da toh ikpe a he naki. Baka mla bubu u tan bredi wa ana sa na.
De gikk av sted og fant at alt var akkurat slik som Jesus hadde sagt, og de ordnet med påskemåltidet.
14 Da inton ati wa ka sun ni mri koh ma.
Da det seinere var tid for å spise påskemåltidet, slo Jesus og hans tolv disipler seg ned ved bordet.
15 Wa a hla ni bawu, mi you suron ndi mi tan bredi wa ana sa na ni yi, ri ni yah.
Han sa:”Jeg har lengtet så inderlig etter å få spise dette påskemåltidet med dere før mine lidelser begynner.
16 Naki mi hla yiwu, mi na la tan bredi ni yi na, se ba mla wu ti ni koh Irji.
For jeg sier dere at nå kommer jeg ikke til å spise det før vi skal feire den fullkomne påsken i Guds nye verden.”
17 Yesu ban gbaju'a da ngyiri nda tre kpa wayi, gaa ni kpambi.
Han tok et beger vin, og da han hadde takket Gud for vinen, sa han:”Ta dette og del det mellom dere.
18 Naki mi si hla yiwu mi na la so mma klo kunkro na, se koh Irji ye.
Jeg forsikrer dere at fra og med nå skal jeg ikke drikke vin igjen, før Gud regjerer i sin nye verden.”
19 A ban bredi'a nda ngyiri, nda mere no ba nda tre wayi yi nma kpa mu, wa ba no don biyi, bita ti nayi ndi ta ri mre mu.
Etter dette tok han et brød, og da han hadde takket Gud for det, brøt han det i biter og ga det til disiplene og sa:”Dette er kroppen min som skal bli ofret for dere. Dette måltid skal feires til minne om min lidelse og død.”
20 A ban gbaju'a ni kogon bredi, iwa yi a si sa tre'a, a yi mu wa ba kahle don biyi.
Etter måltidet tok han på samme måten begeret med vinen og sa:”Dette beger er den nye pakten mellom Gud og menneskene, en pakt som blir inngått ved at blodet mitt blir ofret for dere.
21 Bi ka mla yah indji wa ani vu noba, a he nime ni tu tebru.
Men her ved bordet finnes en mann som kommer til å forråde meg, og det til tross for at han spiser sammen med meg.
22 Naki Ivren Ndji hi gbigbi na ba tre, Iyah ndi kima wa ani vu noba.
For jeg, Menneskesønnen, må dø. Det er en del av Guds plan. Men ulykken vil ramme det mennesket som forråder meg!”
23 Baka lunde nda ni mye kpa mba, ahi nha ni mi mbu wa ani tie kpe mba.
Da begynte disiplene å spørre hverandre om hvem i all verden som kunne finne på noe slikt.
24 Ba lu si sen nyu ni kpa mba, nitu ninkon u shu.
Etter en stund gikk disiplene i stedet over til å diskutere hvem av dem som var å anse som den største.
25 A hla ni bawu, bi tu chu baba ndji biwa bana toh Irji na, ba tsro gbengblen mba, bari ba he ni gbengblen nitu mba, ba you ba ndi bi mulki ni daraja.
Da sa Jesus:”I denne verden opptrer konger og makthavere som tyranner, og vil på toppen av det hele bli hyllet som’folkets beskytter’!
26 Du na he naki ni yi na, naki du ndji wa a ninkonni yi du he na vivren tsitsa, indji wa a zan yi ka he na u tindu.
Men slik må det ikke være blant dere. Den av dere som vil være den største, skal være minst av alle. Den som vil være leder, skal være de andre sin tjener.
27 A hi nha a hi ninkon, wa a sun ni tebru, ko a wa a si tie ndu'a? Ana wa a sun nitu tebru na? Naki me na ndji u tie ndu ni mi mbi.
I denne verden blir den som spiser ved bordet, regnet som større enn den som tjener ved bordet. Men følg mitt eksempel. Jeg er som en tjener blant dere.
28 Naki biyi bi he ni mie ni mi tsra
Men en dag skal dere som har vært trofaste mot meg i disse fryktelige dagene, få den samme kongelige makten av meg som jeg har fått av min Far i himmelen.
29 Mi no yi mulki na wa Tie mu a ne.
30 Bi ri ndi so ni tebru u mulki, bi sun ni koh mu, ndi ta blatre ni lbe tso u Israila.
Da skal dere få spise og drikke ved mitt bord i den nye verden. Dere skal få sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.
31 Siman, Siman, mla zren me tie, ibrji a wa inton wa ani yre u na alkama.
Simon, min venn, Satan har krevd å få teste dere for å se om troen er ekte hos dere.
32 Naki ba si bre ni wu, du you suron me du na joku na, inde wu kma ye wu ka tre trre ndindi ma wa ani no mri vayi me gbengblen.
Jeg har bedt for deg at du ikke fullstendig skal miste troen. Når du har angret og vendt om til meg igjen, da skal du styrke troen hos brødrene dine.”
33 Bitrus a hla wu Bachi mi he ni mereu hu hi ni brusuna mba kyu.
Simon Peter svarte:”Herre, jeg er beredt til både å gå i fengsel og å dø for deg.”
34 Yesu ka sa ni wu ni hla wu Bitrus, kafi du gba tbu luwa nkpu tra u kpatron ndi wu na toh me na.
Jesus sa:”Peter, jeg sier deg, før hanen rekker å gale i morgen tidlig, kommer du tre ganger til å fornekte at du kjenner meg.”
35 Yesu ka hla ni bawu, inton wa mi ton yi hama ni bu ko go ple, ko lagban zah, ibi ka wa kpie hama? U baka trre ndi a'a.
Jesus spurte:”Da jeg sendte dere ut og dere verken hadde penger, bagasje eller ekstra klær med dere, manglet dere da noe?””Nei, ingenting”, svarte de.
36 Ama zizan'a, i wa a he ni mbu ka ban ni igople. Ndji wa ana he ni inji ngban na, ka ban klon ma le nd le ri.
”Men nå”, sa han,”skal dere ta med dere både penger og bagasje. Dersom dere ikke har noe sverd, da må dere selge klærne og kjøp et.
37 Naki mi hla yiwu, ikpie wa ba nha nitu mu ani he naki, ba bla you na bi la tre, ikpei wa ba tre ni tumu a he naki.
For jeg forsikrer dere at disse ordene i Skriften vil bli virkelighet ved det som skjer med meg:’Han ble regnet som en forbryter’. Ja, alt som Gud har forutsagt om meg, vil nå bli sluttført.”
38 U ba tre, “Bachi, iyah, ngye inji ngban hari, wa a tre da tsra nu
”Herre”, svarte de,”vi har to sverd.””Det rekker”, sa Jesus.
39 Da ba ri la u yalu kle, Yesu a hi na ani tie chachuu hi ni ngbulu Zaitun, se mri koh ma ba hu.
Jesus dro fra byen sammen med disiplene og gikk som vanlig til Oljeberget.
40 Da baka kai niki, waka hla bawu, ta bre Irji don du yi ri ni mi lah tre na.
Der sa han til dem:”Be til Far i himmelen slik at fristelsene ikke vinner seier over dere.”
41 A kaba don da ch'bi, nda kukyu ngbarju nda bre,
Selv gikk han et lite stykke lenger bort og falt på kne og ba:
42 Nda tre, Bachi, inde wu kpa nyime wu ka ban gbarju i rju ni mu.
”Far i himmelen, om det er mulig, da la meg slippe de lidelsene som venter, men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
43 Se Maleka ni shu ye niwu nda no gbengblen suron.
En engel fra himmelen viste seg og ga ham ny kraft.
44 Ahe nimi iyah kpukpo me, a you ni bre, hra ikrji ma ni grji na gble yi.
Angsten tiltok, og han ba så intensivt at svetten hans falt tung til jorden som dråper av blod.
45 A lunde ni bre ma, da ye ni mri koh, da ye toh ba basi kruna don ani lo ba suron.
Til slutt reiste han seg og gikk tilbake til disiplene og oppdaget at de hadde sovnet utmattet av sorg.
46 Wa a mye ba a ngye sa bi si kruna? Lunde ndi bre du yina ri ni yah na.
Da sa han:”Hvordan kan dere sove nå! Reis dere og be om at fristelsene ikke må vinne seier over dere.”
47 A he ni mi tre, se ga gbugbu ndji ba ye baba Yahuda iri ni mi mri koh ma tso'a, nda ye whewhrre ni Yesu nda hlan vu.
Mens Jesus fortsatt, snakket kom en stor flokk menn ledet av Judas, en av de tolv nærmeste disiplene, for å lete etter Jesus. Judas gikk fram til Jesus for å gi ham et velkomstkyss.
48 Ni ki Yesu ka tre, Yahuda, wu ban Vren Ndji no ni hlan vu?
Men Jesus sa:”Judas, hvordan kan du forråde meg, Menneskesønnen, med et kyss?”
49 U biwa ba krju Yesu you ni tsutsu, ba toh ikpie wa si zren, nda tre, Bachi ki tsen ni inji ngba?
Da de andre disiplene forsto hva som holdt på å skje, spurte de:”Herre, skal vi forsvare oss? Vi har jo våre sverd!”
50 Iri ni mi mri koh ma a chu nji nda yba iton ninkon bi nha be u woh ko ri.
Og en av dem slo til mot øverstepresten sin tjener og hogg det høyre øret av ham.
51 U Yesu ka tre, a tsra naki da taba iton nda wakar ni wu.”
Men Jesus sa:”Ikke noe mer vold!” Så rørte han ved øret til mannen og leget ham.
52 Yesu tre ni tie ndu ni koh Irji, ni bi gben ni koh Irji baba chiche ndji ba, wa ba you ni koh shishi bi rju na bi ye vu ndji u ybi, ni ba nji ngban ni kpala?
Jesus vendte seg til øversteprestene, offiserene ved tempelvakten og folkets ledere som hadde kommet dit for å fange ham, og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere var tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg?
53 Ni wa mi na he ni yi ni tra Irji, bina vu me na, zizan a nton mbi ni gbengblen u bu.
Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Dag etter dag var jeg sammen med dere der uten at dere rørte meg. Nå er det tid for dere til å handle, nå har mørkets makter fått fritt spillerom.”
54 Ba vu nda nji nda hi, ba nji hi ni koh ba, u Bitrus ka ta hu ni gbugban mu.
Da grep de Jesus og førte ham til øverstepresten sitt hus. Peter fulgte med på avstand.
55 Niki baka muh lu ni tsutsu ra, nda ku sun niki wawu mbawu, Bitrus a sun ni tsutsu mba.
Inne på gårdsplassen gjorde de opp en ild for å varme seg og satte seg rundt den. Peter slo seg ned midt iblant de andre.
56 Sei wa ri a toh a sun ni kpan lu'a, nda you shishi ni wu, nda tre ndji yi ba he mbawu.”
En tjenestejente la merke til ham i lysskinnet og begynte å se nærmere på ham. Til slutt sa hun:”Denne mannen var også sammen med Jesus!”
57 U Bitrus a kpa tron, nda tre iwa mi na toh na.”
Peter protesterte og sa:”Nei, jeg kjenner ikke den mannen.”
58 Vi toh fi me yi, u ndji ri ka toh nda tre, wu mewu he ni mi mba. Bitrus tre ndi, “Ana me na.”
Etter en stund fikk en annen øye på ham og sa:”Du er jo også en av dem!””Nei, det er jeg ikke”, svarte Peter.
59 Intonri hi, i ndji ri a kama nda la tre, njanji ndji yi ahe ni wu, a vren Galili.
Omtrent en time seinere var det en tredje som påsto:”Jeg er sikker på at denne fyren er en av disiplene til Jesus, han er jo fra Galilea.”
60 Bitrus a tre, ndi mi na toh kpie wa asi tre na, nda asi he ni mi tre u gbah lu tbi.
Men Peter sa:”Hva prater du om? Jeg forstår ikke hva du mener.” Akkurat som han sa dette, gol hanen.
61 A kma u Bachi ka yah Bitrus. Se Bitrus ka ri mre ikpie wa Bachi tre'a, se a hla niwu, kafi du gbah du tbi luwa, u kpa tron nkpu tra ndi wu wu na toh me na.
I samme øyeblikk vendte Herren Jesus seg om og så på Peter. Plutselig kom Peter til å huske hva Herren hadde sagt til ham:”Før hanen galer i morgen tidlig, skal du fornekte meg tre ganger.”
62 Da Bitrus rju nda yi u'lo suron.
Han gikk ut fra gårdsplassen og gråt i dyp fortvilelse.
63 Se ndji bi wa ba troh baba Yesu ba ka zah wu da tsi me.
Mennene som holdt vakt over Jesus, begynte nå å håne ham. De satte bind for øyne hans, slo ham og sa:”Vis oss at du er en profet! Avslør ved Guds hjelp hvem som slo deg.”
64 Da baka kawu shishi, nda mye hla tawu a nha wru'u?
65 Ba ka tre trre u nanye, ni meme tre ni Yesu.
De forulempet ham på det verste.
66 Da imble kpan u chiche ndji baka ka bi baba bi toh ndu Irji, baba bi nha lbe se da nji'u hi ni bi tuchu, baba bi ninkon bari.
Tidlig neste morgen samlet Det jødiske rådet seg, det vil si folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde. De hentet Jesus og stilte ham for rådet,
67 Da tre hla ni tawu a wuyi wu Almasihu'a” wa a hla ni bawu ko mi hla yiwu, bina kpanyime na,
og spurte ham:”Er du Messias, den lovede kongen? Si oss som det er!” Han svarte:”Dersom jeg sier ja, da vil dere ikke tro meg.
68 Inde mi ye yi, bi na kasa ni muh na.
Og om jeg begynner å spørre dere om noe, da vil dere ikke svare meg.
69 Aman ni ko shishi, Ivren Indji ni sun ni woh ko ri u gbengblen Irji.
Men fra nå av kommer jeg, Menneskesønnen, til å sitte på Guds høyre side og regjere sammen med ham som har all makt.”
70 Ba ka tre, u u” Vren Irji? Se Yesu ka kasa ni bawu ikpie wa bi tre a me yi.
Opprørt skrek alle sammen:”Påstår du altså at du er Guds sønn?” Jesus svarte:”Det er dere selv som kaller meg det.”
71 Ba tre don ngye ki si wa shaida? Kita ni tu mbu ki woh ni nyu ma.”
Da skrek de igjen:”Vi trenger så visst ingen flere vitner. Nå har vi hørt ham selv si det.”
