Luke 14

1 Ni vi u chachu sati ri, wa a ri ni koh bi ninkon Farisawa ri du rhi biri, ndji ba sru shishi ni wu.

En hviledag var Jesus bedt hjem på mat til en fariseer som var medlem i Det jødiske rådet. De fulgte nøye med ham.

2 se ga ndi “U” lilo huk kpa.

Det var nemlig en mann der som led av alvorlig hevelse i kroppen. Plutselig stilte mannen seg foran Jesus.

3 Yesu ya da mye bihan vuvu baba Farisawa, abi du ba chu lilo rju ni chachu sati ko an an?

Jesus vendte seg da til fariseerne og de skriftlærde og spurte:”Tillater Moseloven å helbrede noen på hviledagen?”

4 U ba sun ngbangbi, Yesu ka vu ni wo lunde da chu lilo rju niwu, da du hi kpama.

Men de nektet å svare. Da rørte Jesus ved den syke mannen og helbredet ham og lot ham gå.

5 Yesu mye ba, ahi nha ni mi-mbi, inde vren ma, ko napron ma aku ni juju ni chachu sati, wa ana chu na?

Så sa han:”Hva gjør dere selv på hviledagen? Dersom noen av dere har et barn eller kanskje en okse som ramler i en brønn, drar dere ikke da straks opp den som falt i brønnen? Ja, selv om det skulle være på en hviledag!”

6 Bana kasa niwu na.

Dette kunne de ikke svare noe på.

7 Da Yesu si ya ba da toh bi wa ba you ba ye, ba wa bubu sun bi ni koh, watre kayiyi, nda tre.

Da Jesus så at gjestene forsøkte å sikre seg plassene nærmest vertskapet mens de tok plass ved bordet, ga han dette rådet:

8 Inde ba you hi ni bubu gan u gran na kuson ni bubu bi ninkon na, ani yiwu ba you ndi wa a zawu.

”Dersom du blir invitert til bryllup, bør du ikke streve etter å få de fremste plassene. Det kan jo komme noen som er mer ansett enn du,

9 Inde ndji wa a you yi ha bi, aye, a ni tre no bubu sun me, “u shan ni ti'u, u” wu kma hi ni bubu bi kalachu.

og da vil verten si:’Kan du være så snill og overlate plassen din til denne gjesten.’ Da må du sjenert lete opp en plass lengst nede ved festbordet.

10 Inde ndji wa a you, a tre kpamu hon ye ni wayi, nakima, u ndji ba, ba no ninkoh, bana kpa wu tsri na. biwa bi son baba ni tebru'a.

Gjør i stedet slik som dette. Velg en plass lengst nede. Når da verten kommer og ser deg, vil han kanskje si:’Min venn, det finnes en bedre plass her framme til deg!’ Da kommer du til å bli æret i alle gjestenes påsyn.

11 Indji wa a nzu tuma, baka ka tuma grji, wu wa u katu me grji, ba nzutu me hi shu.

For den som opphøyer seg selv, vil bli ydmyket. Den som derimot ydmyker seg selv, vil bli opphøyd.”

12 Yesu hla ni ndji wa you ye, inde wu ta ni yo ndji ye ri biri, ko ni gan, u ka na yo kpukpan me na, ko mri vary me na, ko malan me na, ko bi kutra kahlan mena bi nklen na, baba me ba you ngame, wandi ba njiye niwu.

Så vendte Jesus seg til fariseeren som hadde invitert ham, og sa:”Når du innbyr til fest, skal du ikke bare be vennene dine eller søsken eller slektninger eller rike naboer, for da blir din eneste belønning at de inviterer deg tilbake.

13 Ba tie lulu yo don bana ban ni wu na,

Nei, invitere i stedet dem som er fattige og handikappet, lamme og blinde.

14 inde wu yo ndji ye ni gan me, u ka yo bi kalanchu, ni bi wa bana he ni gbengblen na, ni bi kple zah, ni bi fie, ba tie lulu you don bana he ni kpe wa ba han wu na. Don ba tie lulu yo ni chachu wu lunde bi kinklan suron.

Etter som de ikke kan invitere deg tilbake, vil Gud lønne deg for det du gjorde, den dagen han vekker opp de døde og belønner dem som fulgte hans vilje.”

15 Da indji ri wa a son ni tie bru ni Yesu awoh tre a, nda tre, ba tie lulu yo ni ndji wa ani rhi biri ni koh Irji.

En mann som satt ved bordet og hørte dette, sa:”Lykkelig er den som får komme til festen i Guds nye verden.”

16 Yesu woh da tre ndi ndji ri atie gan rigra ma nda yo ndji gbugbu-u.

Jesus svarte med en fortelling. Han sa:”En mann ordnet en stor fest og innbød mange gjester.

17 Da inton wu gan a tie, wa a ton ivren koh ma du hi hla ni bawu du ba ye, biri a we ye.

Da tiden for festen var inne, sendte han av sted tjenerne sine til dem som var innbudt, for å si:’Alt er klart, velkommen til festen.’

18 Wa wu bawu, bana yena, u mumla a tre ndi wawu le rju, wawu ni bi toh wru hle ni mu.

Men alle kom med unnskyldninger. En sa:’Jeg har nettopp kjøpt en gård og må gå for å inspisere den. Tilgi at jeg ikke kan komme!’

19 U na tre wawu le lando bi zran ton, mi yi tsra ba toh, mi bre wu, du wru hle ni mu.

En annen sa:’Det går dessverre ikke. Jeg har nettopp kjøpt fem par okser og vil gjerne se hva de duger til.’

20 U tra a tre ndi wawu gran wa, naki mina ye na.

En tredje ba om unnskyldning og sa:’Jeg har nettopp giftet meg. Du forstår sikkert at jeg ikke kan komme.’

21 Da vren koh aye hla ni ti-koh ma ikpe biyi, u ti koh ma ka tie nfu, nda hla ni vren koh ma du hi gbagbla ninkon bi gbu i, ni kosan gbu, nda yo biwa bana he ni gbengblen na, ni bi chiche, ni bi fie baba bi kple zah.

Da tjenerne etter en stund kom tilbake og fortalte det de hadde sagt, ble herren hans sint og ga befaling om at han straks skulle gå ut på alle gatene og smugene i hele byen og hente dem som var fattige og handikappet, blinde og lamme.

22 Vren koh a tre, iti koh, ikpie wa u tre a kle hra zizan bubu a na shu na.

Tjenerne kom tilbake og sa:’Herre, vi har gjort som du ga befaling om, men fortsatt finnes det plasser igjen.’

23 Se ndji u koh ka hla ni vre koh ma hi nikoh ni kosan gbu ndi yo gbugbu ndji du ba ye du koh mu shu.

Da sa mannen til tjenerne sine:’Gå ut over alt på veiene og stiene der dere oppfordrer alle til å komme, slik at huset mitt kan bli fullt.

24 Mi hla ni yiwu, biwa mi you ba ni mumla ba na ye kpe ni iye u muna

Jeg sier er at ingen av dem som jeg første gangen innbød, skal få være med på festen.’”

25 Basi zren ndji gbugbu basi hu, wa hla ni bawu,

Jesus var omgitt av et stort antall mennesker, og han vendte seg mot dem og sa:

26 Du ndji wa ani ye nime, ndana kama ni tima na, mba iyima, ni iwa ma na, ni mri ma, ni mri vayi ma, mri lon baba mri mba ba, hra ni dri ma na, ana ya zama vren koh muna.

”Den som kommer til meg, må elske meg mer enn noen andre, mer enn foreldre, kone eller mann, barn og søsken, ja, til og med mer enn selve livet, ellers kan han ikke være disippelen min.

27 Indji wa ana he ni suron u ban giciye nda ye hu me na, ana ya son u vren koh mu na.

Den som ikke følger mitt eksempel og er beredt til å dø, kan ikke være disippelen min.

28 Ahi nha nimi mbi wa ani son be koh wu shu, nda na bla inklen wa ahe ni wu, ko ani tsra u, u me koh, ko ana tsra na.

Dere må kalkulere hva det koster. La meg forklare dette med et bilde: Om noen av dere vil bygge et tårn, vil han ikke da først sette seg ned og regne ut om han har nok penger til å fullføre bygget?

29 Inde a zi nchi koh'a, kana kle meh na, u biwa ba meh baba ba ka nza'u,

Jo, selvfølgelig, ellers vil han kanskje ikke komme lenger enn til grunnmuren, og da blir han ledd ut av alle.

30 Ba ta tre toh ndji ani son meh koh, ana ya meh kle na.

’Se på denne mannen’, vil folk si med et hånflir:’Han begynte å bygge, men pengene tok slutt før han var ferdig!’

31 A chu rime ani hi taku ni chu ri nda na son nda bla bi taku ma toh ni mumla, ko soja ma bi gbengblen ba kai dubu wulon wa ani ya kbu tu ni chu rima mu wa a he ni bi gbengblen dubu shirin.

Tenk også på dette bilde: En konge planla å dra ut i krig mot en annen konge. Setter han seg ikke først ned og overveier om hæren hans på 10 000 mann er sterk nok til å beseire den fienden som kommer imot ham med 20 000 mann?

32 To inde an ya na, ka wa sun si ni chu rima.

Viser det seg å være umulig, sender han i stedet ut forhandlere for å be om fred, mens fiendens hær fortsatt er langt unna.

33 Naki ba ndi wa ni mibi wandi ana ka kpe wa a he ni chu wo na, da ani ya k'ma tie vren koh mu.

Ingen kan altså bli disiplene mine, dersom de ikke er beredt til å gi opp alt de eier, for min skyld.

34 Ima a kpie ndindima, inde imma a sa ba mla tie ni ni ngyen?

Den som er beredt til å følge meg, samme hva det enn vil koste, han blir som saltet som bevarer verden fra forråtnelse. Men til hvilken nytte er salt dersom det mister sin kraft? Kan da noen få det til å bli salt igjen?

35 Ana labi gana, sei baka ka hlega, ka kma tie toki ni meme, ndji wa ahe ni ton ka wo.

Nei, det duger ikke verken til forbedring av jorden eller til å bli kastet på gjødselhaugen. Det må fjernes helt. Lytt nøye og forsøk å forstå!”