Yohana 1
1 ni mumla itre a he u tre he ni ba chi u tre a hi bachi
Ved tidenes begynnelse var allerede Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.
2 iwayi a he rji ni mumla ni bachi
Han var hos Gud allerede ved tidenes begynnelse.
3 koge ba tie ni wa wuti ba na tie kpe ri na sei ni wawuyi
Gud lot ham skape alt som finnes til. Det finnes ikke noe som ikke har blitt skapt av ham.
4 ni uahi nou ivri he u viri a ka tie ipan ni indi wawu
Alt liv kommer fra ham, og livet hans er lyset for menneskene.
5 ipan a lan ni mi bwu i bwu na ka ipan na
Hans lys skinner i mørket, og mørket kan aldri slokke det.
6 indi ri he wa bachi ton ndu wa ba yo di yahaya
Gud sendte døperen Johannes
7 aye toh na hla tre ikpan ni ndu indi wawu kpa yenme ni tu ma
for å fortelle om lyset, slik at alle kunne begynne å tro på grunn av budskapet hans.
8 a na yahaya ahi kpan na ama ndu ye toh kpan na hla
Johannes var ikke lyset. Han var bare den som skulle gjøre lyset kjent.
9 ikpan i njanji wa a no kpan ni indi wawu ani ye ni gbungbula
Det sanne lyset, han som er hele menneskehetens lys, skulle nå komme inn i verden.
10 a he ni gbungbulu yi ba mei gbungbulu ni tuma indi bi gbungbulu bana toh na
Men til tross for at Gud hadde betrodd ham å skape verden, så kjente ikke verden ham igjen da han kom.
11 aye ni bama u bima bana kpaa na
Ikke en gang i hans eget land og blant hans eget folk tok de imot ham.
12 abi wa ba kpa na kpayenme ni indi ma abiki migen ano ba ikon ndu ba yo ba tie imiri rji
Men alle de som tok imot ham, ga han retten til å bli Guds barn. Ja, alle som tror på ham, får den samme retten.
13 wa ba na grji ni kon irji u yina ana nitie u kpa na ana tie u ndi na a hi tie rji
De blir født på nytt, men ikke gjennom noen fysisk fødsel som et resultat av menneskelige følelser og handlinger. Nei, de blir født av Gud selv.
14 ilan tre ka tie nma kpa na son mi mi buu wa aye rji ni irji na sh ni iko ni njaji
Og Ordet ble menneske og levde blant oss her på jorden. Vi så hans herlighet, den herlighet som den eneste Sønnen har fått fra sin Far i himmelen. Gjennom Sønnen har vi lært å kjenne Far i himmelen og hans kjærlighet og tilgivelse.
15 yahaya a hla ni tu ma da ni yo indi kpan kpan me nanihla ahe wayi i mi tre indi wa ani ye ni kogon mu a za me a he ri mi ka ye
Døperen Johannes talte om Sønnen og ropte til folket:”Det var ham jeg talte om da jeg sa:’Han som kommer etter meg, betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’”
16 ni tsara ma yi kikpa alheri ni tu alheri
Ja, han var fylt av kjærlighet og tilgivelse, og gang på gang har vi fått oppleve hans godhet mot oss.
17 doka tre yi ye rji ni musa alheri ni njaji baye rji nikonyesu Amasihu
Moses ga oss loven. Det er ved Jesus Kristus, den lovede kongen, som vi har lært å kjenne Gud og hans kjærlighet og tilgivelse.
18 ba iton wa idiori taba sa shishi ni irji indi wa ahi wawu yi kangrjima a hi nji iwa a kuyer ni kbu bachi rji wawuyi tsro u
Ingen har noen gang sett Gud, men hans eneste Sønn, som selv er Gud og er nær Far i himmelen, han har vist oss hvem han er.
19 yahudawa ba lude ton ba ni firistici ni lawiyawa he niwu ni ni tu ba son miyen ahi wu nhan?
De religiøse lederne sendte prester og tempeltjenere fra Jerusalem for å spørre døperen Johannes om han var Messias, den lovede kongen. Johannes forklarte åpent og ærlig:”Nei, jeg er ikke Messias.”
20 wa nhla ni bawu gerger ana kpa tron na wa si sa bawu adie ana imeyi me Almasihu na
21 u ba miyen a hi wu nahn? ahi wu yi iliya? iwa tisan ana mena u tra ahi wuyi wu anabi? wa ti san aa
”Hvem er du da?” spurte de.”Er du Elia?””Nei”, svarte han.”Er du profeten som skulle komme og holde fram Guds budskap?””Nei”, svarte han.
22 ba miyenu a hi wu nha ki son ki hi hla ni biwa ba ton ta? u hla ta wu di geri ni tu me?
Da sa de:”Fortell oss hvem du er! Noe svar må vi kunne gi til dem som har sendt oss. Hva sier du om deg selv?”
23 wa hla mi lantre wa a bi tie ni kon irji nawa wandi anabi ishaya hla a
Johannes svarte ved å sitere det Gud har sagt om ham ved profeten Jesaja. Han sa:”Jeg er en stemme som roper i ørkenen:’Gjør veien rett for Herren!’”
24 bandi waba ton ba rji tarisawa ba he niba u ba miyen andi
De som var blitt sendt ut av fariseerne,
25 u ge mba sa u yin btsima ise una Almasihuna u na iliyana ko annabin?
spurte ham:”Hvorfor døper du folk dersom du verken er Messias eller Elia eller den profeten som Gud skulle sende?”
26 yahaya se tre a bawu andi mi yi batsima ni ma indi ri k rli ni mibi wa bina toh na
Johannes svarte:”Jeg døper dere med vann, men midt iblant dere står en som dere ikke kjenner.
27 wawu yi ni ye ni kogon wa rjirji lagban ma nii kuyiron wa mi siwua
Han er den som kommer etter meg, og han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å knytte opp remmene på sandalene hans.”
28 kpi biyi ni Bethany u ngbala rima u Jordan wa Yahaya a sia ti batisma mble
Dette skjedde i Betania, en by på den andre siden av elven Jordan der Johannes døpte.
29 ni bele ni virima yahaya toh yesu niwa natre yamba ige vreb nkrju irji iwa aban lah tre gbungbulua
Neste dag fikk døperen Johannes se Jesus komme mot seg, og han sa:”Der er Guds lam, han som tar bort synden hos menneskene.
30 iwayi ahi iwa mi bla ni yiwu ndi ndi wa asiye a zanme ahe guci nimu
Det var om ham jeg talte da jeg sa:’Etter meg kommer en som betyr mer enn jeg, for han var til før jeg ble til.’
31 mina toh na ama bana hla tsre ilawa ye miye ni yi batisma ni ma
Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men jeg er kommet for å døpe med vann, slik at Israels folk skal se hvem han er.”
32 yahaya shedai andi mi toh ruhu asi grji na ingyu da ye niwu nituma
Johannes fortalte:”Jeg så Guds Ånd komme ned fra himmelen som en due og bli over han.
33 mina gani niwu na indi wa a tih me miyi batsima ni mima a hla nimu ko ahi nhan u toh ruhu a grji kuson niwu nituma ahi wawu yi a yin batisna ni ruhu u nja ji
Jeg visste ikke på forhånd hvem han var, men da Gud sendte meg for å døpe med vann, sa han til meg:’Når du ser Ånden komme ned og bli over en person, da vet du at han er den som døper med min Hellige Ånd.’
34 mitoh ni sheda ahi wawuyi vrena rji
Jeg så at dette skjedde, og derfor kan jeg vitne om at han er Guds sønn.”
35 kan vi nibela u ha ma u yahaya a kri ni hari ni mi almajeran ma
Dagen etter sto døperen Johannes der igjen med to av disiplene.
36 u ba toh yesu a ka vuyaba ni hi u yahaya atre toh ba inge vren krju irji
Da Jesus kom gående forbi så Johannes på han og sa:”Der er Guds lam!”
37 u almajeran ma hari bawo naki da luwu yesu
De to disiplene til Johannes hørte dette og begynte å følge etter Jesus.
38 u yesu kban ya da toh basiwu u wa a miye a ge bi son? u ba yo rabbi andi lu soro ni tseyi
Jesus vendte seg om og så at de fulgte etter ham, og han spurte:”Er det noe dere vil?” De svarte:”Rabbi, som betyr mester, hvor bor du?”
39 a hla bawu ye ni ye toh ubaye na ye toh bubu wa ani son u ba ka kuson niwu che chuku ni karfi wollon
Jesus sa:”Kom, bli med meg og se.” De gikk med ham til det stedet der han bodde. Klokken var rundt fire på ettermiddagen da de fulgte med, og de ble hos ham til kvelden.
40 iri ni miba biwa ba wo tre yahaya hi androwus vayi siman Bitrus
Den ene av de to som hadde hørt det Johannes sa, og seinere fulgt etter Jesus, var Andreas, Simon Peter sin bror.
41 a lude da wa vayi ma simanna hla niwu ki ka toh Almasihu
Det første Andreas etterpå gjorde var å lete opp sin bror Simon. Da han fant ham, sa han:”Vi har funnet Messias, den lovede kongen”. Messias betyr den som er salvet.
42 a nji ye ni yesu yesu ya da tre ahi wuyi u siman ivren yahaya? ba yo di kefas
Han tok med seg broren til Jesus. Jesus så på Simon og sa:”Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal få navnet Peter, som betyr klippen.”
43 ni vikima wa yesu luni shirin u kugon hi nigalili u waka toh filibus da hla niwu luhume
Dagen etterpå tenkte Jesus å gå til Galilea. Da møtte han Filip og sa til han:”Kom og bli min disippel.”
44 Filibus ivren i jiji baitsida gbu ba andrawus ni bitrus
Filip var fra Betsaida, som var Andreas og Peter sin hjemby.
45 filibus ka same ni nata na ilu da hla niwu ki same niwu wa musa a nhan yo nimi attaura ni annabawa yesu ivren yusufu ba nazarat
Filip gikk for å lete opp Natanael og sa til ham:”Vi har funnet den mannen som Moseloven og profetene skriver om. Han heter Jesus og er sønn til Josef fra Nasaret.”
46 natan ilu a hla niwu ba ya na fe kperi u ndi ndi ma ni Nazarat? filibus tre ye ni ye toh
”Nasaret!” utbrøt Natanael.”Kan det komme noe godt fra Nasaret?””Kom og undersøk selv”, svarte Filip.
47 u yesu a toh matana ilu si ye niwa u wa tre tre nituma toh ba isra ilyi wa ana mirtan indi na he niwuana
Da Jesus så Natanael nærme seg, sa han:”Se der, her kommer en ærlig og oppriktig mann, en ekte israelitt.”
48 natana u lu miyen u tie ni he mba ni toh me? u yesu a hla niwu mi toh ri u filibus yo u niwa a son ni chin mbuwa
”Hvordan kan du kjenne meg?” undret Natanael. Jesus svarte:”Jeg så deg under fikentreet før Filip fant deg.”
49 natana ilu yo ni rabbi u vren irji u chu israila ko
Da utbrøt Natanael:”Mester, du er Guds sønn, Israels konge!”
50 yesu tre ni wa ni hla ndi me toh u ni chin mbuwa a kpayenme? u toh kpii wa ba nawayi babran
Jesus sa til ham:”Tror du dette bare fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet? Du kommer til å få større bevis enn som så.
51 na hla njajimu njaji misi hla niwu utoh shulu bwu kri wuho malaku irjii ba si hon nani grji nitu vren indi
Jeg forsikrer at dere skal få se himmelen åpen og Guds engler stige ned og stige opp over meg, Menneskesønnen.”
