Matiwos Dooshishiyo 26
1 Iyesus jam daniyo daniy b́k'rtsok'on b́ danifwotssh hank'o bíeti,
Da Jesus hadde avsluttet denne talen, sa han til disiplene:
2 «Git aawoniyere okoon fazigi baaliyo b́wotitwok'o danfte, Ash na'onwere jitewosh besheyarr imetwe.»
”Som dere vet, begynner påskehøytiden om to dager. Da skal jeg, Menneskesønnen, bli utlevert og spikret fast til et kors.”
3 Manoor kahni naashwotsnat ashuwotsitse eenashwots kahni naashi naasho K'eyaf múúlotse kakwebowtsi.
I mens samlet øversteprestene og folkets ledere seg i palasset til øverstepresten Kaifas
4 Manoknowere Iyesusi málon deshde boúd'itwok'o mál bok'ri.
for å diskutere hvordan de i hemmelighet kunne arrestere Jesus og drepe han.
5 Ernmó, «Ashuwots dagotse fayo b́tuurawok'o baaliy aawon wotk'aye» boeti.
”Men”, sa de til hverandre,”ikke under selve påskehøytiden, for da kan det lede til oppløp og demonstrasjoner.”
6 Iyesusmó, Bitaniyi datsatse een shodets teshtso Sim'on mootsna b́tesh.
Jesus var en dag i Betania for å hilse på Simon, som før hadde vært spedalsk.
7 Manoknowere Iyesus mishi maratse b́befere mááts ikú b́k'awntso ayidek' shaaw wotts shitúwo bín s'eents albast'rosiya eteets shútson dozets b́lk'at'iyo dek'at b́ maants bt'iini, shitú manowere b́tokats b kuut'i.
Mens de satt sammen og spiste, kom en kvinne bort til Jesus med en flaske kostbar olje, som hun helte over hodet hans.
8 B́danifwots man bek't fayat hank'o boeti, «Shitúwan eegishe hank'o datsmec'ron b́ t'afiri?
Disiplene ble opprørt og sa:”Hvilket sløseri med pengene! Oljen er jo verd en formue. Hun kunne heller ha solgt den og gitt pengene til de fattige!”
9 Shitúwan ay gizosh kemeyar t'owwotssh imo faleyank'e b́teshi!»
10 Iyesuswere hank'o boetirwok'o dank'rat boosh hank'o bíeti, «Máátsani eegoshe it kic'iri? Biye taash sheeng keewo k'alraniye,
Jesus merket hva de snakket om og sa:”Hvorfor kritiserer dere henne? Hun har gjort en god gjerning mot meg.
11 T'owwots úni aawo itoke bofa'oni, taamó jam aawo itnton hanoke beeratse.
De fattige kommer dere alltid til å ha iblant dere, men meg kommer dere ikke til å ha hos dere særlig lenge til.
12 Bi shitúwan tiats b kuut'o taan duukeyorish k'aniyoshee.
Ved å helle denne oljen over meg har hun forberedt begravelsen min.
13 Arikon itsh keewirwe dats jamatse doo shishiyan b́keewetsoke bi b k'altson bin gawetwok'o bjango keewetwe.»
Faktum er at over alt i verden der budskapet om meg blir gjort kjent, vil de også fortelle om dette som hun gjorde. På den måten vil alltid historien huske henne.”
14 Manoor tatse gitwotsitse ik wottso Keriyot dats asho Yhud, kahni naashwots maants amt,
Etter denne hendelsen gikk Judas Iskariot, en av Jesus sine tolv disipler, til øversteprestene
15 «Iyesusi itsh beshide'er ti imal taash eege it imeti?» bíet. Bowere shaash t'agaro bo imi.
og spurte:”Hvor mye vil dere betale meg dersom jeg overgir Jesus til dere?” Øversteprestene ga ham da 30 sølvmynter.
16 Manoori sa'aton dek' tuut Iyesusi beshide b́imet sheeng aawa b́ geefoni b́tesh.
Fra da av søkte Judas etter en passende anledning til å forråde Jesus.
17 Tush meyi baaliyots shints aawots b́ danifwots Iyesusok t'int «Fazig ba'aliyi kooc' misho aawoke neesh nok'aniytwok'owe ngeyi?» ett boaati.
På den første dagen i påskehøytiden kom disiplene og spurte Jesus:”Hvor vil du at vi skal ordne med påskemåltidet?”
18 Bíwere «Kitots itkindor it daatsit asho galok amr ‹Danifo tiaawo b́t'intsotse t danifwotsnton fazigi kooc'misho t meet nmootsnee etfe› erere» bíet.
Jesus svarte:”Gå inn i Jerusalem og let opp en spesiell mann og si til ham:’Vår Mester sier: Den tiden Gud har bestemt for meg, har nå kommet. Nå vil jeg spise påskemåltidet i ditt hus sammen med disiplene mine.’”
19 B́ danifwots Iyesus boosh bí ettsok'o bok'ali, fazigi kooc' misho bo k'aniyi.
Disiplene hans gjorde da som han hadde sagt, og ordnet med påskemåltidet der.
20 Datso b́iltsok'on Iyesus tatse git woshetswotsnton kooc' mishi marats beeb́dek'i.
Da kvelden kom, slo Jesus og disiplene hans seg ned ved bordet.
21 Bomafero Iyesus, «Arikoniye itsh t keewiri, ititsi ikoniye taan beshide imetwe» bí eti.
Mens de spiste, sa han:”Jeg skal si som sannheten er: En av dere kommer til å forråde meg.”
22 B́ danifwots b́ keewts manatse tuutson aydek't shiyanat ik ikon, doonzono, «Taa wotifta?» ett aato dek' botuwi.
Da ble de svært bedrøvet, og en etter en spurte de:”Det er vel ikke jeg, Herre?”
23 Ieyesuswere hank'o ett boosh bíaani, «Taan beshide imetwoniye taanton tohaat b́kishon sahaniyotse ito itdek'irwoniye.
Han svarte:”Den som dypper sitt brød i fatet sammen med meg, han er det.
24 Ash na'o b́ jangosh guut'etsok'on k'iritwe, ernmó Ash na'o beshide imet ashmansh indowe bína! ash man shuweraniye b́oorink'ee bísh k'anefe b́ teshi.»
For jeg, Menneskesønnen, må dø, akkurat som Gud har forutsagt i Skriften. Men ulykken skal ramme det menneske som forråder meg. Det hadde vært bedre for den personen om han aldri var blitt født.”
25 Bín beshide imetwo Yhudwere, «Danifono! taane k'uwa b́ wotiti?» bí eti. Iyesuswere, «Nee nittsok'oyiye» bíet.
Da spurte Judas, han som skulle forråde ham:”Mester, det er vel ikke meg du mener?” Jesus svarte:”Du har selv sagt det.”
26 Bo mafere Iyesus tushman k'a'údek't b́deeri, tiitsdek't b́ danifwotssh, «Nahere mooree han tmetsoniye» ett boosh bí'imi.
Mens de spiste, tok Jesus et brød, takket Gud for det, brøt det i biter, ga det til disiplene og sa:”Ta dette og spis, for dette er kroppen min.”
27 Wanc'mano k'aúdek'́t Ik'o údon b́ k'oniyakon hank'o ett boosh bí'imi, «It únets wanc'anitse úyeree,
Etterpå tok han et beger vin, takket Gud, ga begeret til dem og sa:”Drikk av dette alle sammen,
28 Han ay ash morro oorowe eti jangon taarewosh kuud'it t s'atsoniye.
for dette er blodet mitt, som bekrefter den nye pakten mellom Gud og mennesker. Mitt blod skal bli ofret slik at mange kan få tilgivelse for syndene sine.
29 Tnihi mengstotse weyni shwi fíís' hanedro itnton túshet aawo b́ borfetsosh haniye okoon woyni shuwanatse fíís'otse gitlo úyatse etirwe, »
Jeg forsikrer dere at fra og med nå av skal jeg ikke drikke vin igjen, før den dagen min Far i himmelen regjerer, og jeg drikker den nye vinen i hans kommende verden.”
30 Maniye il udi duubo duubt Debre zeyit guri abaats k'az bokeshi.
Da de til slutt hadde sunget lovsangen sammen, gikk de ut til Oljeberget.
31 Manoor Iyesus, b́ danifwotssh hanek'o bíeti, « ‹Jintso jot'etwee, mereer s'enwotsu bad'ni bowtsiti› ett guut'etsok'on t'uwanitse, it jametsanots taan k'ak'rar tiatse wos'etute.
Der sa Jesus til dem:”I natt kommer dere alle til å forlate meg, for Gud sier i Skriften:’Jeg skal drepe gjeteren, og sauene i flokken skal bli spredd.’
32 Ernmó k'ironiye t tuwiyako itiyere shino Galil datso maants ametuwe.»
Men når jeg har stått opp fra de døde, skal jeg gå foran dere til Galilea og treffe dere der.”
33 Manoor P'et'ros, «K'osh jametswots dab neen k'ay boamal taa b́ jamon neen k'ayk'rar woc'atse!» ett b́ keewi.
Peter innvendte og sa:”Selv om alle andre forlater deg, så skal aldri jeg gjøre det.”
34 Iyesuswere «Arikone neesh tietiri, hambets t'úwaanitse baako b́ k'adfetsosh keezoto taan haalitune» bíet.
Men Jesus sa til ham:”Jeg forsikrer deg, allerede før hanen rekker å gale i morgen tidlig, skal du tre ganger ha fornektet at du kjenner meg.”
35 P'et'rosmó, «K'ira wotiyalor nenetoni t k'iriti bako b́ jamon neen haaleratse!» bíet. Oorts b́danifwotswere mank'o boet.
Da sa Peter:”Om jeg så må dø med deg, skal jeg aldri fornekte deg!” Og alle de andre disiplene sa det samme.
36 Maniyere il Iyesus b́danifwotsnton Getesemaniy eteef beyokok bí ami, manok bobodtsok'on Iyesus b́ danifwotssh «Taa ekewok amr Ik'o t k'onfetsosh it hanoke betere» bíet.
Deretter gikk Jesus med disiplene til et sted som ble kalt Getsemane. Der sa han til dem:”Sett dere her mens jeg går et stykke bort og ber.”
37 Bínton P'et'rosnat Zebdiwos nana'a gitetswots b́ shutsatse dek't bíami, shiyanefetst kic'o dek't b́tuwi.
Han tok bare med seg Peter og Sebedeus sine to sønner, som het Jakob og Johannes. Jesus ble nå grepet av fortvilelse og dødsangst.
38 Hank'owere boosh bíeti «K'iro tborfetsosh shiyanwtsere, it hanoke betere, tantonwere kup'ore.»
Han sa til dem:”Jeg er nær ved å bryte sammen av fortvilelse. Bli her og våk sammen med meg.”
39 Boyere muk'i okaan wokat amt́, datsats b́baron gup' gup'dek't, hank'o ett Ik'o b́ k'oni, «Nihono! faleetkawotiyal gondbek'i wanc'an tiyatsere ok beshowe! ernmó nee nshuntsok'owa bako taa t shuntsok'o wotk'aye.»
Så gikk han litt lengre bort, kastet seg ned på jorden og ba:”Far i himmelen, om det er mulig, så la meg slippe de lidelsene som venter. Men la det bli som du vil, ikke som jeg vil.”
40 Maniyere il b́danif keezwotsok aanat b́ waatsok'on bok'eefere boon b́daatsi, mansh P'et'rossh hank'o bíeti, «Taanton dab ik sa'atush kup'at it tokrerawon beyo falratsteya?
Etter en tid gikk han tilbake til sine tre disipler og fant dem sovende. Da sa han til Peter:”Klarte dere ikke å holde dere våkne en eneste time for min skyld?
41 Fadewots it kindrawok'o kup'de'er Ik'o k'onwere, shayiro arikon k'andek'kee, meetsonmó maawke.»
Våk og be, så ikke fristelsene skal vinne seier over dere. Dere vil så gjerne, men menneskelig begrensning gjør det vanskelig for dere.”
42 Ando aani gitlo Iyesus wokdek't amt «T nihono! gondbek'i úshi wanc'an t úyawon b́ besho faleratse wotiyal nee ni ettsok'o wotowe» ett b́ k'oni.
Så gikk han fra dem og ba samme bønnen for andre gangen:”Far i himmelen, dersom det er mulig, så la meg slippe lidelsene som venter, men la din vilje skje, ikke min.”
43 Ando aaniyi b́ danifwotsok aani b́ woor bo ááwo tokron maawt b́teshtsotse botookrefere boon b́ daatsi.
Da han kom tilbake til disiplene, så han at de igjen hadde sovnet. Det var umulig for dem å holde øynene åpne.
44 Ando aani boon k'azkraat amt shintsman aaniyi keewon keezlo Ik'o b́ k'oni.
Han lot de derfor være, gikk bort og ba for tredje gangen med de samme ordene.
45 Maniyere il b́ danifwotsok waat boosh hank'o bíeti, «Anodoor k'ewoke itfa'oni? kashdek'oke itfa'oni? Hamb ash na'o morretswots kishots beshide'e imet sa'ato bodre,
Så gikk han tilbake til disiplene og sa:”Ja, dere sover og hviler dere fortsatt. Men nå har tidspunktet kommet som Gud har bestemt at jeg, Menneskesønnen, skal bli utlevert til onde mennesker.
46 Tuuwere amone! hamb taan beshide imetwo t'inree!»
Reis dere opp, nå går vi herfra! Her kommer han som skal forråde meg.”
47 Iyesus man keewoke b́befere, tatse git b́ danifwotsitse wottso iko Yhud b́weyi, bíntonwere shiki goradonat gumbo kurdek'ts ay ashuwots boweyi, boowere kahniy naashwotsnat eenashwotsoke woshekno botesh.
Mens Jesus snakket, kom Judas, en av Jesu disipler, sammen med en stor flokk menn som var bevæpnet med sverd og køller. De var sendt ut av øversteprestene og folkets ledere.
48 Iyesusi beshide imetwo Yhud́ ash ashuwotssh «It geyirwoniye taa t joobitwoniye bín deshde'ere» eton milikito imtni b́tesh.
Forræderen hadde kommet overens med dem om et tegn og sagt:”Den mannen som jeg hilser med et kyss, han er det, han skal dere fange.”
49 Yhud manoor waat Iyesusok t'ínt «Danifono! jeeno neesh wotowe!» ett b́ joobi.
Judas gikk rett bort til Jesus og sa:”God kveld, Mester!” og ga ham et velkomstkyss.
50 Iyesuswere, «T mashono! eshe nwaats kis'o s'eentswe» bíet. Maniyere il ashuwots Iyesusok t'int detsbodek'i.
Jesus svarte:”Min venn, gjør det du har kommet for å gjøre.” Og straks stormet de andre fram og grep Jesus og holdt ham fast.
51 Manoor Iyesusnton teshtswotsitse iko b́ kisho jargt b́ shiki gorado kaas'dek't́ kahani naasho guutso togt b́ waazo b́k'ut'i.
En av de mennene som var med Jesus, trakk da sverdet sitt og hogg øret av tjeneren til øverstepresten.
52 Iyesusmó hanek'owa bíet, «Shik k'aa'utswots shikon bot'afitwotsee nshiko b́batots aani de'er gerk'rowee.
Men Jesus sa til ham:”Stikk sverdet tilbake i sliren. De som bruker vold, kommer selv til å falle som offer for vold.
53 Taa t nihi t k'oniyal bí ay kum kees'et melakiwotsi wosho b́ maawitk'o arefáá itsha?
Innser du ikke at jeg kunne be min Far i himmelen om å sende mer enn tolv armeer med engler for å beskytte oss, og han ville straks gjøre det?
54 Mank'oyi wotink'e ‹Gond bek'o bín geyife› etirwo S'ayn mas'afotstsi aap'o aawk'o k'alrniya b́ s'eeneti?»
Men hvordan skulle det som Gud har forutsagt i Skriften da kunne bli virkelighet? Han har jo sagt at alt dette må skje.”
55 Manoori sa'ator, manoke ko'ets ash ashosh Iyesus hank'owa bíet, «Wonbedewo detsfwotskok'oye taan detsosh shikonat gumbon detsdekat it weyi? Aaw aawon Ik' mootse itn danifetsat itnton tbeyor taan deshatste b́teshi.
Så vendte Jesus seg til flokken og sa:”Er jeg en så farlig forbryter at dere er tvunget til å bevæpne dere med sverd og køller for å fange meg? Hvorfor arresterte dere meg ikke på tempelplassen? Hver dag satt jeg der og underviste uten at dere grep meg.
56 Ernmó jaman b́wotir nebiywotsn guut'etso b́s'eenetwok'owe.» Manoor b́ danif jametswots bín k'azk'rat bowos'i.
Men alt dette har skjedd for at det som Gud har forutsagt i skriftene til profetene, skal bli virkelighet.” I samme øyeblikket løp alle disiplene fra ham og flyktet.
57 Maniyakon Iyesusi detsdek'ts ashuwots kahni naasho K'eyaafok dek't boami, manoknowere nem danifwotsnat eenash eenashwots kakuweyatni botesh.
De som hadde arrestert Jesus, førte ham nå til øverstepresten Kaifas sitt palass. Der hadde de skriftlærde og folkets ledere samlet seg. Peter fulgte etter på avstand og klarte å ta seg helt inn på gårdsplassen. Han slo seg ned sammen med tjenerne for å se hva som skjedde med Jesus.
58 P'et'rosmóó kaahniywots naasho múúlok b́borfetso Iyesus jafrats wokoon sha'o b́ tuwi, biitsowere kinddek't keewman b́s'uufetso bek'osh múúl kotirwotsntoon be b́dek'i.
59 Kahini naashwotsnat ayhudiwots moosh mooshif jametswots Iyesus ats k'iro angshosh kooti gawo bogeyiri.
Inne i huset forsøkte øversteprestene og hele Det jødiske rådet å finne falske vitneforklaringer som kunne felle Jesus og holde som bevis for å få ham dømt til døden.
60 Kooti gaw gawiru aywots bí ats bot'iinalor, k'iro bí ats angshit gawo daatsratsno, il gaw gitetswots t'int,
Til tross for at det var det mange som var villige til å vitne falskt, kunne de ikke finne noe å anklage ham for. Til slutt presterte to menn å fortelle:”Vi har hørt denne mannen si:’Jeg kan rive ned Guds tempel og bygge det opp igjen på tre dager.’”
61 «Ashaan ‹Ik'iko Ik' moo gaahde keez aawotse agosh falitwe› etre» ett bokeewi.
62 Kahniwots naashonwere tuut «Ashaanots ni aats bo gawiru jamansh eegor boosh aaniyalkneneya?» ett bíaat.
Da reiste øverstepresten seg og sa til Jesus:”Vil du ikke svare? Har du sagt dette eller ikke?”
63 Iyesusmo s'ik et b́wtsi. Kahniwotsatsi naashonwere aaniy Iyesussh «Beyat beyiru Ik'o shúútson neen taarirwe! nee Ik'o naay Krstosi nwoto noosh keewwe!» bíet.
Men Jesus tidde. Da sa øverstepresten:”Innfor den levende Gud krever jeg at du snakker ut med oss om du er Messias, den lovede kongen, Guds sønn.”
64 Iyesuswere bísh hank'o bíet, «Nee níettsok'oyiye, ernmó haniyak ash na'o bí jam falts Ik'o k'ani aaromantse b́befere bek'etute, aaninwere mank'o darotse daawnatse wotde b́woor bek'etute etirwe.»
Jesus svarte:”Det er du selv som kaller meg dette. Men jeg forsikrer dere at etter dette skal dere få se meg, Menneskesønnen, sitte på Guds høyre side og regjere, og dere skal få se meg komme på himmelens skyer.”
65 Manoor kahniwotsatsi naasho nib k'úúnon b́ taho gaat't hank'o bíet, «Hamb Ik'e b́ c'ashiriye! b́ c'ashirwonowere it shishrte! haniyere bogo eeg gawe b́geyiti!
Da slet øverstepresten i stykker klærne sine og ropte:”Han har spottet Gud! Vi trenger ingen flere vitner. Dere har selv hørt ham spotte.
66 Eshe, itsh eeg arefa?» boowere «K'ire bísh wotitiye!» ett boaaniyi.
Hvilken dom skal han få?” De ropte tilbake:”Han må dø!”
67 Manoor bo s'udo bíats bos'udi, bín bok'is'i, b́ k'eelatsowere jabefetst.
De begynte å spytte Jesus i ansiktet og slo ham med knyttede never. Noen ga ham også ørefiker og sa:
68 «Krstoso! kone neen jot'tsoní? aab bek'on keewwe» boetiri botesh.
”Du som er Messias, den lovede kongen, vis nå at du er en profet. Avslør med Guds hjelp hvem av oss som slo deg.”
69 P'et'ros mooniyere úratse kahni naashwots k'aab naasho múúlotsna b́beyiri b́tesh, manoor gon iku b́ maants t'iinat «Nee weree Gelil datstso Iyesusntoniye n teshiye!» bí et.
Mens alt dette pågikk, satt Peter ute på gårdsplassen. En tjenestejente kom da bort til han og sa:”Du var vel også sammen med denne Jesus fra Galilea!”
70 Bímó, «Nietirwo danatse!» eton jami shinatse jamere bíet.
Peter protesterte for alle og sa:”Jeg vet ikke en gang hva du prater om.”
71 Keshosh fengeshomaand bí amfere gon k'oshu bek'k'rat manoke teshts ashuwotssh, «Ashaan Nazrettso Iyesusntoniye b́ teshi!» biet.
Så gikk han ut i porten. Der fikk en annen tjenestejente øye på han.”Denne mannen var sammen med Jesus fra Nasaret”, sa hun til dem som sto rundt dem.
72 P'et'roswere «Ni etiru ashman danatse!» ett taaron aani b́ jamere bíet.
Peter nektet igjen, ja, han til og med bannet og sa:”Jeg kjenner ikke denne mannen.”
73 Muk'i boteshihakon manoke need'dek't teshts ashuwots P'et'rosok t'iindek't «N noon keew keewo danifee, arikon neewor boyitse iko neene» boeti.
Etter en stund kom noen bort til ham og sa:”Vi vet at du er en av disiplene. Det kan vi høre på dialekten din, du må jo komme fra Galilea.”
74 Manoor P'et'ros, «Taa han danatse!» et fetst b́tooko c'ashfetst taaro dek't b́tuwi. Manoor baako b́ k'adi.
Peter bannet igjen og forsikret dyrt og hellig:”Jeg kjenner ikke denne mannen.” I samme øyeblikk gol hanen.
75 P'et'roswere, «Baako b́ k'adfetso keezoto taash bín danatse jamere etetune» ett Iyesus b́ keewts aap'o gaw b́dek'i. Úrats kesht s'aamts eepo bí eepi.
Plutselig kom Peter til å huske på det Jesus hadde sagt:”Før hanen galer har du fornektet meg tre ganger.” Og han gikk ut og gråt i bitter fortvilelse.
