Luk'as Dooshishiyo 18
1 Maniye hakon, Iyesus bo tahrawon jam aawo Ik' k'ono boon b́ geyituwok'owo daniyosh aryidek't hank'o ett boosh b́ keewu,
En gang, da Jesus ville vise disiplene hvor viktig det alltid er å be og ikke gi opp, fortalte han dette bildet for dem:
2 «Kit ikutse Ik' sharawo, ashono jitseraw naash iko fa'e b́teshi.
”I en by var det en dommer, en ond mann som ikke viste respekt verken for Gud eller mennesker.
3 Kit manitse keniyal t'owu mááts ikunu bbefo, bi naashmanok waat ‹T balangaronton t detsts moosho taash angshwe!› bi etfoni.
I samme byen var det også en enke som titt og ofte kom til ham og sa:’Hjelp meg til å få det jeg skal ha av min motpart.’
4 Bíwere bish b́ k'oorrawon ayo b́ ja'a, ilmó hank'o ett bíasabi, ‹Dab Ik'o shato tk'azalor, ashono jitso t k'azalor,
I lang tid brydde ikke dommeren seg om henne, men til slutt begynte hun å gå ham på nervene. Da sa han til seg selv:’Visst nok bruker jeg ikke å vise respekt verken for Gud eller mennesker, men denne kvinnen gjør meg helt forstyrret. Det er best jeg ser til at hun får det hun har rett på. Jeg er trøtt på stadige maset hennes!’”
5 T'owu máátsan taan k'eezo bazaat taan b taahitsotse bish k'oorituwe, maniyalbako uni aawo anaanar taane b tahiyiti.› »
6 Manats dabt Doonzo Iyesus hank'owa bíet, «Mor gond naashman keewtsman t'iwintsde'ere,
Så sa Herren Jesus:”Når til og med en så ond og urettferdig mann som denne dommerne kan gi seg,
7 Eshe Ik'o, t'uwe aawo kuh dek't k'oniru bí ashuwotssh angshiyalkeyá? Batarnmó boosh b́ k'alitwo jaítúwáá?
tror dere ikke da at Gud mye mer vil gi retten til dem som tilhører ham, når de ber dag og natt?
8 B ja'arawon karr boosh k'oorituwe etiruwe. Ernmó taa Ash Na'o aanar t woor datsatse imnetiyo datsifak'una?»
Jo, jeg forsikrer dere at han ikke vil la dem vente. Men spørsmålet er: Kommer jeg, Menneskesønnen, til å finne noen som tror, den dagen jeg kommer igjen?”
9 Manats dabt Iyesus Ik' shuntsok'on beyiruwots noone etfetst it'fetst koshuwotsi gac'iru ashuwotssh aryidek't man b́keewu.
En annen gang vendte Jesus seg til noen som skrøt av at de alltid fulgte Guds vilje og som så ned på andre folk. Jesus fortalte et bilde for dem, og sa:
10 «Git ashuwots Ik' k'onosh, Ik'i moo maants bo am. Iko ferisawiya eteyiruwo b́ wotor ikonmó t'ilish ko'ika b́tesh.
”To menn gikk til templet for å be. En av dem var fariseer, den andre var toller.
11 «Ferisawiya eteyiruman b́nibotse hank'o ett Ik'o b́ k'on, ‹Ik'ono! taa k'osh ashuwotskok'o bik'tsi, weral fintso, widetso wot tk'aztsosh neesh udo boree, bitsnor t'ilish ko'ifank'o wototk'aztsotse neen udere.
Fariseeren sto for seg selv og ba:’Takk Gud for at jeg ikke er en synder som alle andre, og spesielt ikke som tolleren der borte! Jeg bedrar ikke noen, jeg stjeler ikke fra andre, jeg er ikke utro i ekteskapet mitt,
12 Taa ik gawiyotse git aawo s'oomiruwe, t daatsiru jamotse tatslo kishdek'at imiruwe.›
jeg faster to ganger i uken, og jeg gir en tiendedel til Gud av alt jeg tjener.’
13 «T'ilish ko'ifmanmo wokoon need'dek't́, daromaand kááwdek' s'ilosh dab shatfetstni b́tesh, ernmó b́ kishon b́ gero k'is'fetst, ‹Ik'ono! taa morretsk tane taash maac'o k'ewowe!› bí etiri,
Men tolleren sto på lang avstand og våget ikke en gang å løfte blikket mot himmelen, men slo hendene for brystet i fortvilelse og ropte:’Gud, tilgi meg, jeg er en synder!’
14 Ik'i shinatse kaawu wotat b́ gal antso eshe t'ilsh ko'ifmaniye bako ferisawiya eteyirumaniyaliye etiruwe itsha, b́ tooko damb detsiru jamoniye dash oot'etwe, b́ tooko dashan detsirwonmo dambaan keshetuwe.»
Jeg sier dere,” fortsatte Jesus,”at det var han, og ikke fariseeren, som gikk hjem skyldfri innfor Gud! For den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
15 Ashuwots nana'o b́ shú'ituwok'o Iyesus maants dek't bowáá, b́ danif'uwots man bek't boon fayi.
Noen foreldre kom bort til Jesus med sine små barn for at han skulle røre ved dem og be for dem. Men disiplene fikk se det og jaget dem bort.
16 Iyesusmó nana'uwotsi b́ maants s'eegdek't hank'owa bíet, «Ik'i mengstu hanots k'owuwotssh b wottsotse nana'uwotsi k'ayere tmaants wonee, bazik'ayere.
Da kalte Jesus til seg barna og sa til disiplene:”Ikke jag dem bort. La barna komme til meg, for alle som vil tilhøre Guds eget folk, må bli som dem.
17 Arikoniye itsh tkeewiri! Ik'i mengtu na'i marmat'ok'o wotar de'awoniye konuwor b́wotiyal bits kindratse.»
Ja, jeg forsikrer dere at den som ikke blir som et lite barn, kommer slett ikke til å få tilhøre Guds eget folk.”
18 Ayhudi naashuwotsitse iko Iyesussh, «Danif doowono, dure dur kasho daatsosh eeg k'alo taash geyifa?» ett bíaatí. (aiōnios g166)
En betydningsfull mann, medlem i jødenes råd, spurte Jesus:”Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (aiōnios g166)
19 Iyesuswere «Eegoshe doowono taash nietiri? Ik' ikoniyere okoon doowo konuwor aaliye.
”Hvorfor kaller du meg god?” spurte Jesus.”Det finnes bare en som er god, og det er Gud.
20 Nokotetwok'o bímts nemonuwotsi danfnee, boowere ‹Wido amk'aye, úd'k'aye, úmp'k'aye, kooton gawuk'aye, nindnat t nnihn mangiwe› etetsuwotsiye.»
Og budene hans kan du allerede:’Du skal ikke være utro i ekteskapet. Du skal ikke drepe. Du skal ikke stjele. Du skal ikke lyve eller vitne falskt. Vis respekt for foreldrene dine.’”
21 Ashmanwere «Hanotsnma t naortson tuuzat kotdek're» bí et.
Mannen svarte:”Alle disse budene har jeg holdt helt siden jeg var ung.”
22 Iyesus man b́shishtsok'on ashmansh, «Beree ik keew nk'alituw oor fa'ane, n detsts jamo kemde b́ gizo t'owwotssh ime, darotse kakuwets gaalo daatsitune, maniye hakono waar tshutsats sha'owe» bí et.
Da sa Jesus til ham:”Det er bare en ting til du må gjøre: Selge alt du eier og gi pengene til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom etterpå og følg meg.”
23 Ashman ayidek't gaaletsko b́ teshtsotse, man b́ shishtsok'on ayidek't shiyanb́guts.
Da mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han var svært rik.
24 Iyesusere ashman b́shiyantsok'o bek'k'rat, hank'owo bíet, «Gaaletsosh Ik'i mengstots kindo aak'owe kic'ike!
Jesus fulgte ham med øynene da han gikk og sa til disiplene:”Hvor vanskelig er det ikke for den som har mye penger, å få tilhøre Guds eget folk!
25 Gaaletso Ik'i mengstots b́kindoniyere, kambulo mafi fúron b́ besho ketefe.»
Det er lettere for en kamel å komme seg gjennom et nåløye enn for en som er rik, til å underordne seg Gud, slik at han får tilhøre Guds eget folk.”
26 Man shishts ash jamo, «Hank'owon bere kone fal kashiti?» bo et.
De som hørte dette, utbrøt:”Hvem i all verden kan da bli frelst?”
27 Iyesusmó, «Ashoke maawets keewo Ik'oke faleke» bí et.
Jesus svarte:”Ingen, menneskelig sett. Men for Gud er alle ting mulig!”
28 P'et'rosuwere «Hamb́, noo no detsts jamo k'azk'rat n shuutso shoy dek' sha'erone» bí et.
Da sa Peter:”Vi har forlatt alt det vi eide, for å følge deg.”
29 Iyesuswere hank'o boosh bíet, «Arikon itsh keewiruwe, Ik'i mengst jangosh ett b́ moo wee b́ máátsú wee b́ eshuwotsi wee bí indnat b́ nihn k'azts asho,
”Ja”, svarte Jesus,”og jeg forsikrer dere at hver og en som forlater hus, kone eller mann, søsken, foreldre og barn for å få tilhøre Guds eget folk,
31 Iyesus b́ danif tatse gituwotsi b́ maants t'intsdek't hank'o bí et, «Hamb! Iyerusalem maants amishee, Ash na'o jangosh nebiyiwotsn keewets jamó manoke s'eenetwe.
Jesus samlet sine disipler omkring seg og sa:”Vi er nå på vei til Jerusalem, og der skal alt det som Gud har latt profetene skrive om meg, Menneskesønnen, bli til virkelighet.
32 Bín Ik' ash woterawwots kishats beshide imetuwe, boowere bí atso s'udetuno, bíno c'ashetuno, bín aatsniytune.
Jeg vil bli forrådt og utlevert til de romerske myndighetene og kommer til å bli hånet og mishandlet. De vil spytte på meg,
33 Bo jod'i hakon úd'ituno, ernmó keezl aawots k'iro da'er tuwituwe.»
piske meg og til slutt drepe meg. På den tredje dagen skal jeg igjen stå opp fra de døde.”
34 B́ danifuwots keew jamanitse dab ikunor t'iwintsratsno, b́ keewiru keewwots biitso boosh ash bwutsitsosh eeg bíetiruwok'o danatsno.
Men disiplene fattet ingenting. Den reelle betydningen i det Jesus forutsa, var skjult for dem. Derfor skjønte de ingenting.
35 Iyesus Iyariko maants b́ t'intsok'on ááwu dog iko weri guratse bedek't b́ k'onir b́tesh.
På veien mot Jerusalem nærmet Jesus seg byen Jeriko sammen med mye folk. Det satt en blind mann ved veien og tigget. Mannen hørte folket komme forbi og spurte nysgjerrig om hva som sto på.
36 B́ ganoke beshiru ay ashuwots k'aro b́ shishtsok'on «Eebi b́ naaroni?» ett bí at.
37 Ash ashuwotswere «Hambe! Nazrettso Iyesus han weerone beshoke b́ fa'oni» ett bokeewu.
Da han fikk høre at det var Jesus fra Nasaret som kom,
38 Mann ááwu dogo, «Dawit naay Iyesuso! oona taash maac'o k'ewowe!» ett b́ kuh.
begynte han å rope:”Jesus, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
39 Shin shino amiru ashuwots, «S'k eree!» ett bo fay. Bímo b́ k'aro iki bogshdek't, «Dawit naayo! oona neesha taan maruwe!» etfetst b́tesh.
Folket som gikk foran Jesus, forsøkte å få ham til tie stille, men han ropte bare enda høyere:”Du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med meg!”
40 Mansh Iyesus need'dek't «T maants dowere» ett b́ keewu. Ááwu dogonwere b́waatsok'on, hank'o ett bíaat,
Jesus hørte dette og stanset. Han sa til folket at de skulle lede mannen fram til ham. Og han spurte ham:
41 «Neesh eeg tk'ale n geyi?» bí et. Ááwu dogonwere «Doonzono! bek'oshe tgeyiri» bíet.
”Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?””Herre”, ba mannen,”jeg vil så gjerne se igjen!”
42 Iyesuswere «S'iile! n imnetiyo neen kashire» bíet.
Da sa Jesus til ham:”Du skal se igjen! Din tro har helbredet deg.”
43 Ááwu dogonwere manoor bek'o b́fal, Ik'onowere udefere Iyesus shuutso shoy dek't b́ tuu, ash jamonuwere man bobek'tsok'on Ik'o bo udi.
Og straks kunne mannen se! Så fulgte han etter Jesus og hyllet Gud, og alle som så det, æret Gud.
