ST MARK 6
1 KAHCHU ieti otsi achudesha, kahchu yuhchidesha ghochati matike; yaotatichine chu yekehdesha.
Og han gikk ut derfra og kom til sitt hjemsted, og hans disipler fulgte ham.
2 Kahchu Menejitti Dzine khoonioonizutooh tye tyetachatlihi kwa taneghaotatyech natlone kootitsakooh khawoalli, ghatih Tyecha otsi niyatilontye? Kahchu ye o-ochi mehoochayu tidi machioo, koole yaghi oochu ekyeotatichi ayilai tila ihe?
Og da sabbaten kom, begynte han å lære i synagogen. Og mange som hørte ham, var slått av forundring og sa: Hvorfra har han dette, og hvad er det for en visdom som er ham gitt? Og slike kraftige gjerninger som skjer ved hans hender!
3 Atu ayila tachin atali, Mary chue mekye James, Joses chu, Juda dm, Simon chu? kahchu mehtghezze chode mekyechatich? Kalichu atu oochu yatsiintighadesa.
Er ikke dette tømmermannen, Marias sønn og bror til Jakob og Joses og Judas og Simon, og er ikke hans søstre her hos oss? Og de tok anstøt av ham.
4 Kahchu Jesus toowela yehti, Tane chi otine tune atu mooh oontue iyu aoontye mehe meachatachai, atunezon tatike hwa yule iyu aoontye, kahchu atai hahte menachine, kahchu atai hahte ghochatih makwa.
Og Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og blandt sine slektninger og i sitt hus.
5 Kahchu ayiti atu kooye keoahchlon mehmawochuli kewotiche, tahkine ghatyeh katehtichlon yatitine, kahchu nayaghihtalon.
Og han kunde ikke gjøre nogen kraftig gjerning der, undtagen at han la sine hender på nogen få syke og helbredet dem;
6 Kahchu kawolilon atu aha yutieh. Ahwole atghe tane tanenatih akehe klodeshalon, taneghaotatyech.
og han undret sig over deres vantro. Og han gikk omkring i byene og lærte.
7 Kahchu keneti onketi matgha tyechi yehti, eonetye tsi yeteha onkyetatatye; kahchu yehnatsutti yayila yatanatsutti naghaghatai metselihi;
Og han kalte de tolv til sig og begynte å sende dem ut, to og to, og gav dem makt over de urene ånder.
8 Kahchu aychti atuli yatoolai kyatehchu, tghes zon; atu etsunzis, atu chu otles tyes ali, atu chu sooniya kooghele tasulla:
Og han bød dem at de ikke skulde ta noget med på veien, uten bare en stav, ikke brød, ikke skreppe, ikke kobber i beltet,
9 Hoontyegho kyetlhi ahoo zon tatyez; kahchu atu onketi kestue taooya.
men ha sko på, og ikke to kjortler.
10 Kahchu toowela yehti, oolitah nito kwa kwighaachatetah, ayiti ahli achutahaz ti otsi.
Og han sa til dem: Hvor I kommer inn i et hus, der skal I bli til I drar videre fra det sted.
11 Kahchu atu ninaghatile ati, naghatitsukki ata chu, aisai iiti otsi achutaach ate, naghakye waghat otles ihe kooyeh ooghahtichi. Kwa hli anaghaisii, Otehchi aghatane Sodom yu Gomorrha yu oochu awohtyesi ohtye tane tsiochatihi dzine intyizon ayi tike.
Og hvor de ikke tar imot eder og ikke hører på eder, der skal I gå ut fra det sted og ryste av støvet under eders føtter til et vidnesbyrd mot dem.
12 Kahchu achughatestyetl, kahchu tane taghatih ketselihi ooghachatutii gha,
Og de gikk ut og forkynte for folket at de skulde omvende sig,
13 Kahchu natlon metselihi ghaghateha, kahchu kles ihe yakiyehkluk yatitiine, kahchu nayaghinta;
og de drev ut mange onde ånder og salvet mange syke med olje og helbredet dem.
14 Kahchu metihi tyiyi Herod otitsuk mewoyu; (atgheze tike okehe midizi khoochatiihe; ) kahchu toowe ehti, John matukeghinkliti atai tustye otsi niiya, kahchu ayiwo mehe ohtye keochatichi eotatya aoontye.
Og kong Herodes fikk høre om dette - for Jesu navn blev kjent vidt og bredt - og han sa: Døperen Johannes er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
15 Achune ghati, Elias atai, kahchu achune ghati atane tai atahwotine, ehlatine eontye atane tai atahwotine.
Andre sa: Det er Elias; andre igjen sa: Det er en profet, som en av profetene.
16 Ootitsukchi Herod, toowe ehti, John ayi matsi hlihyitl ii: tsitike nesta tustyi otsi.
Men da Herodes hørte det, sa han: Johannes, som jeg lot halshugge, han er opstanden fra de døde.
17 Atai Herod ghochati ochiyateha, John chu niyatinti, kahchu tane kwechayihti tayaghesklu Herodias ihe, mekye Philip tsiyue ihe: atai inkah hlakootsila.
For Herodes hadde selv sendt folk avsted og grepet Johannes og lagt ham i bånd og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru; for han hadde giftet sig med henne.
18 Atai John ayehtii Herod, Atu wotezi nai awohi nekye tsiyue.
Men Johannes hadde sagt til Herodes: Det er dig ikke tillatt å ha din brors hustru.
19 Ayeoo Herodias tike ochehtune yesoohail akhai; ahwole atu hawootli iyu maaoontye:
Og Herodias bar hat til ham og vilde gjerne slå ham ihjel, men kunde ikke utvirke det.
20 Atai Herod John enejitieh, atayetioo tyeswe ghata, kahchu maghata oochu tane elieh teze, kahchu yama intityesha; kahchu yatitsukchi oontlon kehe keoachlon, kahchu kyenawolesilon ayiteh otitsuk ate.
For Herodes fryktet Johannes, fordi han kjente ham som en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham, og når han hørte ham, var han i tvil om mangt og meget, og han hørte ham gjerne.
21 Kootoo sookah nitsutooh dzinee khonioonizutooh Herod niyi dzinee khonioonizutooh hatleke eghohtai gha oola tametihi gha, simakunnis metihi tyiyi chu, kahchu haladi kha kakaoozuni Galilee;
Så kom det en beleilig dag, da Herodes gjorde et gjestebud på sin fødselsdag for sine stormenn og krigshøvdingene og de fornemste i Galilea,
22 Kooh kootoo Herodias matue kwiya tahtitla, kahchu yakeneli Herod chu, ayi yakasatai chu, metihi tyiyi toowe ehti ayi atyedi, Soodinkyet ooli sachinioonunisitassi, atuli necho matuhsesi.
og Herodias' datter kom inn og danset, og Herodes og de som satt til bords med ham, syntes om henne. Og kongen sa til piken: Be mig om hvad du vil, og jeg vil gi dig det!
23 Kwete oochu ayehti, Atghaze ooli assyesi oochu gho soodinkyet ate, tghatichi ooli assi naslelasi.
Og han svor henne til: Hvad du ber mig om, det vil jeg gi dig, om det så var halvdelen av mitt rike.
24 Kahchu hadesha totsi anna. Ye ooduskyet aoontye totsi ehtilon? Tsiyua so toowe ehti, John matukeghinkliti tsi.
Hun gikk da ut og sa til sin mor: Hvad skal jeg be om? Hun sa: Om døperen Johannes' hode.
25 Iteteh kwete metihi tyiyi tsidesha, kahchu atakyet, kooh koosti atezon sahoalli tsa ihkye John matukeghinkliti tsi.
Og straks skyndte hun sig inn til kongen og bad ham og sa: Jeg vil at du straks skal gi mig døperen Johannes' hode på et fat.
26 Kahchu ohtye metihi tyiyi atu kenelilon; hoontye ooli oochu ati ihe, kahchu aghatane ihe kookasata, atu yaza ootihyul.
Og kongen blev meget bedrøvet; men for sine eders skyld og for deres skyld som satt til bords, vilde han ikke si nei til henne.
27 Kwete chu metihi tyiyi otsideha teze, kahchu matsi naghahal yehtilon: kahchu otsidesha tane kwechayehti yetsi hlihyitl.
Og straks sendte kongen en av sin livvakt avsted og bød ham hente hans hode.
28 Kahchu yetsi nanioo tsakyeh, kahchu atyedi ghioo: ooh ayi atyedi to ghioo.
Han gikk da avsted og halshugget ham i fengslet, og kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og piken gav det til sin mor.
29 Kootoo yaotatichne oghatitsuk chi, yachihatestyetl kahchu yazeche nighatihtyi, kahchu natine kwati naghanihtyi.
Og da hans disipler hørte det, kom de og tok hans legeme og la det i en grav.
30 Kahchu wochichatehane aghanetye intataghati Jesus aliiti otsihatestyetl, atghazi kitatati ooli, keooaachii, kahchu ooli tanegha ootatyechine.
Og apostlene samlet sig igjen hos Jesus, og fortalte ham alt det de hadde gjort og lært.
31 Kahchu toowehchu yehti, Tyetahtyel naghai tyinta oolite yaghi kemwehchi, kahchu oontsutli natahyih: kootoo natlon yuhchighatestyetl kahchu yiteghatestyetl, atulita ahwosits kuzza ooli.
Og han sa til dem: Kom nu I med mig avsides til et øde sted og hvil eder litt ut! For det var mange som gikk til og fra, og det blev ikke engang tid for dem til å få sig mat.
32 Kahchu naoonai ela tu chok ehkyeatachi ehkyeghaghityetl.
Så drog de avsted i båten til et øde sted for sig selv.
33 Kahchu tane kooya-ih achughatestyetlooh, kahchu natlone atakooyehti, kahchu tane natihti otsi atghe otsi ooghatehsut nito kwa otyiyi aghoo anetye oogha-i, kahchu tane tse nighanintyetl, aghanetye kiyunintyetl.
Og folk så dem dra bort, og mange kjente dem; og fra alle byene løp de til fots dit og kom før dem.
34 Kahchu Jesus hadesha natlone tane gha-ih, ohtye matsun tatihti kyehe indityesa, uspai etyieh uspai ghaghatane tane atu ayehi: kahchu tye yaghotatich natlon ooli.
Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem; for de var lik får som ikke har hyrde; og han begynte å lære dem meget.
35 Kootoo ayi dzinelon kwakoole tontyeto kloeh ooli, yaotatichne yachitestyetl, toowe yehtilon eh, Kemwehchi oolilon chodeh, kahchu kwa oonchadeh dzine kloeh ooli:
Og da det alt var sent på dagen, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen;
36 Achuyadeha tike okehe otsighatatyel, kahchu nito kwa ootlonchi, kahchu ataheghatutlihi gha otles tyes: atuli ghatsitsi aghahi ihe.
la dem fare, så de kan gå bort i bygdene og byene heromkring og kjøpe sig noget å ete!
37 Ateyatetlalon hoole toowehchu yehti ihe, Naghanilon kiyioohtai kooyanahli. Kahchu toowe kiyehti, Yaghe otsi tawotyeli ataghawothhi ila sooniya onkye keoneti ketyi sachunai ehtye otles tyesta, yaghine ghaoohchuti?
Men han svarte og sa til dem: Gi I dem å ete! Og de sa til ham: Skal vi gå bort og kjøpe brød for to hundre penninger og gi dem å ete?
38 Toowela ooli nayetilon, Taitya otles tyes ahiwo? oonkawahya. Kahchu ataghowatichi, toowela ghati, Hlahcheti, hluge chu onketi.
Men han sa til dem: Hvor mange brød har I? Gå bort og se efter! Og da de hadde sett efter, sa de: Fem, og to fisker.
39 Kooh yehtilon eonetye tsi tahtsi kloke tanepyeds tgha.
Og han bød dem å la alle sette sig ned i det grønne gress, lag ved lag.
40 Kahchu ghatye gheskyih inchake, keoneti ketyi tatehtsi inchinatatye, taghane chu hlahcheti ketyi inchinatatye tatehtsi.
Og de satte sig ned, hop ved hop, somme på hundre og somme på femti.
41 Kahchu hlahcheti otles tyes niyatila hluge onketi chu, koohtike ookahtgha yatsi kahchu merci yehti, kahchu otles tyes yataghiyits, kahchu yaotatichne ghila yaniyulel gha; hluge onketi chu anetye tghaestich.
Og han tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, forat de skulde dele ut til folket, og de to fisker delte han imellem dem alle.
42 Aghanetye eghaghintalon, oochu tataghanastolon.
Og de åt alle og blev mette;
43 Kahchu keneti onketi matgha kloke asklu ghaisis tadesmanoo mechaghintai ihe, hluge ihe chu.
og de tok op tolv kurver fulle av stykker, og likeså av fiskene.
44 Kahchu yeghaghintaiine otles tyes oolitah hlahcheti keoneti keoneti ketyi sihlon enetyi sihlon tezoo.
Og de som hadde ett brødene, var fem tusen menn.
45 Ieti tye kwete anetye ihe yutilon yaotatichne tachin elahkyeootyeli kha, kahchu taityechi otsighatuteligha haladih Bethsaida, achutehaton tane.
Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og fare i forveien over til hin side, til Betsaida, mens han selv sendte folket avsted.
46 Kahchu kootoo achuteha, atai chu yitaityesha khis tsi yaootootyech.
Og da han skiltes fra dem, gikk han op i fjellet for å bede.
47 Kahkachi aoocha tsi, tachin ela tatiche tsi tu chok taghalilooh, atane nunkuchi sahti ali.
Og da det var blitt aften, var båten midt på sjøen, og han var alene på land.
48 Kahchu yai ohtye keotichoo atowazu; intsita oolieh: oolitah hatlindo aoocha soo tane wohniyalon, tu chok khai niyalon, kahchu yaooyeassilon.
Og da han så at de var i nød mens de rodde - for vinden var imot - kom han til dem ved den fjerde nattevakt, vandrende på sjøen, og han vilde gå forbi dem.
49 Kiyainchi tu khai niya, kooh kooghati tane atsinde ali lontye kiyutih, kahchu ohtye oonighanityetllon:
Men da de så ham vandre på sjøen, trodde de at det var et spøkelse, og de skrek;
50 Aghanetye kiyai, kahchu atu oochu indighatyesalon. Kwete inchi ooghatatyech, kahchu toowela yehti, Ohtye soonahtye: suni asli aoontye; atu ooneghahtyel.
for de så ham alle sammen og blev forferdet. Men han talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
51 Kahchu inkhadesha elahkye atine; kahchu intsi adezut: kahchu ohtye khawoghali, kahchu o-ochi khawoghali.
Og han steg inn i båten til dem, og vinden la sig; og de blev ute av sig selv av forundring.
52 Atu ayi indi ghati ihe ayi o-ochi keochaachi kehchi otles tyes: aghatane koodzye natsuttieh.
For de hadde ikke fått forstand av det som var skjedd med brødene; men deres hjerte var forherdet.
53 Kootoo naghateskyi tsi, koonaghaghintyetl tike Gennesaret, kahchu tghaghiyetl.
Og da de hadde faret over, kom de til Gennesarets land og la til der.
54 Tghaghihyetl tsi ela ehkye tsi, kwete atakiyeti,
Og da de gikk ut av båten, kjente folket ham straks igjen,
55 Kahchu kyeton ghatich aonetye ieti otusinkha, kahchu kyekyeyehtich ayi tyelisatyii tatihi, ali iteh oohatitsukooh.
og de løp omkring i alt landet der, og de begynte å føre de syke omkring i sine senger dit hvor de hørte at han var.
56 Kahchu kwiyah assitih nito kwa chisinchi, nito kwa otyiyi koole, tike koole, nikiyityih ayi yatitine atghunni tiche koole, kahchu kichiniooghanunisit kikatutihi gha ghatye makestue maihe aghoo kiyuhchuti gha; yuhchutassihne anetye yaghitalon.
Og hvor han gikk inn i landsbyer eller byer eller gårder, der la de sine syke på torvene og bad ham at de måtte få røre, om det så bare var ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved ham, blev helbredet.
