Wamolegei Sia: Olelesu 10

1 Amalalu, na da gasa bagade a: igele dunu muagadodi manebe ba: i. E da mu mobi abula agoane sali amola ea dialuma da: iya sona: ni agoane ba: i. Ea odagi da eso agoane ba: su amola ea emo da laluga hamoi ganumu agoane ba: i.

Og jeg så en annen veldig engel komme ned fra himmelen, klædd i en sky, og regnbuen var over hans hode, og hans åsyn var som solen, og hans føtter som ildstøtter;

2 Bioi meloa fonobahadi da ea lobo ganodini ba: i. E da ea emodafa wayabo bagade amoga osa: i amola ea emo fofadi osobo bagade amoga osa: i.

og han hadde i sin hånd en liten åpnet bok, og han satte sin høire fot på havet og den venstre på jorden,

3 E da laione wa: me amo ea gesenebe defele, ha: giwane wele sia: i. E da wele sia: beba: le, gu gelebe fesuale gala nabi.

og ropte med høi røst, som en løve brøler, og da han hadde ropt, talte de syv tordener med sine røster.

4 Na da gu gelebe fesuale gala nababeba: le, amo sia: i dedemusa: dawa: i galu. Be sia: muagadodi misini, amane sia: i, “Amo sia: gu gelebe fesuale sia: i liligi wamolegema! Mae dedema!”

Og da de syv tordener hadde talt, vilde jeg til å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen si: Sett segl for det som de syv tordener talte, og skriv det ikke!

5 A: igele amo na da wayabo bagade amola osobo bagade, amo da: iya lelebe ba: i, e da ea lobo gaguia gadole muga moloi.

Og engelen som jeg så stod på havet og på jorden, løftet sin høire hånd op mot himmelen

6 E da Gode, amo da Hebene amola osobo bagade amola amo ganodini liligi huluane hahamoi, amo Ea Dioba: le amane sia: i, “Gode da bu hame oualigimu! (aiōn g165)

og svor ved ham som lever i all evighet, han som skapte himmelen og det som er i den, og jorden og det som er på den, og havet og det som er i det, at det ikke skal være mere tid, (aiōn g165)

7 Be a: igele fesuale da dalabede fulabolalu, Gode Ea wamolegei ilegesu amo E da musa: Ea hawa: hamosu balofede dunuma sia: i dagoi, E da hamone dagomu.”

men i de dager da den syvende engels røst blir hørt, når han skal blåse i basunen, da skal Guds hemmelighet være fullbyrdet, således som han forkynte for sine tjenere profetene.

8 Sia: amo na da muagadodi nabi, bu nama amane sia: i, “Masa! Amo doasi meloa bioi, a:igele e da hano wayabo bagade amola osobo bagadega lela, amo ea lobo ganodini gagui gala, amo lama!”

Og den røst som jeg hadde hørt fra himmelen, hørte jeg atter tale med mig og si: Gå og ta den lille åpnede bok i den engels hånd som står på havet og på jorden!

9 Amalalu, na da a: igele dunuma doaga: le, bioi meloa fonobahadi lama: ne edegei. E nama amane sia: i, “Defea! Lale moma! Dia hagomo ganodini e da gamogai agoane hamomu. Be dia lafidili e da hani agoane hedai ba: mu.”

Og jeg gikk bort til engelen og sa til ham at han skulde gi mig den lille bok. Og han sier til mig: Ta og et den! og den skal svi i din buk, men i din munn skal den være søt som honning.

10 Amalalu, na meloa bioi fonobahadi ea loboga lale, mai dagoi. Na lafi ganodini amo da hani agoane hedai ba: i. Be da: gibiba: le, ea hou da afadenene, na hagomo ganodini bu gamogai agoane hamoi.

Og jeg tok den lille bok av engelens hånd og åt den; og i min munn var den søt som honning; og da jeg hadde ett den, svidde det i min buk.

11 Amalalu, e nama amane sia: i, “Di da bu Gode Ea sia: ne iasu liligi amo dunu fifi asi gala, fi hisu, sia: hisu amola ouligisu hisu, ilima olelema!”

Og de sier til mig: Du skal atter spå om mange folk og ætter og tunger og konger.