< Gesami Hea:su 129 >
1 Isala: ili fi! Dia ha lai da di ayeligia amogainini dima se bagade iasu. Amo hou adodoma.
En sang ved festreisene. Meget har de trengt mig fra min ungdom av - så sie Israel -
2 “Dafawane! Na ayeligia amoganini, nama ha lai dunu da dodona: giniwane nama se bagade iasu. Be ilia na hame hasalasi.
meget har de trengt mig fra min ungdom av; men de har ikke fått overhånd over mig.
3 Ilia da na baligia oso dogone fofa: gi. Na baligi da osobo gidinasuga dogoi agoai ba: i.
Min rygg har plogmenn pløid, de har gjort sine furer lange.
4 Be Hina Gode da moloidafa amola E da na halegale masa: ne hamoi dagoi.”
Herren er rettferdig, han har avhugget de ugudeliges rep.
5 Dunu huluane amo da Saione Moilai Bai Bagade higasa, ilia da hasali dagoiba: le baligidu masa: ne se bobogei ba: mu da defea.
De skal bli til skamme og vike tilbake alle de som hater Sion,
6 Ilia huluane da gisi amo diasu figisu da: iya bugi dialebe agoai ba: mu da defea. Amo gisi da mae heda: le, hedolo biosa.
de skal bli som gress på takene, som er visnet før det blir rykket op:
7 Dunu afae da amo gisi hame gagadosa amola gilisili la: gili hame gaguli ahoa.
Høstmannen fyller ikke sin hånd, ei heller den som binder kornbånd, sitt fang.
8 Dunu afae da baligili ahoasea, amane hame sia: mu, “Hina Gode da dima hahawane dogolegele bagade imunu da defea! Ninia da Hina Gode Ea Dioba: le, dima hahawane dogolegele ganoma: ne sia: sa.”
Og de som går forbi, sier ikke: Herrens velsignelse være over eder, vi velsigner eder i Herrens navn!