Gesami Hea:su 105
1 Hina Godema nodone sia: ma! Ea gasa bagade hou olelema! Ea hamobe amo fifi asi gala huluanema olelema!
Pris Herren, påkall hans navn, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!
2 Hina Godema nodone gesami hea: le ima! Amola liligi noga: idafa Ea hamobe amo adodoma.
Syng for ham, lovsyng ham, grund på alle hans undergjerninger!
3 Nini da Ea fi dunuba: le, hahawane nodoma. Amola dunu huluane Ema nodone sia: ne gadobe amo da hahawane nodoma: ma.
Ros eder av hans hellige navn! Deres hjerte glede sig som søker Herren!
4 Hina Gode Ea fidima: ne lala masa, amola Ema mae yolele nodonanoma!
Spør efter Herren og hans makt, søk hans åsyn all tid!
5 Dilia da Gode Ea hawa: hamosu dunu A: ibalaha: me amola Ya: igobe, Hi ilegele lai, egaga fifi mana. Dilia da Gode Ea musa: degabo hame ba: su hou hamoi amo dawa: ma, amola se imunusa: fofada: su Ea hamoi, amo bu dawa: ma.
Kom i hu hans undergjerninger som han har gjort, hans undere og hans munns dommer,
I, hans tjener Abrahams avkom, Jakobs barn, hans utvalgte!
7 Hina Gode da ninia Gode. Ea hamoma: ne sia: i, E da osobo bagade fifi asi huluane ilima sia: i.
Han er Herren vår Gud, hans dommer er over all jorden.
8 E da Ea Gousa: su sema hamoi amo eso huluane mae fisili ouligilalumu. E hamomusa: ilegei da fifi manebe 1,000 bobaligila masunu, ilima dialumu.
Han kommer evindelig sin pakt i hu, det ord han fastsatte for tusen slekter,
9 E da A: ibalaha: me amola Aisage elama hamomusa: ilegele sia: i, amo E da gagui dialumu.
den pakt han gjorde med Abraham, og sin ed til Isak;
10 Hina Gode da Ya: igobema eso huluane dialoma: ne gousa: su hamoi.
og han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel,
11 E amane ilegele sia: i, “Na da Ga: ina: ne soge dima imunu. Amo soge da di fawane gaguli esalumu.”
idet han sa: Dig vil jeg gi Kana'ans land til arvelodd.
12 Gode Ea fi dunu da bagahame galu. Ilia da Ga: ina: ne soge ganodini ga fi dunu agoane ba: i.
Da de var en liten flokk, få og fremmede der,
13 Ilia da soge enoga enogaia udigili lafiadalu. Ilia da fifilai enoga enogaia udigili lafiadalu.
og vandret fra folk til folk, fra et rike til et annet folk,
14 Be Gode da ili gaga: iba: le, eno fi da ili hame banenesi. Ili gaga: ma: ne, Gode da eno hina bagade dunu ilima amane sisane i,
tillot han ikke noget menneske å gjøre vold imot dem, og han straffet konger for deres skyld:
15 “Na ilegei hawa: hamosu dunu, ilima mae se nabasima. Na balofede dunuma, mae digili ba: ma!”
Rør ikke ved mine salvede, og gjør ikke mine profeter noget ondt!
16 Hina Gode da ilia sogega ha: iasi amola ilia ha: i manu logo hedofai dagoi.
Og han kalte hunger inn over landet, han brøt sønder hver støtte av brød.
17 Be E da dunu ea dio amo Yousefe, (e da udigili hawa: hamomusa: bidi lai) amo ili bisima: ne asunasi.
Han sendte en mann foran dem, til træl blev Josef solgt.
18 Ea emo da sia: inega la: gi amola ea galogoa sisiga: le, ouli gisa: gisu ba: i.
De plaget hans føtter med lenker, hans sjel kom i jern,
19 E da se nabawane ouesalu amogainini ea musa: ba: la: lusu liligi da dafawane doaga: i dagoi ba: i. Hina Gode Ea sia: da ea ba: la: lusu da dafawane olelei.
inntil den tid da hans ord slo til, da Herrens ord viste hans uskyld.
20 Amalalu, Idibidi hina bagade (e da fifi asi gala bagohame ouligisu) ea se iasu diasu logo doasima: ne sia: i.
Da sendte kongen bud og lot ham løs, herskeren over folkeslag gav ham fri.
21 E da Yousefe amo Idibidi gamane ouligima: ne sia: i. E da Idibidi soge huluane, ea fawane ouligima: ne sia: i. Yousefe da eagene dunu amola hina bagade
Han satte ham til herre over sitt hus og til hersker over alt sitt gods,
22 Hina bagade ea sia: beba: le, Yousefe da eagene dunu amola hina bagade ea fada: i sia: su dunu huluanema ouligi galu.
forat han skulde binde hans fyrster efter sin vilje og lære hans eldste visdom.
23 Amalalu, Ya: igobe da Idibidi sogega asili, ha: ini fi.
Så kom Israel til Egypten, og Jakob bodde som fremmed i Kams land.
24 Hina Gode da Ea fi dunuma, mano bagohame i. E da ilima ha lai dunu baligima: ne, gasa bagade Ea fi dunuma i.
Og han gjorde sitt folk såre fruktbart og gjorde det sterkere enn dets motstandere.
25 Hina Gode da hamobeba: le, Idibidi dunu da Gode Ea fi dunuma bagade higasu. Idibidi dunu da Isala: ili dunuma bagadewane ogogosu.
Han vendte deres hjerte til å hate hans folk, til å gå frem med svik mot hans tjenere.
26 Amalalu, Gode da Ea ilegei hawa: hamosu dunu Mousese amola Elane ela asunasi.
Han sendte Moses, sin tjener, Aron som han hadde utvalgt.
27 Ela da Gode Ea gasa bagade hou amola musa: hame ba: su hou amo Idibidi soge ganodini hamoi.
De gjorde hans tegn iblandt dem og undere i Kams land.
28 Gode da Idibidi sogega gasi iasi. Be Idibidi dunu da Ea hamoma: ne sia: i nabawane hame hamoi.
Han sendte mørke og gjorde det mørkt, og de var ikke gjenstridige mot hans ord.
29 E da ilia hano huluane maga: me a: i asili, menabo huluane bogogia: i.
Han gjorde deres vann til blod, og han drepte deres fisker.
30 Guama da ilia soge huluane nabalesi. Hina bagade ea diasu amolawane guamaga nabalesi.
Deres land vrimlet av frosk, endog i deres kongers saler.
31 Gode da hamoma: ne sia: beba: le, gagoba: amola mimini da soge huluane ganodini bagadewane wa: le lafia: su.
Han talte, og det kom fluesvermer, mygg innen hele deres landemerke.
32 E da gibu mae iawane, mugene amola ha: ha: na fawane ilia sogega iasi.
Han gav dem hagl for regn, luende ild i deres land,
33 Amoga E da ilia waini efe amola figi ifa amola ifa huluane gugunufinisi dagoi.
og han slo ned deres vintrær og deres fikentrær, og brøt sønder trærne innen deres landemerke.
34 E da hamoma: ne sia: beba: le, danuba: wa: i osea: i, idimu hamedeidafa, amo ilima asunasi.
Han talte, og det kom gresshopper og gnagere uten tall,
35 Ilia da ifalabo amola ha: i manu bugi amo huluane na dagoi.
og de åt op hver urt i deres land, og de åt op frukten på deres mark.
36 E da Idibidi sosogo fi magobo dunu mano huluane fane lelegei.
Og han slo alt førstefødt i deres land, førstegrøden av all deres kraft.
37 Amalalu, E da Isala: ili dunu gadili oule asi. Ilia da silifa amola gouli gisawene gadili asi. Ilia huluane da dagumui amola gasa bagade ba: i.
Og han førte dem ut med sølv og gull, og det fantes ingen i hans stammer som snublet.
38 Idibidi dunu da iliba: le beda: i, amola ili ahoabeba: le hahawane ba: i.
Egypten gledet sig da de drog ut; for frykt for dem var falt på dem.
39 Gode da Ea fi dunuma mu mobiga dedeboi. Amola gasia hadigima: ne lalu iasi.
Han bredte ut en sky til dekke og ild til å lyse om natten.
40 Ilia Ema edegeiba: le, e da ilima aiyei (quail) sio i. E da Hebeneganini, ili sadima: ne, ha: i manu i.
De krevde, og han lot vaktler komme og mettet dem med himmelbrød.
41 E da igi da: iya fabeba: le, hano fudagala: le, musa: le sa: ili, hano bagadewane hafoga: i sogega hano yogo asi.
Han åpnet klippen, og det fløt vann; det løp gjennem det tørre land som en strøm.
42 E da musa: Ea hawa: hamosu dunu A: ibalaha: mema hadigi ilegele sia: su, amo bu dawa: i.
For han kom i hu sitt hellige ord, Abraham, sin tjener,
43 Amaiba: le, e da Ea ilegei fi dunu gadili oule asi. Amola ilia da hahawaneba: le, nodone gesami hea: i amola wele sia: i.
og han førte sitt folk ut med glede, sine utvalgte med fryderop,
og han gav dem hedningefolks land, og hvad folkeslag med møie hadde vunnet, tok de til eie,
45 Ea fi dunu da Ea sema amo noga: le nabawane hamoma: ne, amola Ea hamoma: ne sia: i amo huluane noga: le fa: no bobogema: ne, E da eno dunu fi ilia soge samogene, Ea fi dunuma i. Amola Ea fi dunu da eno dunu ilia bugili nasu soge gesoama: ne, E da logo doasi. Hina Godema nodoma!
forat de skulde holde hans forskrifter og ta vare på hans lover. Halleluja!
