Malasu 31
1 Goe da gogolosu sia: amo hina bagade Lemiuele ea: me da ema sia: i,
Kong Lemuels ord, den lærdom som hans mor innprentet ham:
2 “Di da na dogolegei manodafa. Na da Godema sia: ne gadoiba: le, E da di nama i. Na da dima adi adoma: bela: ?
Hvad skal jeg si til dig, min sønn, du mitt livs sønn, du mine løfters sønn?
3 Dia gasa huluane dagosa: besa: le, wadela: i uda adole lasu hou maedafa hamoma. Dia muni amoga mae galagama, wadela: i uda adole lasu amoga. Amo wadela: i uda da hina bagade dunu wadela: lesimusa: dawa:
Gi ikke kvinner din kraft, og gå ikke på veier som fører til ødeleggelse for konger!
4 Lemiuele! Nabima! Hina bagade dunu da waini (adini) hame manu da defea. Amola ilia waini hame hanamu da defea.
Det sømmer sig ikke for konger, Lemuel, det sømmer sig ikke for konger å drikke vin, heller ikke for fyrster å drikke sterk drikk,
5 Be ilia da adini nasea ilia da sema gogolesa amola ilia da hame gagui dunu ilia moloiwane fofada: su hame dawa: sa.
forat de ikke skal drikke og glemme hvad der er lov, og forvende retten for alle arminger.
6 Adini da amo dunu bogolalebe ilia liligi, amola nowa dunu da da: i dioi bagade galea amo ilia liligi.
Gi sterk drikk til den som er sin undergang nær, og vin til den som er bedrøvet i sjelen!
7 Amaiba: le, ilia nawene, hame gagui hou amola da: i dioi hou gogolema: ne manu da defea.
La ham få drikke, så han glemmer sin fattigdom og ikke mere kommer sin møie i hu!
8 Nowa dunu da ha: gi sia: mu gogolei galea, amo fidima: ne ha: gi sia: ma. Gasa hame dunu fidima: ne ouligima!
Oplat din munn for den stumme, for alle deres sak som er nær ved å forgå!
9 Ili fidili, molole sia: ne fofada: ma. Moloiwane hame gagui amo gaga: ma amola fidima: ne fofada: ma!”
Oplat din munn, døm rettferdig og hjelp armingen og den fattige til hans rett!
10 Moloidafa uda lamu da hogoi helele gasa bagade ba: sa. Moloidafa uda ea lasu da igi noga: i muni bagadega lasu amo bagadewane baligisa.
En god hustru - hvem finner henne? Langt mere enn perler er hun verd.
11 Amo uda ea egoa da idua ea hou da moloidafa dafawaneyale dawa: sa. Amola egoa da eso huluane liligi defele gagui dialumu.
Hennes manns hjerte liter på henne, og på vinning skorter det ikke.
12 Amaiwane uda esalea, egoa noga: le fidisa amola egoama da: i diosu hame iaha.
Hun gjør ham godt og intet ondt alle sitt livs dager.
13 E da eso huluane hawa: hamosa esala. E da wulo gobea ha: sa amola abula amuna esala.
Hun sørger for ull og lin, og hennes hender arbeider med lyst.
14 E da dusagai bagade defele, ha: i manu amo soge sedadega gaguli maha.
Hun er som en kjøbmanns skib; hun henter sitt brød langveisfra.
15 Agoaiwane uda e da hame hadigia, wa: legadole, ea sosogo fi amogili ha: i manu gobesa, amola ea fidisu a: fini ilima hawa: hamosu hamoma: ne olelesa.
Hun står op mens det ennu er natt, og gir sine husfolk brød og sine piker deres arbeid for dagen.
16 Amaiwane uda e da soge ba: lalu bu amo soge bidilasa. Amola muni ea lai amoga e da amo soge ganodini waini hawa: bugisa.
Hun tenker på en mark og får den; for det hun tjener med sine hender, planter hun en vingård.
17 Agoaiwane uda e da gasa bagade gala. Amola e da hawa: obenane gasa bagade hamosa.
Hun omgjorder sine lender med kraft og gjør sine armer sterke.
18 E da ea hamobe huluane ea lamu defei amo dawa: Amola e da gasibi galu mae helefili, hawa: hamonana.
Hun merker at det går godt med hennes arbeid; hennes lampe slukkes ikke om natten.
19 Amaiwane uda da hifawane gobea ha: le, amola ea abula hi fawane amuna.
Hun legger sine hender på rokken, og hennes fingrer tar fatt på tenen.
20 E da hame gagui dunu ilima asigiba: le, liligi iaha.
Hun åpner sin hånd for den trengende og rekker ut sine hender til den fattige.
21 Anegagi eso doaga: sea e da hame da: i diosa. Bai e da ea sosogo fi ilia anegagi abula hahamoi dagoiba: le.
Hun frykter ikke sneen for sitt hus; for hele hennes hus er klædd i skarlagenfarvet ull.
22 E da ea sosogo fi ilia golamusa: fafai amo da: iya abula ida: iwane fa: sisa. Amola e da oga: yei abula amo sala.
Hun gjør sig tepper; fint lin og purpur er hennes klædning.
23 Egoa da dunu huluane ilia e dawa: Amola e da ea fi ganodini bisilua esala.
Hennes mann er kjent i byens porter, der han sitter sammen med landets eldste.
24 Amaiwane uda da abula amola idinigisu bulu hahamosa. Amalalu, e da bidi lasu dunu ilima amo liligi bidi lasa.
Hun gjør skjorter og selger dem, og belter leverer hun til kjøbmannen.
25 Amola amo uda e da gasa bagade amola eno dunu da ema nodosa. Amola e da fa: no misunu hou amoga hame beda: sa.
Kraft og verdighet er hennes klædebon, og hun ler av den kommende tid.
26 Amola e da asabole, dawa: le sia: sa.
Hun oplater sin munn med visdom, og kjærlig formaning er på hennes tunge.
27 Amola amo uda da mae hihini amola hame helefisa. E da ea sosogo fi ilia hanai liligi huluane defele hamosa.
Hun holder øie med hvorledes det går til i hennes hus, og dovenskaps brød eter hun ikke.
28 Ea mano amola egoa da ema hahawane nodosa.
Hennes sønner står op og priser henne lykkelig; hennes mann står op og roser henne:
29 Egoa da ema amane sia: sa, “Uda oda da noga: i, be dia hou da uda huluane ilia hou baligidafa.”
Det finnes mange dyktige kvinner, men du overgår dem alle.
30 Uda mogili da ogogole obebenale hamosa. Amola noga: iwane ba: su hou da fisi dagoi ba: mu. Be nowa uda da Hina Gode Ea hou ida: iwane dafawaneyale dawa: sea, amo udama nodomu da defea.
Ynde sviker, og skjønnhet forgår; en kvinne som frykter Herren, hun skal prises.
31 Amaiwane uda da noga: le hamoiba: le, e da dabe ea hamoi defele lamu da defea. Amola dunu huluane ema nodomu da defea. Sia: Ama Dagoi
Gi henne av hennes arbeids frukt, og hennes gjerninger skal prise henne i byens porter.
