Malasu 22
1 Hou aduna gala. Afae da di da moloi hou hamobeba: le, eno dunu da dima nodosa. Eno da di da bagade gagusu dunu agoai ba: mu. Di da moloi hamobeba: le, eno dunu da dima nodosa, amo logoga masa: ne ilegema.
Et godt navn er mere verdt enn stor rikdom; å være godt likt er bedre enn sølv og gull.
2 Bagade gagui dunu amola hame gagui dunu, ela da hisu hisu. Be hou afadafa da defele. Amo da Hina Gode da ela defele Hi hamoi.
Rik og fattig møtes; Herren har skapt dem begge.
3 Molole dawa: su dunu da mosolasu mabe noga: le ba: sa, amola amo fisima: ne noga: le gagagulasa. Be noga: le hame dawa: su dunu da mosolasu amo ganodini ahoa, amola fa: no e da bagade gogosiane da: i diosa.
Den kloke ser ulykken og skjuler sig, men de uerfarne går videre og må bøte.
4 Hina Godema nabasu hou hamoma, amola gasa fi hou mae hamoma. Amasea, di da bagade gaguiwane ba: mu, dunu eno da dima nodomu, amola di da ode bagohame esalumu.
Lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv.
5 Wadela: i hamosu dunu da esalusu logoga ahoasea, sani bagohame ba: sa. Di da dia esalusu amoma asigi galea, amo saniga dasa: besa: le, segasa: ima.
Torner og snarer er der på den falskes vei; den som varer sitt liv, holder sig borte fra dem.
6 Dia mano da moloiwane esaloma: ne, ema hou noga: le olelema. Amasea, e da amo hou mae gogolele, ea bogosu amoga doaga: mu.
Lær den unge den vei han skal gå! Så viker han ikke fra den, selv når han blir gammel.
7 Hame gagui dunu da bagade gagui dunu ilia bidi mae lale udigili hawa: hamosu dunu agoai galebe. Nowa dunu da enoma muni bu imunusa: lasea, e da amo muni iasu dunu amo ea udigili hawa: hamosu dunu esala.
Den rike hersker over de fattige, og låntageren blir långiverens træl.
8 Di da moloi hame hou, hawa: agoane sagasea, se nabasu da sono agoane heda: le, se nabasu da gamibi agoai ba: mu. Amola amo sagai da hame dialumu.
Den som sår urett, skal høste ondt, og med hans vredes ris skal det være forbi.
9 Di da mae hihini, dia ha: i manu mogili hame gagui dunuma iasea, di da hahawane ba: mu.
Den som har et godt hjerte, blir velsignet fordi han gav den fattige av sitt brød.
10 Dilia gasa fi dunu sefasima. Amasea, dilia da sia: ga gegesu amola dunu eno ilia dio amoma lasagole sia: su, amo bu hame ba: mu.
Jag spotteren bort! Så går tretten med, og kiv og skam hører op.
11 Nowa da hadigi ida: iwane asigi dawa: su amo hanai galea, amola asigidafa sia: hanai galea, amo dunuma hina bagade da dogolegemu.
Den som elsker hjertets renhet, og hvis tale er tekkelig, han har kongen til venn.
12 Hina Gode da dafawane sia: momagele legesa. Be E da ogogosu dunu ilia sia: wadela: lesisa.
Herrens øine verner den forstandige, men han gjør den troløses ord til intet.
13 Hihi dabuli dunu e da eso huluane diasu ganodini fawane esala. E da amane sia: sa, “Na da gadili ahoasea, laione wa: me da na medole legemu galebe!”
Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunde bli drept midt på gaten.
14 Inia uda adole lasu hou da sani agoane diala. Hina Gode da wadela: i hou hamosu dunu ilima ougi bagade gala, amola agoai dunu da amo saniga hedolo sa: imu.
Fremmed kvinnes munn er en dyp grav; den Herren er vred på, faller i den.
15 Mano huluane da dawa: hamedene, udigili hou hamonana. Be ili fada: i dawa: ma: ne fasea da ilia hou bu hahamomu.
Dårskap er bundet fast til den unges hjerte; tuktens ris driver den bort.
16 Dia udigili iasu amo bagade gagui dunuma iasea, o di bagade gaguma: ne hame gagui dunu ilia liligi lasea, amola ilima banenesisia, di amola da fa: no hame gagui dunu agoai ba: mu.
Å undertrykke den fattige tjener bare til å øke hans gods; å gi til den rike volder ham bare tap.
17 Nabima! Amasea, na da bagade dawa: su dunu ilia olelebe amo dima olelemu. Ilia olelebe amo noga: le hogoi helema.
Bøi ditt øre til og hør på vismenns ord og vend ditt hjerte til min kunnskap!
18 Amola di da amo olelebe noga: le dawa: sea, amola eno dunuma olelemusa: dawa: sea, di da hahawane ba: mu.
For det er godt at du bevarer dem i ditt indre, og at de alle henger fast ved dine leber.
19 Na da amo olelebe wali dima olelemu. Bai di noga: le nabalu, Hina Gode dafawaneyale dawa: mu, amo na da hanai galebe.
Forat du skal sette din lit til Herren, lærer jeg dig idag, nettop dig.
20 Na da dima olelema: ne, sia: 30 agoane dedei dagoi. Amo sia: ganodini dawa: ma: ne sia: , sisasu sia: amola fada: i sia: da dedei dagoi.
Har jeg ikke skrevet for dig kjernesprog med råd og kunnskap
21 Amo sia: da dima dafawanedafa hou olelemu. Amasea, di da enoga dafawane hou hogoi helema: ne asunasisia, di da amo ea bai bu gaguli misunu.
for å kunngjøre dig det som rett er, sannhets ord, så du kan svare dem som sender dig, med sanne ord?
22 Hame gagui dunu da gasa hameba: le, ilia hou mae banenesima. Amola asaboi gasa hame dunu ilima fofada: sea, ilia hou mae banenesima.
Røv ikke fra en fattig, fordi han er fattig, og tred ikke armingen ned i byporten!
23 Bai Hina Gode da ili fidima: ne ilimagale fofada: mu. Amola nowa dunu da amo asaboi hame gagui dunu ilima beda: ma: ne medole legemusa: sia: sea, Hina Gode da amo dunu beda: ma: ne medole legemusa: sia: mu.
For Herren skal føre deres sak, og han skal ta deres liv som tar noget fra dem.
24 Dilia gasa fi nimi bagade dunu amo maedafa dogolegema.
Hold dig ikke til venns med en som er snar til vrede, og gi dig ikke i lag med en hastig mann,
25 Di da amaiwane hou lasa: besa: le amola dia hou bu afadenemu hamedeiwane ba: sa: besa: le amo maedafa dogolegema.
forat du ikke skal lære dig til å gå på hans veier og få satt en snare for ditt liv!
26 Dunu eno da liligi lale bidi mae iawane fa: no imunu sia: sea, di da ea udigili lai amo dabe imunusa: mae sia: ma
Vær ikke blandt dem som gir håndslag, dem som borger for gjeld!
27 Di da fa: no amo dabe imunu da hamedei ba: sea, se nabimu. Amola ilia dia liligi huluane amola dia diaheda: su amolawane, amo dabeyale lamu.
Når du intet har å betale med, hvorfor skal de da ta din seng bort under dig?
28 Musa: fi dunu ilia soge alalo ilegesu, amo maedafa gua: ma.
Flytt ikke det gamle grenseskjell som dine fedre har satt!
29 Nowa dunu da noga: idafa hawa: hamosu hamosea, e da dunu oda bagohame ilia hou baligisa. Amola e da hina bagade dunu ilima gilisimu defele ba: sa.
Ser du en mann som er duelig i sin gjerning - han kan komme til å tjene konger; han kommer ikke til å tjene småfolk.
