Malasu 20

1 Nowa da adini bagade nasea, e da feloale gegesu hou amola wadela: le sia: su hou bagade hamosa. Nowa dunu e adini bagadewane ba: sea, ea hou da gagaoui dunu agoai gala.

Vinen er en spotter, sterk drikk volder støi, og hver den som raver av den, blir ikke vis.

2 Di da laione wa: me amo da gegesenebe ema beda: i amo defele ougi bagade hina bagadema beda: mu da defea. Di da hina bagade ougima: ne hamosea, amo hou da di gobele fane legesu hou defele.

Den redsel en konge vekker, er som løvens brøl; den som gjør ham vred, spiller sitt liv.

3 Gagaoui dunu huluane da sia: ga gegesu hou musu dawa: Be sia: ga gegesu amo yolesimu da hou noga: idafa.

Det er en ære for en mann at han holder sig borte fra trette, men enhver dåre viser tenner.

4 Bugili nasu dunu da hihi dabuli aligiba: le ea osobo gidinasu i amoga osobo hame gidinasea, e da fa: no ha: i manu dadamimu hame ba: mu.

Om vinteren vil den late ikke pløie, derfor søker han forgjeves efter grøde om høsten.

5 Osobo bagade dunu ilia asigi dawa: su da hano nasu ulidou amo ganodini diala agoane gala. Be bagade dawa: su dunu da asigi dawa: su hiougili gadosu dawa:

Tankene i en manns hjerte er et dypt vann, men en forstandig mann drar det op.

6 Dunu bagohame da ilia mae fisili fuligala: su hou fawane hamonana, ilia udigili sia: sa. Be moloidafa fuligala: su dunu amo di da hogoi helele, hame ba: mu.

Mange mennesker roper høit, hver om sin kjærlighet; men hvem finner vel en trofast mann?

7 Nowa mano ilia eda da moloidafa hou fawane hamosea, da hahawane esala.

Den rettferdige vandrer i ustraffelighet; lykkelige er hans barn efter ham.

8 Hina bagade e da dunu enoma fofada: sea, e da wadela: i hou ba: sea, amo ea bai hedolo dawa: sa.

En konge som sitter på sitt dommersete, sikter og skiller ut alt ondt med sine øine.

9 Dunu afaega, “Na da wadela: i hou hamedafa hamosu,” amane sia: mu da hamedei.

Hvem kan si: Jeg har renset mitt hjerte, jeg er fri for min synd?

10 Hina Gode da nowa dunu da dioi ba: su amola defei ba: su liligi amo ogogole hamosea, ilima higa: i hodosa.

To slags vektstener og to slags mål - begge deler er en vederstyggelighet for Herren.

11 Dunu huluane amola mano ilia hamobe ba: sea, eno dunu da ilia houdafa dawa: mu. Ilia da moloidafa amola noga: iwane hamosea, dunu eno da ilia houdafa da noga: i hedolo dawa: mu.

Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger om hans ferd vil bli ren og rett.

12 Hina Gode e da ninima si amoga nini da ba: ma: ne amola ge amoga nini da nabima: ne, amo ninima i dagoi.

Øret som hører, og øiet som ser - Herren har skapt dem begge to.

13 Di da eso huluane golai dialea, di da hame gagui agoai esalumu. Di eso huluane hawa: hamosea, ha: i manu bagade ba: mu.

Elsk ikke søvn, forat du ikke skal bli fattig! Lukk dine øine op, så får du brød nok å ete.

14 Liligi lala masu dunu da liligi ligisisu liligi amo muni bagade ba: sea, da: i dione egasa. Be amomane, ea asili, muni fonobahadi fawane amoga lai, e da hidale sia: sa.

Dårlig, dårlig! sier kjøperen; men når han går bort, roser han sig.

15 Nowa da hi sia: dasu amo ea bai noga: le dawa: sea, amo hou da moloidafa amola gouli amola silifa ea lasu defei baligisa.

Det er nok gull og perler i mengde, men kyndige leber er en kostelig ting.

16 Degabo ba: i dunu da liligi bidi lale, bidi mae iawane fa: no imunu sia: sea, be eno dunu da amo dunu ea fa: no imunu bidi, amo hi da wali imunu sia: sea, e da gagoule agoane hamosa. Amola degabo ba: i dunu da bidi bu hame iasea, bidi iasu dunu da gagaoui dunu amo ea soge lamu da defea.

Ta hans klær, han har gått i borgen for en annen, og ta pant av ham for fremmedes skyld!

17 Ha: i manu wamolale lai da hedaidafa gala. Be fa: no wamolasu dunu ea lafi da sa: i boso amoga nabai defele ba: mu.

Brød vunnet ved svik smaker mannen søtt, men siden blir hans munn full av småsten.

18 Mae ilegele, udigili gegemusa: mae masa. Hidadea fada: i sia: ne iasu nabasea, didi ba: mu.

Planer får fremgang ved rådslagning; søk veiledning også når du fører krig!

19 Baligiduli sia: su dunu da sia: wamolegemu hame dawa: Sia: bagade sia: dabe dunu ilima mae gilisima.

Den som går omkring som baktaler, åpenbarer hemmeligheter, og med den som er åpenmunnet, skal du ikke ha noget å gjøre.

20 Dia ada amola ame ela aligima: ne gagabusia, di da gamali amo da gasia ea digagala: i haba: dosu defele bogomu.

Den som banner sin far og sin mor, hans lampe skal slukne i belgmørke.

21 Dia muni asabole lasea, amo muni da fa: no agoane dia esalusu bagade hame fidimu.

En arv som en fra først av har revet til sig, blir til sist uten velsignelse.

22 Dunu da dima wadela: le hamosea, dia disu dabe mae ima. Di Hina Godema dafawaneyale dawa: sea, Hi fawane da amo hou hahamomu.

Si ikke: Jeg vil gjengjelde med ondt! Bi på Herren, og han skal frelse dig!

23 Hina Gode da nowa dunu da dioi ba: su amola defei ba: su liligi amo ogogole hamosea, ilima higa: i hodosa.

To slags vektstener er en vederstyggelighet for Herren, og falsk vekt er noget ondt.

24 Nowa dunu da hina: esalusu logo ahoabe dawa: bela: ? E da hame dawa: Be Hina Gode Hifawane da ninia esalusu logo huluane ilegei dagoi.

Herren styrer mannens skritt; hvorledes skulde et menneske skjønne sin vei?

25 Noga: le dadawa: lalu, Godema imunusa: ilegele sia: ma. Di da fa: no da: i diosa: besa: le, hedolo mae sia: ma.

Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noget til Gud og først bakefter overveier sine løfter.

26 Bagade dawa: su hina bagade dunu da wadela: i hamosu dunu hogole ba: mu. Amasea, e da ema mae asigili se imunu.

En vis konge skiller ut de ugudelige og lar hjulet gå over dem.

27 Hina Gode da hadigi gamali agoane, ninia asigi dawa: su amola a: silibu ganodini, E da ninia hou hogosa.

Menneskets ånd er en Herrens lampe; den ransaker alle lønnkammerne i hans indre.

28 Hina bagade dunu da moloiwane amola asigiwane ea hawa: hamosea, e da ode bagohame ea soge ganodini hinawane esalumu.

Miskunnhet og sanndruhet er en vakt om kongen, og han støtter sin trone ved miskunnhet.

29 Ninia goi ayeligi ilia gasa amo heawini mageda. Amola asigilai gago aligi dunu ilima nodone nabawane hamosa.

De unges pryd er deres kraft, og de gamles ære er de grå hår.

30 Ninia mogili eso enoga wadela: i hou hamosea, ninia hou afadenemu gasa bagade ba: sa. Be se nabasu bagade da ninima doaga: sea, ninia hou afadenemusa: dawa:

Et tuktemiddel for de onde er buler og sår og slag, som trenger inn i hjertets indre.