Malasu 18
1 Dunu nowa da hina: hou gasa fiyale dawa: sea, ilia da eno dunuma hame dogolegesa. Amola hou amo da dunu huluane da moloidafa dawa: , ilia da amoma gagayei agoai ba: sa.
Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
2 Gagaoui dunu da noga: le dawa: mu hihisa. E da hi dawa: su fawane noga: iyale dawa: le, eno dunuma olelesa.
Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
3 Wadela: i hou ea dabe da gogosiasu. Di da dia noga: i hou fisisia, dunu eno ilia dia hou hihi ba: mu.
Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
4 Dunu ida: iwane gala amo ea sia: ganodini hahawane dawa: su ba: mu. Fedege sia: , amo da hano wayabo bagade ea lugudu amola hano nawa: li ida: iwane agoai gala.
Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
5 Moloidafa hamosu dunu ilima fofada: nanu, se imunu da defea hame. Be wadela: i hamosu ilima fofada: nanu, se hame imunu, amo amolawane da defea hame.
Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
6 Gagaoui dunu da sia: ga gegesu hemosea, e da enoga e fama: ne logo doasisa.
Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
7 Gagaoui dunu da sia: sia: sea, e da hi gobele fawane wadela: sa. E da hina: sia: amoga fawane e da hina: saniga daha.
Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
8 Baligiduli sia: su da hedaidafa. Osobo bagade dunu da amo da: gimusa: hanai gala.
En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
9 Hihi dabuli dunu ea hou da liligi wadela: su dunu amo ea hou defele ba: sa.
Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
10 Hina Gode da gasa bagade diasu gado gagagula heda: i agoane ba: sa. Moloidafa dunu da amoga asili, gagili sali dagoi ba: sa.
Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
11 Be bagade gagui dunu da amo mae dawa: le, ilia muni gagui amo da ili gagili sali agoane dawa: sa. Ilia muni da gagoi gado gagagula heda: i, amo moilai bai bagade sisiga: sa, ilia gagui da agoaiwane gala, ilia dadawa: sa.
Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
12 Dunu eno da asaboi dunu ilima fawane nodosa. Be gasa fi dunu da hedolowane dafamu.
Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
13 Hidadea lalabolalu, fa: no fawane sia: ma. Dia amane hame hamosea, di da gagaoui agoane amola gadesu dunu agoai ba: mu.
Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
14 Di da esalumu hanai galea, dia oloi da uhimu. Be di da amane hame dawa: sea, dia dafawane hamoma: beyale dawa: lusu da asi dagoi ba: mu?
En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
15 Bagade dawa: su dunu da dawa: su eno lamu bagade hanai amola eno dawa: ma: ne momagele esala.
Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
16 Di da mimogo dunu gousa: musa: dawa: bela: ? Defea! Hahawane dogolegele iasu ema ianu, e gousa: ma.
Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
17 Dunu da bisili fofada: sea, ea sia: be amo nabasea, ea hou da moloidafa amo dunu ilia dawa: sa. Be gesu dunu da ema adole ba: sea, asigi dawa: su eno da doaga: sa.
Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
18 Gasa bagade dunu aduna da fofada: su diasu ganodini fofada: sea, ela molole ba: sea, ele da ululuale hedele, afae da baligi dagoi ba: mu. Amasea, amo hou da hahamoi dagoi ba: mu.
Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
19 Dia na: iyado amo noga: le fidima. Amasea, e da moilai bai bagade gasa bagade gagoi amo defele, di gaga: mu. Be dia da ema sia: ga gegesea, e da logo ga: i dagoi defele, di higamu.
En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
20 Dunu ilia liligi sagai amo defele ha: i manu lasa. Amola ilia sia: amo defele hodo doaga: sa.
Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
21 Di sia: be amo da esalusu logo amola bogosu logo hamosu gala. Dia sia: be amo da bogosu logo doasisa: besa: le, dawa: iwane sia: ma.
Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
22 Uda hogole ba: sea, liligi noga: i ba: mu. Hina Gode da dima asigiba: le, uda noga: iwane dima iaha.
Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
23 Hame gagui dunu da asaboiwane adole ba: sa e fidima: ne, be bagade gagui dunu da gasa fiwane sia: sa.
I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
24 Dunu mogili da dogolegei gilisi gala amo da hedolowane dafamu. Be dogolegei na: iyado afae ea mae fisili asigi hou da yolala eyala elea asigi hou baligisa.
En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.
