Malasu 14
1 Uda amo da asigi dawa: su ida: iwane gala, da ea sosogo fi noga: le ouligisa. Be gagaoui uda da amo sosogo fi hedolo wadela: sa.
Kvinners visdom bygger sitt hus, men dårskap river det ned med sine hender.
2 Moloidafa hou hamoma! Amasea, di da dia Hina Godema nabasu hou amo eno dunu ilima olelemu. Be moloi hou hame hamosea, di da Hina Godema hame nabasu hou amo dunu eno ili ba: ma: ne olelesa.
Den som vandrer i opriktighet, frykter Herren; men den som går krokveier, forakter ham.
3 Gagaoui dunu da gasa fi hamobeba: le, udigili bagade sia: daha. Be nowa dunu da asigi dawa: su ida: iwane galea, ea sia: noga: i da ema gaga: su liligi agoai gala.
I dårens munn er et ris for hans overmot, men de vises leber er deres vern.
4 Di da bulamagau dia osobo gidinasu hiougisu galea, dia ha: i manu ligisisu diasu da gagoma bagade amoga nabai ba: mu. Be bulamagau hame galea, ha: i manu amola hame ba: mu.
Hvor det ingen okser er, der er krybben tom; men rikelig vinning kommer ved oksens kraft.
5 Noga: idafa ba: su dunu da fofada: sea, moloidafa sia: fawane sia: sa. Be moloi hame ba: su dunu da ogogosu fawane sia: sa.
Trofast vidne lyver ikke, men den som taler løgn, er et falskt vidne.
6 Hi hou hidale dawa: su dunu da hi hou da bagade dawa: beba: le, da bagade dawa: su hamedafa lamu. Be asigi dawa: su noga: i dunu da hedolo dawa: lamu.
Spotteren søker visdom, men finner den ikke; men for den forstandige er kunnskap lett å vinne.
7 Gagaoui dunu ilima gasigama. Ilia da dima olelemu hamedei.
Når du går fra en dåre, har du ikke funnet forstand på hans leber.
8 Bagade dawa: su dunu da habodane bagade dawa: sala: ? Bai e da adi hamomusa: dawa: sea, e da dawa: iwane hamosa. Amola gagaoui dunu da habodane gagaouila: ? Bai hi da liligi huluane dawa: hi fawane dawa: sa, be e da hame dawa:
Den klokes visdom er at han forstår sin vei, men dårers dårskap er at de bedrar sig selv.
9 Gagaoui dunu da mae dawa: iwane hahawane wadela: i hou hamosa. Be noga: i dunu da wadela: i hamosea, ilia da gogosiane gogolema: ne olofosu hogosa.
Dårer spottes av sitt eget skyldoffer, men blandt de opriktige råder Guds velbehag.
10 Dia hahawane hou da dia hou fawane. Amola dia da: i ea hou da dia hou fawane. Eno dunu da dia hou gilisili lamu da hamedei.
Hjertet kjenner sin egen bitre smerte, og i dets glede blander ingen fremmed sig.
11 Wadela: i hamosu dunu ea sosogo fi da hedolowane wadela: lesi dagoi ba: mu. Be dunu ida: iwane ea sosogo fi da gasawane lelumu.
De ugudeliges hus skal ødelegges, men de opriktiges telt skal blomstre.
12 Dunu ilia da logo dialebe ba: sa amola amo da logodafa ilia da dawa: lala. Be amo logo da bogosu doaga: ma: ne diala.
Mangen vei tykkes en mann rett, men enden på det er dødens veier.
13 Hahawane ousa da da: i dioi hou fonobahadi dedebosa. Be fa: no, hahawane hou da dagosea, da: i dioi da dialebe ba: mu.
Endog under latter har hjertet smerte, og enden på gleden er sorg.
14 Wadela: i hamosu dunu da ilia hamoi defele wadela: i bidi lamu. Be noga: i dunu da ilia hamoi defele bidi ida: iwane lamu.
Av sin ferd skal den frafalne mettes, og en god mann holder sig borte fra ham.
15 Gagaoui dunu da liligi huluane udigili dafawaneyale dawa: mu. Be bagade dawa: su dunu da noga: le ba: lala, hou hi hamobe amo.
Den enfoldige tror hvert ord, men den kloke akter på sine skritt.
16 Noga: i dawa: su dunu da dawa: iwane ahoabeba: le, wadela: i hou amoga gasigasa. Be gagaoui dunu da mae dawa: iwane hedolo hamosa amola ea ougi hou da hedolo heda: sa.
Den vise frykter og holder sig fra det onde, men dåren er overmodig og trygg.
17 Nowa dunu da ea ougi hedolo heda: sa da gagaoui hou hamosa. Be noga: i dawa: dunu da asaboiwane ouesalumu.
Den bråsinte gjør dårskap, og en svikefull mann blir hatet.
18 Hame dawa: su dunu da ilia gagaoui hou defele wadela: i dabe laha. Be noga: i asigi dawa: su dunu ilia asigi dawa: su hou da asigilamu.
De enfoldige har fått dårskap i arv, men de kloke krones med kunnskap.
19 Wadela: i hamosu dunu da hobea moloidafa dunu ilima beguduli amola ilima edegemu.
De onde må bøie sig for de gode, og de ugudelige ved den rettferdiges porter.
20 Ema gadenene fi dunu amola dunu huluane da hame gagui dunu ema hame asigisa. Be bagade gagui dunu da ema asigi na: iyado dunu bagohame esalebe ba: sa.
Endog av sin venn blir den fattige hatet; men de som elsker en rik, er mange.
21 Di da hame gagui dunu ilima asigi galea, di da hahawane ba: mu. Be dunu enoma higasu hou da wadela: i bagade.
Den som forakter sin næste, synder; men salig er den som ynkes over arminger.
22 Di da dunu eno fidima: ne amola hou noga: i hamosea, eno dunu da dima dafawaneyale dawa: le nodomu. Be di da wadela: le hamosea, di da giadofasa.
Skal ikke de fare vill som tenker ut det som ondt er? Men miskunnhet og trofasthet times dem som optenker godt.
23 Nowa da gasa gala hawa: hamosea, e da bidi ida: iwane lamu. Be nowa da udigili esala sia: dalea da hame gagui agoai esalumu.
Ethvert møiefullt arbeid gir vinning, men tomt snakk fører bare til tap.
24 Noga: i dawa: su dunu da bidi ida: iwane lamu. Be eno dunu ilia da gagaoui dunu ilia udigili gagaoui hou fawane ba: sa.
De vises rikdom er deres krone, men dårenes dårskap er og blir dårskap.
25 Ba: su dunu da molole fofada: sea, e da eno dunu ilia esalusu gaga: sa. Be e da ogogole sia: sea, eno dunu ilima hohonosa.
Et sanndru vidne frelser liv, men den som taler løgn, er full av svik.
26 Nowa dunu e da Hina Godema nodone beda: sea, e da adi hou doaga: sea, e da mae beda: ne gasalale aligimu. Amola ea sosogo fi amola mano da hahawane gaga: iwane esalumu.
Den som frykter Herren, har et sterkt vern, og for hans barn skal Herren være en tilflukt.
27 Di da bogosu fisimu hanabela: ? Hina Godema nodosu da esalusu hano bubuga: su agoai.
Å frykte Herren er en livsens kilde, så en slipper fra dødens snarer.
28 Hina bagade da dunu bagohame ouligisia, gasa bagade ba: sa. Be ea dunu fi da hame galea, e amola da hamedei ba: mu.
Meget folk er kongens ære, men mangel på folk er fyrstens fall.
29 Noga: i asigi dawa: su dunu da asaboiwane esalebe ba: sa. Be di da hedolowane ougisia, amo da dia gagaoui hou olelesa.
Den langmodige har stor forstand, men den bråsinte viser stor dårskap.
30 Dia asigi dawa: su ganodini amo asaboi olofosu galea, hahawane ba: mu. Be mudasu hou da olo bagadewane, dia hu amola gasa na dagosa.
Et saktmodig hjerte er legemets liv, men hissighet er råttenhet i benene.
31 Di da hame gagui dunu banenesisia, di da Gode (E da amo dunu hahamoi) Ema gadesa. Be di da hame gagui ilima asigi hou olelesea, amo da Godema nodone sia: ne gadosu defele gala.
Den som trykker en arming, håner hans skaper, men den som har medynk med den fattige, ærer skaperen.
32 Wadela: i hamosu dunu da wadela: i hamobeba: le, ilisu dafamu logo fodosa. Be noga: i dunu da ilia hou ida: iwane gala amoga gaga: i dagoi ba: sa.
Når ulykken rammer den ugudelige, kastes han over ende; men den rettferdige er frimodig i døden.
33 Noga: idafa dawa: su dunu amo ea dogo da dawa: su hou amoga nabai gala. Be gagaoui dunu da noga: i dawa: su hou hamedafa dawa:
I den forstandiges hjerte holder visdommen sig stille, men i dårers indre gir den sig til kjenne.
34 Moloidafa hou hamobeba: le, osobo bagade fi da noga: idafa ba: mu. Be wadela: i hou hamobeba: le, osobo bagade fi da gogosiasu ba: mu.
Rettferdighet ophøier et folk, men synden er folkenes vanære.
35 Hina bagade dunu da eagene ouligisu noga: i amo hahawane ba: sa. Be eagene ouligisu da noga: le hame hamosea, hina bagade da ema se iasu iaha.
En klok tjener vinner kongens yndest, men over en dårlig tjener kommer hans vrede.
