Malasu 1
1 Goe buga ganodini malasu amo Soloumone (Da: ibidi ea mano) Isala: ili hina bagade da dedei.
Ordsprog av Salomo, Davids sønn, Israels konge.
2 Goe da malasu amo ea di bagade fidimuyo amola dia noga: le hou moloi ba: ma: ne amola hou ida: iwanedafa olelesa. Amola noga: le amo sia: dawa: ma: ne ea bai da gududafa.
Av dem kan en lære visdom og tukt og å skjønne forstandige ord;
3 Amola ilia da dima noga: le hou moloi ahoanoma: ne olelesa amola defele hamoma: ne olelesa.
av dem kan en motta tukt til klokskap og lære rettferdighet og rett og rettvishet;
4 Amola ilia di dawa: loma: ne hamosa amola dunu dawa: su bagade olelesa eno dunu goi olelema: ne.
de kan gi de enfoldige klokskap, de unge kunnskap og tenksomhet.
5 Amo sia: dedei da bagade dawa: su dunu ilima dawa: loma: ne, olelesu amola moloidafa hou imunu.
Den vise skal høre på dem og gå frem i lærdom, og den forstandige vinne evne til å leve rett.
6 Amasea, ilia da malasu wamolegei bai amo noga: le dawa: ma: ne amola malasu da moloi dunu ea hou heda: ma: ne eno hou doaga: sea, dawa: ma: ne olelesa.
Av dem kan en lære å forstå ordsprog og billedtale, vismenns ord og deres gåter.
7 Di da bagade dawa: su hou lamu hanai galea, hidadea Godema nodone dawa: ma. Gagaoui dunu ilia da dawa: su bagade lama: ne hame asigisa, amola moloidafa hou dawa: mu higasa.
Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap; visdom og tukt foraktes av dårer.
8 Nagofe! Dia noga: le nabima, dia ada amola ame elea sia: sea.
Hør, min sønn, på din fars tilrettevisning og forlat ikke din mors lære!
9 Elea olelebe amo ea dia hou da gado heda: mu amola dia hamobe liligi da nina: hamoi habuga o galogoaga gisa: gisu amo ba: le defele ba: mu.
For de er en fager krans for ditt hode og kjeder om din hals.
10 Nagofe dia! Wadela: le hamosu dunu ilia dima adoba: sea, di amoma maedafa madelama.
Min sønn! Når syndere lokker dig, da samtykk ikke!
11 Ilia sia: sa, “Misa! Ninia hedemusa: noga: i dunu medole legemusa: hogola masunu.
Når de sier: Kom med oss! Vi vil lure efter blod, sette feller for de uskyldige uten grunn;
vi vil sluke dem levende som dødsriket, med hud og hår, likesom det sluker dem som farer ned i graven; (Sheol h7585)
13 Amasea ninia ilia liligi lale ninia diasuga gaguli masunu amola ninia da liligi gagui dunu agoai esalumu.
vi vil finne alle slags kostelig gods, fylle våre hus med rov;
14 Misa! Ninima madelama! Amola ninia wamolai liligi gilisili gagumu.”
du skal få kaste lodd om det med oss, vi skal alle ha samme pung -
15 Nagofe! Agoai dunu ilima mae gilisima amola di gasigama.
slå da ikke følge med dem, min sønn, hold din fot borte fra deres sti!
16 Ilia da gasa bagadewane eso huluane eno dunu medole legemusa: momagei esala.
For deres føtter haster til det onde, og de er snare til å utøse blod;
17 Amola di da sio di hanai amo sio sa: ima: ne sani amoga gaguma: ne e ba: lalea hame ligisisa.
til ingen nytte blir garnet utspent så alle fuglene ser det;
18 Be dunu nowa e amane hamosea, e da hina: bogoma: ne sani amoga hina: sa: ima: ne logo hogosa.
de lurer efter sitt eget blod, de setter feller for sig selv.
19 Wamolasu e da ea wamolasu hamobeba: le da bogosu ba: mu. Nowa da nimi gasa fi hou bagade hamosea da bogosu ba: mu.
Så går det hver den som søker urettferdig vinning; den tar livet av sine egne herrer.
20 Nabima! Bagade Dawa: su Hou da welala amola logoga amola gilisisu bidi lama: ne diasu sogega welala.
Visdommen roper høit på gaten, den lar sin røst høre på torvene;
21 Gasa gala welala amola fi sogebi logo holeiga amola dunu huluane gilisibi amola misini gilisisu sogebi.
på hjørnet av larmfylte gater roper den, ved portinngangene, rundt omkring i byen taler den og sier:
22 Gagaoui dunu habowali dili da gagaoui esaloma: bela: ? Habowali dilia da Bagade Dawa: su Hou amoma higale oufesega: ma: bela: ? Amola habogala dawa: lama: bela: ?
Hvor lenge vil I uforstandige elske uforstand og spotterne ha lyst til spott og dårene hate kunnskap?
23 Na da dilima gagabole sia: sea, dilia noga: le nabima! Na da hahawane sia: olelesa amola na dawa: dilima olelemu.
Vend om og gi akt på min tilrettevisning! Da vil jeg la min ånd velle frem for eder, jeg vil kunngjøre eder mine ord.
24 Na da dilima welalu amola dili misa: ne sia: nanu, be dilia da hame nabi amola dilia da na sia: be hame dawa: digi.
Fordi jeg ropte, og I ikke vilde høre, fordi jeg rakte ut min hånd, og ingen gav akt,
25 Dili da na fada: i sia: i higa: i amola na olelei amola dili da amane hamomusa: hame hanai amola na gagabosu hame nabi.
fordi I forsmådde alle mine råd og ikke vilde vite av min tilrettevisning,
26 Amaiba: le, dilia da da: i dioi doaga: sea na da diliba: le oufesega: mu amola na da dili gadele oumu dilima beda: ga da: i dioi doaga: sea.
så vil også jeg le når ulykken rammer eder, jeg vil spotte når det kommer som I reddes for,
27 Adi liligi, mulu mabe amo defele se fo mabe defele dilima da: i dioi amola se nabasu doaga: sea,
når det I reddes for, kommer som et uvær, og eders ulykke farer frem som en stormvind, når trengsel og nød kommer over eder.
28 dilia da hahawane bagade dawa: su esalusu hogomu amola wemu. Be na da hame nabimu. Dilia da na hogoi helemu. Be amomane dilia da na hame ba: mu.
Da skal de kalle på mig, men jeg svarer ikke; de skal søke mig, men ikke finne mig.
29 Dili da musa: Bagade Dawa: su Hou hogomusa: hame hamosu amola dili da Gode Ea moloidafa hou nabimu higasu.
Fordi de hatet kunnskap og ikke vilde frykte Herren,
30 Dili da na sia: amo hame nabasu amola na olelesea amoga hame dawa: su.
fordi de ikke vilde vite av mitt råd og foraktet all min tilrettevisning,
31 Amaiba: le dili da dilia higa: i amo ea bidi lamu. Amola dili hou amo hamoiba: le, dilia da olomu.
derfor skal de ete frukten av sine gjerninger, og av sine onde råd skal de mettes.
32 Hame dawa: su dunu ilia bogosu bai da ilia Bagade Dawa: su Hou amo higasa. Amola gagaoui dunu ilia da ilia gagaoui hou amoga ilila: wadela: sa.
For de uforstandiges selvrådighet dreper dem, og dårenes trygghet ødelegger dem;
33 Nowa da nama nabasu hou hamosea amo da gaga: su ba: mu, amola e da udigili beda: su hou bai hame ba: mu.
men den som hører på mig, skal bo trygt og leve i ro uten frykt for ulykke.
