Idisu 20
1 Oubi age ganodini, Isala: ili fi dunu huluane da wadela: i hafoga: i soge amo Sini amoga doaga: le, Ga: idesie sogebi amoga fi dialu. Amogawi, Milia: me da bogole, ilia da ea da: i uli dogone sali.
I den første måned kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet;
2 Ilia fisisu sogebi amoga hano hame dialebe ba: i. Amaiba: le, Isala: ili dunu da Mousese amola Elane elama gegedole,
Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron.
3 egane sia: i “Ninia da ninia fi Isala: ili dunu eno defele, Hina Gode Ea Abula Diasu midadi bogomu da defea galu.
Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn!
4 Di da abuliba: le nini amo wadela: i hafoga: i sogega oule misibala: ? Dia da nini amola ninia ohe fi guiguda: bogoma: ne, goeguda: oule misibala: ?
Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må dø her, både vi og vår buskap?
5 Amo soge da wadela: idafa. Ha: i manu heda: mu da hamedei. Gagoma da hame - figi fage da hame - waini fage da hame - ‘bomegala: nede’ fage da hame. Hano amola da hame gala. Di abuliba: le nini Idibidi sogega fisili masa: ne, guiguda: oule misibala: ?”
Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke?
6 Mousese amola Elane da Isala: ili dunu ilia gilisisu fisili, Abula Diasu ea holeiga lelu. Ela da beguduli osoboga mi bugila sa: i. Amalalu, Hina Gode Ea esalebe dawa: loma: ne sinenemegi hadigi da misini, ela da amo ba: i.
Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem.
7 Hina Gode da Mousesema amane sia: i,
Og Herren talte til Moses og sa:
8 “Galiamo amo da Gode Ea Gousa: su Sema Gagili midadi diala, amo lale, di, Elane amo Isala: ili dunu gilisima: ne sia: ma. Amasea, ilia huluane ba: ma: ne, amo igi amoma sia: ma. Amasea, hano da amodili musa: gala: mu. Di da agoane hamosea, hano amo da gele musa: gala: le, dunu huluane amola ilia ohe da amo moma: ma.”
Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke.
9 Mousese da Hina Gode Ea sia: i defele, asili, galiamo lai.
Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham.
10 E amola Elane da Isala: ili fi dunu huluane amo gele midadi gilisi. Amola, Mousese da amane sia: i, “Dilia odoga: su dunu! Nabima! Ania da dili hano moma: ne amo gele fana: dula: ?”
Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe?
11 Amalalu, Mousese da galiamo gaguia gadole, gele adunawane fai dagoi. Hano musa: su bagade musa: gala: le amola dunu huluane amola ohe da hano amo maiba: le sadi.
Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.
12 Be Hina Gode da Mousese amola Elane elama amane gagabuli sia: i, “Alia da Isala: ili dunu amo soge Na da ilima ima: ne ilegele sia: i amoga hame oule masunu. Bai alia dafawaneyale dawa: su hou da gasa hame amola alia da Na hadigi gasa hou amo Isala: ili dunu ba: ma: ne, hame olelei.”
Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.
13 Amo hou da Meliba sogebi (dawa: loma: ne da ‘egasu’) amoga ba: i. Amogawi Isala: ili dunu da Hina Godema egai amola E da ilima Ea hadigi hou olelei.
Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.
14 Mousese da Ga: idesie sogega sia: ne iasu dunu Idome hina bagade ema asunasi. Ilia da amane sia: i, “Amo sia: ne iasu da dia ‘fi dunu’, Isala: ili fi dunu amoga misi. Ninia se nabasu di dawa:
Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt.
15 Ninia aowalali dunu da Idibidi sogega asili, amogawi ode bagohame esalu. Idibidi dunu da ninia aowalali amola nini se nabima: ne ninima hamosu.
Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.
16 Amola ninia da Hina Godema Ea nini fidima: ne dini wesu. E da ninia wei amo nabi. E da a: igele dunu asunasili, amo da nini Idibidi sogega fisili masa: ne gadili oule asi. Wali ninia da Ga: idesie sogebi dia soge alalo amoga esala.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land.
17 Ninia da dia sogedili baligili masunu hanai galebe. Dia ninima logo doasima. Ninia amola ninia ohe da logoba: le fawane masunu. Ninia da dia ifabi amola waini sagai amo ganodini hame masunu amola dia hano nasu amoga hame manu. Ninia da logoba: le fawane, dia sogedili baligimu.”
Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land.
18 Be Idome dunu da bu adole i, “Dilia da hamedafa ninia sogedili masunu. Dilia da amane hamosea, ninia da gadili mogodigili, dilima doagala: mu.”
Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd.
19 Isala: ili dunu da amane sia: i, “Ninia da logo bagade amoga fawane masunu. Amola ninia o ninia ohe da dilia hano nasea, ninia da amo dabe dilima imunu. Ninia da logodili fodoma: ne fasimusa: fawane sia: sa.”
Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.
20 Be Idome dunu da bu adole i, “Hame mabu!” Amalalu, ilia da dadi gagui dunu bagohame gilisili, gadili mogodigili asili, Isala: ili dunu doagala: musa: asi.
Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd.
21 Idome dunu da Isala: ili dunu ilia sogega fadoma: ne masunu logo ga: iba: le, ilia da sinidigili, logo enoga asi.
Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham.
22 Isala: ili fi dunu huluane da Ga: idesie fisili, Ho Goumiga doaga: i.
Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.
23 Ho Goumi da Idome soge alalo gadenene gala. Amogawi, Hina Gode da Mousese amola Elane elama amane sia: i,
Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land:
24 “Elane da soge amo Na da Isala: ili fi ilima imunu ilegei, amoga e da amo soge ganodini hame masunu. E da bogomu. Bai alia da Meliba sogega Na sia: i amo lelei.
Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.
25 Elane amola egefe Elia: isa amo Ho Goumiba: le heda: ma: ne oule masa.
Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor,
26 Amogawi, Elane ea gobele salasu abula gisa: le, Elia: isa ema gasisalasima.”
og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og dø der.
27 Mousese da Hina Gode Ea hamoma: ne sia: i defele hamoi dagoi. Ilia da Isala: ili dunu huluane ba: ma: ne, Ho Goumiba: le heda: i.
Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine,
28 Amogawi, Mousese da Elane ea gobele salasu abula gisa: le, bu Elia: isa ema gasisali. Amogawi, Ho Goumi da: iya dabuagado, Elane da bogoi dagoi. Amalalu, Mousese amola Elia: isa da bu gudu sa: i.
og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet.
29 Isala: ili dunu huluane da Elane ea bogoi nababeba: le, eso30amoga, e dawa: ha heawini didigia: lalu.
Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.
