Ma:diu 23
1 Amalalu, Yesu da Ea fa: no bobogesu dunu amola dunu huluane ilima amane sia: i,
Senere talte Jesus til folket og disiplene og sa:
2 “Sema Olelesu dunu amola Fa: lisi dunu, ilia da Mousese ea Sema olelemusa: ilegei dagoi.
”Disse skriftlærde og fariseere ser det som oppgaven sin å forklare alle budene i Moseloven.
3 Amaiba: le, ilia olelei huluane nabawane hamoma. Be ilia hou amoma mae fa: no bobogema. Ilia da udigili lafidili olelesa. Be ilia hou da ilia olelesu amo defele hame ba: sa.
Derfor skal dere lyde og følge det de sier, men ta dere i vare så dere ikke følger deres praktiske liv, for de snakker gjerne, men praktiserer slett ikke sine egne ord.
4 Ilia da eno dunuga aguni masa: ne, dioi bagade sema ilia baligia la: gisa. Be ilia da amo dioi liligi dunu fidima: ne gaguia gadomusa: , ilia age da hame molosa.
De stiller umulige krav mot dere, men gjør ikke noe for å hjelpe dere til å oppfylle dem.
5 Ilia da dunu eno siga ba: ma: ne, hawa: hamosa. Ilia abula fe nodomene, bagade hamosa. Amola ilia esa mano gisa: gi amo ganodini da Gode Sia: Dedei Buga sia: dedei diala, amo ilia da bagade hamosa.
Alt de gjør, gjør de for å vise seg fram. De går omkring med ekstra brede bønneremmer på armene og setter lange minnedusker på kappene sine for å vise at de er lydige mot Gud.
6 Ilia da lolo nasu amoga ahoasea amola sinagoge diasuga ahoasea, ilia da hedolo fisu ida: iwane fawane lasa.
De elsker å sitte på hedersplassene ved bordet under festmåltidene, og i gudstjenestene tar de plassene på fremste rekken.
7 Ilia da bidi lama: ne legesu diasuga ahoasea, dunu eno da ilima beguduli, ‘Olelesu!’ dio ilima sia: ma: ne, ilia da bagadewane hanai gala.
De vil gjerne bli hilst med respekt på torget og bli kalt’mester’ av folket.
8 Be dilia! Eno dunu da dilima ‘Olelesu’ dio asulimu da defea hame. Bai dilia da Olelesu afadafa fawane esala. Amola dilia huluane da yolalali agoane gilisili esala.
Men la aldri noen opphøye dere og kalle dere’mester’, for bare en er deres læremester. Dere er alle søsken og står på samme nivået.
9 Osobo bagade dunu ilima ‘Ada!’ dio mae asulima. Dilia Ada da afadafa fawane Hebene ganodini esala.
Kall heller ikke noen her på jorden for’Far’, for bare en er deres Far, og det er Gud i himmelen.
10 Eno dunu da dilima ‘Hina!’ dio asulimu da defea hame galebe. Dilia da Hina afadafa fawane esala, amo Yesu Gelesu.
La ingen kalle dere’lærer’, for bare en er deres lærer, og det er Messias, den lovede kongen.
11 Nowa dunu da baligi bagade dilia fi amo ganodini esalea, e da dilia hawa: hamosu dunu defele ba: ma: mu.
Den som vil bli betydningsfull blant dere, må bli tjener for de andre.
12 Nowa dunu da gasa fi hou hamosea, Gode da amo dunu gudu banenesimu. Nowa da ea hou fonobosea, Gode da amo dunu gaguia gadomu,”
Den som opphøyer seg selv, skal bli ydmyket, men den som ydmyker seg selv, skal bli opphøyet.”
13 Yesu E amane sia: i, “Dilia Sema olelesu dunu amola Fa: lisi dunu da se iasu bagade ba: mu! Dabua fawane molole ogogosu dunu! Gode Ea Hinadafa Hou heda: su logo dilia ga: sisa. Dilia da ganodini hame golili ahoa. Amola dilia da eno hanai dunu ilia logo hedofasa.
Jesus fortsatte:”Ulykken skal ramme dere skriftlærde og fariseere, dere som er falske mennesker og bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere hindrer andre fra å gjøre Guds vilje, slik at de ikke får tilhøre Guds eget folk. Selv kommer dere aldri til å bli regnet med blant dem.
14 Dilia Sema olelesu amola Fa: lisi dunu da se iasu bagade ba: mu! Dabua fawane molole ogogosu dunu! Dilia didalo ilia labe wadela: sa. Amalalu, mae gogosianewane, dunu eno ilia siga ba: ma: ne, dilia da ogogole sia: ne gadosu seda hiougisa. Amaiba: le, dilia se iasu da bagade baligimu.
15 Dilia Sema olelesu dunu amola Fa: lisi dunu da se iasu bagade ba: mu! Dabua fawane molole ogogosu dunu! Dilia lalegagui dunu afadafa hamomusa: , hano wayabo bagadega amola osobo bagadega lala. Dunu afadafa dilia hou lalegaguli, ea Helo sa: imu logo dilia fodobeba: le, ea wadela: i hou da dilia wadela: i hou baligisa. (Geenna g1067)
Ja, ulykken skal ramme dere, dere som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere kan reise over hav og land for å få noen til å tro på Gud, men etterpå gjør dere den arme stakkaren til et helvetes barn, dobbelt verre enn dere selv. (Geenna g1067)
16 Si dofoi logo olelesu dunu! Dilia da se bagade nabimu! Dilia amane olelesa, ‘Nowa dunu e Debolo Diasu dioba: le, ‘amo da dafawane’ ilegele sia: sea, e da ea sia: i liligi fisimu da defea. Be e da gouli Debolo Diasu ganodini gala amoga ‘amo da dafawane’ ilegele sia: sea, ea sia: i yolemu da sema bagade.’
Ulykken skal ramme dere, dere som er blinde ledere! Dere påstår at om noen sverger’ved Guds tempel’, ja, så betyr det ingenting, for den eden har dere lov til å bryte. Men om noen sverger’ved gullet i templet’ da er det forpliktende!
17 Dilia si dofoi gagaoui dunu! Dilia da hamedafa ba: sa. Debolo Diasu ea hadigi hou da gouli amo hadigi hamobeba: le, Debolo Diasu ea hou da gouli ea hou baligi dagoi.
Blinde dårer! Hva er det viktigste, gullet, eller templet som tilhører Gud og derfor gjør gullet hellig?
18 Dilia olelesu eno da agoaiwane gala, ‘Nowa da oloda ea dioba: le ilegele sia: sea, ea sia: i liligi fisimu da defea. Be oloda da: iya Godema imunusa: liligi, amoba: le ilegele sia: sea, ea sia: i yolemu da sema bagade, dilia da sia: sa.
Dere sier også at om noen sverger’ved alteret’ da betyr det ingenting, men om noen sverger’ved gavene på alteret’ da er det forpliktende!
19 Dilia si dofoi dunu! Oloda ea hadigi hou da iasu liligi amo hadigi hamobeba: le, oloda ea hou da amo da: iya iasu liligi baligi dagoi.
Blinde dårer! Hva er størst, gaven på alteret, eller alteret som tilhører Gud og derfor gjør gaven hellig?
20 Nowa da olodaba: le ilegele sia: sea, e da oloda amola oloda da: iya ligisi liligi amoga gilisili ilegele sia: sa.
Når dere sverger’ved alteret’, sverger dere både ved alteret og ved alt som er på det.
21 Nowa da Debolo Diasuba: le ilegele sia: sea, e da Debolo Diasu amola Debolo Diasu ganodini esala dunu Gode, amoga gilisili ilegele sia: sa
Når dere sverger’ved templet’, sverger dere både ved templet og ved den Gud som bor i det.
22 Nowa da Hebeneba: le ilegele sia: sea, e da Gode Ea Fisu amola Gode amo fisuga fibi amoba: le ilegele sia: sa.
Når dere sverger’ved himmelen’, sverger dere ved Guds trone og ved Gud selv.
23 Dilia Sema olelesu dunu amola Fa: lisi dunu da se iasu bagade ba: mu! Dabua fawane molole ogogosu dunu! Dilia fonobahadi hedama: ne fodole nasu liligi (amo ‘minede’, ‘dili’ amola ‘gamini’) amo dawa: le, amo nabuane mogili, afadafa Godema iaha. Be bagade liligi, amo semadafa, moloiwane fofada: su hou, gogolema: ne olofosu hou amola dafawaneyale dawa: su hou, dilia hame hamosa. Amo fonobahadi liligi mae gogolema. Be bagade liligi amola, dilia gilisili hamomu da defea galu.
Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud. Dere gir Gud en tiendedel av den minste urt blant krydderplantene, som mynte, dill og karve, men dere bryr dere ikke om det som er langt viktigere: Rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Visst skal dere gi Gud en tiendedel av alt, men ikke glem det som er det aller viktigste.
24 Si dofoi logo olelesu dunu! Dilia wadela: i liligi nasa: besa: le, waini dabaga sogadigili, afe fadegasa. Be dilia da ga: mele bagade da: gisa.
Dere blinde ledere! Dere siler bort myggen, men svelger kamelene.
25 Dilia Sema olelesu amola Fa: lisi dunu da se iasu bagade ba: mu! Dabua fawane molole ogogosu dunu! Dilia faigelei amola yaeya dabuagado fawane dodofesa. Be ganodini da ledo agoane uasu amola hanaiba: le lasu hou bagade diala.
Ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! På utsiden er dere like sterilt rene som de beger og fat dere vasker så grundig før dere drikker og spiser av dem. Men innvendig stinker livet av griskhet og begjær.
26 Si dofoi Fa: lisi dunu! Hidadea faigelei ea gelabo ganodini dodofema! Amasea, dilia da dabuagado amola dodofei dagoi ba: mu.
Blinde fariseere! Se først til at dere får det rett med Gud på innsiden, for da vil også utsiden bli ren og fin.
27 Dilia Sema olelesu amola Fa: lisi dunu da se iasu bagade ba: mu! Dabua fawane molole ogogosu dunu! Dilia da bogoi ea gele gelabo soa: iai legesu amoga legei agoane diala. Dabuagado da ida: iwane ba: sa. Be ganodini da bogoi ea gasa, gaha amola ledo fawane diala.
Uykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere! Dere viser fram en fin fasade, men dere er som hvitmalte graver. De er vakre på utsiden, men innvendig er de fylt med skjelettene fra døde kropper, smuss og råttenskap.
28 Dilia amola dabuagado da ida: iwane ba: sa. Be ganodini, dilia dogo da ogogosu amola hame nabasu hou amoga nabai diala.
Dere gjør alt for at menneskene skal tro at dere følger Guds vilje, men i virkeligheten er dere fulle av falskhet og synd.
29 Dilia Sema olelesu dunu amola Fa: lisi dunu da se iasu bagade ba: mu! Dilia Dabua fawane molole ogogosu dunu! Dilia da balofede dunu bogoi amo ilia gele gelabo hamosa, amola hou ida: iwane dunu bogoi ilia gele gelabo nina: hamosa.
Ja, ulykken skal ramme dere, dere skriftlærde og fariseere, som bare later som om dere er lydige mot Gud! Dere bygger monumenter over profetene som bar fram Guds budskap, og dere smykker gravene til dem som fulgte Guds vilje.
30 Dilia da amane sia: sa, ‘Ninia da ninia aowalalia ilia esoga esalu ganiaba, ninia da balofede dunu amo ilia medole legei amo hame medole legela: loba.’
Og dere sier:’Dersom vi hadde levd på forfedrenes tid, da ville vi aldri ha drept noen profeter.’
31 Dilia da amo sia: sia: beba: le, dilia da balofede dunu ilia fasu dunu amo ilia mano esala, dilia da olelesa.
Men når dere sier dette, medgir dere at dere er etterkommere til dem som myrdet profetene.
32 Defea, dilia hemone aowalalia hemosu hou dagoma!
Så fortsett bare med å gå i fotsporene til forfedrene deres, og gjør ferdig det de startet på!
33 Wadela: i sania fi! Dilia da Helo se iasu sogega mae doaga: ma: ne, hobeamu logo hamedafa ba: mu. (Geenna g1067)
Slanger, ormeyngel! Hvordan skal dere kunne unngå å bli dømt til helvede? (Geenna g1067)
34 Na da balofede dunu, bagade dawa: su dunu, amola gaheabolo sema olelesu dunu dilima asunasimu. Mogili dilia da fane legele, bulufalegeiga dabagala: mu. Mogili dilia sinagoge diasu ganodini fegasuga fane, diasu enoga diasu enoga, mae yolele sefasimu.
Jeg sender dere profeter som bærer fram Guds budskap, og visemenn og lærere som forklarer Skriften for dere. En av dem kommer dere til å drepe og spikre fast til et kors. Andre kommer dere til å piske til blods i synagogene deres og forfølge fra by til by.
35 Amaiba: le, se iasu da dilima doaga: mu! Hemonega A: ibele bogoi, amalalu, asili Sa: galaia (Belegaia egefe) dilia aowalalia da Debolo Diasu amola oloda dogoa sogebiga medole legei. Dilia aowalalia da amo hou ida: iwane dunu medole legeiba: le, amo se dabe iasu da dilima doaga: mu.
På grunn av dette skal dere få stå til rette for alle mordene på dem som fulgte Guds vilje, helt fra Abel til Sakarja, som var sønn til Barakia, han dere myrdet mellom templet og alteret.
36 Na dilima dafawane sia: sa! Amo maga: me se iasu dabe huluane, wali fi diala da ba: mu.”
Ja, jeg forsikrer dere at alle disse dommene skal ramme denne slekten som ikke vil tro.
37 “Yelusaleme fi! Yelusaleme fi! Dilia da balofede dunu medole legesa. Dilia da Gode asunasi dunu igiga medosa. Gagala ea mano fidima: ne, ea ougia hagudu gilisisa, amo defele Na da dili gaga: ma: ne gilisimusa: hanai galu. Be dilia da higa: i.
Å, dere Jerusalems innbyggere, dere som dreper profetene og steiner andre som Gud sender til dere med budskapet sitt. Hvor ofte har jeg ikke ønsket å samle dere, som når en høne samler kyllingene sine under vingene, men dere lot meg ikke gjøre det.
38 Amaiba: le, dilia Debolo Diasu da fisi dagoi amola gelabai ba: mu.
Nå får dere selv ta hånd om deres tempel som blir lagt øde.
39 Na dilima sia: sa! Dilia da Na hamedafa ba: mu amogainini dilia da ‘Gode da Hina Gode Ea Dio lai Dunuma hahawane bagade dogolegele hamosa!’ amo sia: mu.
Ja, jeg sier dere, nå får dere ikke se meg igjen før dere roper:’Vi ærer deg, du som er sendt av Herren.’”
