Ma:diu 20

1 Yesu E eno amane sia: i, “Gode Ea Hinadafa hou da waini sagai hina dunu agoane. E da hahabe wa: legadole, hawa: hamosu dunu lidimusa: asi.

Jesus fortsatte:”Der Gud regjerer, blir det som i denne fortellingen: En jordeier gikk tidlig på morgenen ut for å leie arbeidere til vingården sin.

2 E da amo hawa: hamosu dunuma amane sia: i, ‘Eso hawa: hamoi dagobeba: le, na da dilima silifa muni fage afae imunu. Na sagaiga hawa: hamomusa: masa,’.

Som betaling ble han enig med dem om en normal daglønn, og arbeiderne gikk til vingården.

3 Eso mabe galu, e da bu asili, bidi lama: ne legesu diasuga, eno dunu udigili lelebe ba: i.

Klokken ni gikk jordeieren igjen ut og fikk se noen andre menn stå på torget uten å ha noe å gjøre.

4 E da ilima amane sia: i, ‘Dilia amola na waini sagaiga hawa: hamomusa: masa. Na da bidi defele dilima imunu,’

Også dem sendte han av sted til vingården og lovet at han ved dagens slutt skulle betale det som var rimelig.

5 Ilia da asi. Esomogoa amola eso bega: be galu, e bu asili, ea musa: hou agoane hamosu.

Midt på dagen, og ved tretiden på ettermiddagen, gjorde han det samme.

6 Daeya, helefimu wesu gadenesa, E da bu asili, eno dunu udigili lelebe ba: i. E da ilima amane sia: i, ‘Dilia abuli udigili lelebela: ?’

Klokken fem, en time før arbeidsdagen var slutt, var han der igjen. Også da sto noen menn ledige på torget. Han spurte dem:’Hvorfor har dere ikke arbeidet i hele dag?’

7 Ilia bu adole i, ‘Dunu da ninima hawa: hamosu hame oleleiba: le, ninia udigili lela,’ Amaiba: le, e da ilima amane sia: i, ‘Defea! Dilia amola na waini sagaiga hawa: hamomusa: masa!’

’Fordi ingen har leid oss’, svarte de.’Da kan dere gå av sted og arbeide sammen med de andre i vingården min’, sa han til dem.

8 Daeya helefimusa: wele sia: noba, waini sagai hina da ea hawa: hamosu dunu ouligisu dunuma amane sia: i, ‘Hawa: hamosu dunu ilia muni lamusa: misa: ne sia: ma! Fa: no lidi dunu da hidadea lamu. Musa: lidi dunu da fa: no lamu.’

Da kvelden kom, ba jordeieren formannen sin om å kalle på arbeiderne for å gi dem lønnen. Han fikk befaling om å begynne med de som hadde kommet sist.

9 Helefimu gadenei fa: no lidi dunu da misini, bidi muni fage afae lai dagoi.

De mennene som begynte å arbeide klokka fem, kom da fram, og hver og en fikk en hel daglønn.

10 Musa: lidi dunu misini, ilia da baligili lamusa: dawa: i galu. Be ilia amola muni fage afae fawane lai dagoi.

Da de som var leid først kom for å få sin lønn, trodde de naturlig nok at de skulle få mye mer. Men de fikk det samme beløpet.

11 Amaiba: le, ilia da waini sagai hina dunuma mi hananewane sia: i,

Da begynte de å protestere:’Disse dagdrivere har bare holdt på en time og likevel betaler du dem like mye som oss, til tross for at vi har arbeidet hele dagen i den intense varmen.’

12 ‘Fa: no misi dunu da fonobahadi fawane hawa: hamoi, be ninia da bagade hamoi amola esoga gia: i dagoi. Di da abuli ilia lai defele fawane ninima iabela: ?’

13 Hina dunu da dunu afadafa ema amane bu adole i, ‘Na: iyado! Na dima ogogolelewane hame hamoi. Di da fage afae lama: ne eso afae hawa: hamomusa: sia: i

’Min venn’, svarte han,’jeg har ikke handlet galt mot deg. Kom vi ikke overens om en normal daglønn?

14 Dia muni lale masa! Na da fa: no misi dunuma defele imunu hanai gala.

Ta den og gå. Jeg tenker å gi alle lik lønn.

15 Amo muni ni gaguiba: le, na hanai hou ni hamomu da defea. Na da hahawane iabeba: le, di da abuliga mudasu hamosala: ?’

Har jeg ikke rett til å gjøre det jeg vil med mine egne penger? Eller blir du misunnelig for at jeg er sjenerøs?’

16 Amaiba: le waha fa: no mabe da hidadea bisili doaga: mu. Waha bisili mabe da fa: no doaga: mu.”

Slik skal de som i dag har lav status være blant de fremste i Guds nye verden, mens andre, de som i dag er betydningsfulle, må holde seg i bakgrunnen.”

17 Yesu da Yelusalemega doaga: musa: logoga ahoanoba, E da Ea ado ba: su dunu fagoyale gala la: ididili oule asili, ilima amane sia: i,

Da Jesus var på vei til Jerusalem, samlet han sine tolv disipler rundt seg og sa til dem mens de gikk:

18 “Nabima! Ninia Yelusaleme moilai bai bagadega doaga: sea, gobele salasu amola Sema olelesu dunu ilia da Dunu Egefe gasawane gaguli, fofada: ne, medomusa: sia: mu.

”Vi er nå på vei til Jerusalem. Der kommer jeg, Menneskesønnen, til å bli forrådt og utlevert til øversteprestene og de skriftlærde. De skal dømme meg til døden

19 Amasea, ilia da Dunu Egefe amo Dienadaile dunuma imunu. Ilia da Ema oufesega: ne, fane, bulufalegeiga bogoma: ne medomu. Amasea, eso udianaga, Gode da Ea da: i hodo uhini, wa: legadolesimu.”

og overgi meg til de romerske myndighetene. Romerne kommer i sin tur til å håne og piske meg og henrette meg ved å spikre meg fast til et kors, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde igjen.”

20 Amalalu, Sebedi idua da egefe aduna Yesuma oule misini, Ema beguduli, hou ida: iwane ima: ne adole ba: i.

Litt seinere kom moren til Jakob og Johannes, sønnene til Sebedeus, bort til Jesus sammen med sine to sønner og falt på kne for å be om noe.

21 Yesu da amo udama amane sia: i, “Di adi lamu?” Uda da bu adole i, “Dia Hinadafa Hou lasea, nagofe aduna, afadafa dia lobo dafa amola eno Dia lobo fofadiga fima: ne, Di sia: ma.”

”Hva vil du?” undret han. Hun svarte:”Jeg vil at du skal la mine sønner få sitte på hedersplassene nærmest deg når du skal regjere som konge, en på høyre side og en på venstre.”

22 Yesu da amo uda ea mano elama bu adole i, “Dilia da mae dawa: iwane adole ba: sa. Na se nabasu faigeleiga di, amo Na da manu galebe. Amo se nabasu faigelei alia da manu defele ganoma: bela: ?” Ela bu adole i, “Ania da defele!”

Men Jesus sa:”Dere vet ikke hva dere ber om!” Og så vendte han seg mot Jakob og Johannes og spurte:”Kan dere holde ut de fryktelige lidelsene som jeg må holde ut?””Ja”, svarte de.”Det kan vi!”

23 Yesu E bu sia: i, “Dafawane! Alia da Na se nabasu faigelei manu galebe. Be Na lobodafa amola lobo fofadi fisu ilegemu Na da hame dawa: Na Ada Hi fawane da amo ilegei dagoi.”

Da sa Jesus til dem:”Dere kommer nok til å få lide akkurat som jeg, men jeg har ingen rett til å bestemme hvem som skal sitte på min høyre og på min venstre side. De plassene er reservert for dem som min Far i himmelen velger ut.”

24 Amo sia: nababeba: le, eno ado ba: su dunu nabuane gala da Ya: mese amola Yone elama mihanai galu.

Da de ti andre disiplene hørte det Jakob og Johannes ba om, ble de opprørt.

25 Amaiba: le, Yesu da ili amo Ema misa: ne sia: i. E da ilima amane sia: i, “Gode Ea hou hame lalegagui dunu ilia ouligisu dunu, ilia da gasa bagade hina hou hamonana.

Men Jesus samlet dem og sa:”I denne verden opptrer kongene som tyranner, og herskerne har all makt over dem som står under dem.

26 Be dilia da agoane hame hamomu. Nowa dunu e da hina gasa bagadewane esalumusa: dawa: sea, e da dilia huluanema hawa: hamosu dunu defele esaloma: mu.

Slik skal det ikke være blant dere. Den av dere som vil være leder, må være de andre sin tjener.

27 Nowa da bisiliwane masusa: dawa: sea, e da dilia mae bidi lale hawa: hamosu dunu agoane esalumu da defea.

Den som vil være den første blant dere, må være de andre sin slave.

28 Amo defele, Dunu Egefe da dunu eno Ema hawa: hamomusa: sia: ma: ne hame misi. Be E da eno dunu fidimusa: misi. Dunu Egefe da eno dunu ilia esalusu bidi lama: ne, Ea esalusu fisimusa: misi dagoi,”

Følg mitt eksempel. Jeg, Menneskesønnen, har ikke kommet for å bli betjent, men for selv å tjene andre. Jeg har kommet for å gi livet mitt og kjøpe menneskene fri fra slaveriet deres under synden.”

29 Yesu amola Ea ado ba: su dunu da Yeligou moilai baligilaloba, dunu bagohame ilima fa: no bobogelalebe ba: i.

På vei mot Jerusalem gikk Jesus og disiplene gjennom byen Jeriko. Da de dro fra byen, fulgte mye folk med.

30 Si dofoi dunu aduna da logo bega: esalebe ba: i. Ela da Yesu logoga mabe nababeba: le, bagadewane wele sia: i, “Hina! Da: ibidi Egefe! Anima asigima!”

Akkurat da satt to blinde menn ved kanten av veien. Da de fikk høre at Jesus kom gående, begynte de å rope:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”

31 Dunu huluane da elama gagabole sia: i. “Ouiya: ma!” Be ela da bu baligili bagade wele sia: i, “Hina! Da: ibidi Egefe! Anima asigima!”

Folket forsøkte å få dem til å holde stille, men de ropte bare enda høyere:”Herre, du som skal arve kong Davids trone, ha medfølelse med oss!”

32 Amalalu, Yesu da oualigili, ela Ema misa: ne sia: i. E da elama amane adole ba: i, “Na alima adi hamoma: bela: ?”

Da Jesus hørte dette, stanset han, kalte dem til seg og spurte:”Hva vil dere jeg skal gjøre for dere?”

33 Ela da bu adole i, “Hina! Dia da ani bu ba: ma: ne si fadegama: ne, ania da hanai,”

”Herre”, sa de,”at vi kan få se!”

34 Yesu da elama bagadewane asigiba: le, elea si digili ba: i. Amalalu, elea si da bu fadegale, ela Yesuma fa: no bobogei.

Da fikk Jesus medfølelse for dem, og rørte ved øynene deres. Straks kunne de se! Etterpå fulgte de med ham.