Maga 1
1 Go sia: dedei da Gode Ea sia: ida: iwane gala amo Ea Manodafa Yesu Gelesu Ea hou olelesa.
Her begynner det glade budskapet om Jesus Kristus, den lovede kongen, Guds sønn.
2 Musa: balofede dunu Aisaia da amane dedei, “Gode da amane sia: i, `Dawa: ma! Na da Dia logo fodoma: ne, Na da Na sia: adole iasu dunu Di bisili masa: ne asunasimu.
Gud hadde forutsagt ved profeten Jesaja da han skrev:”Lytt! Jeg sender min budbærer foran deg, han skal rydde veien for deg.
3 Dunu afadafa hi fawane da dunu hame esalebe hafoga: i sogega amane wele sia: nana, `Hina Gode Ea logo momagema: ne, molole fodoma!’
En stemme roper i ødemarken:’Rydd vei for Herren! Gjør stiene rette for ham!’”
4 Amalalu, Yone Ba: bodaise da amo wadela: i soge ganodini, Gode Ea sia: olelelalebe amola hanoga fane salasu hou hamonanaba doaga: i. Dunu huluane ilia wadela: i houba: le gogosiane, Godema sinidigili, hanoga fane salasilalu, ilia Gode Ea gogolema: ne olofosu ba: mu, e amane olelei.
Og nå viste denne budbæreren seg. Det var døperen Johannes. Han levde i ødemarken og underviste folk om at de kunne få syndene sine tilgitt dersom de vendte seg bort fra det onde, søkte Gud og lot seg døpe.
5 Yudia soge dunu bagohame amola Yelusaleme moilai bai bagade dunu bagohame da ema doaga: le, ilia wadela: i hou fofada: i. Amalalu, Yone da ili huluane Yodane Hanoga fane salasi.
Mennesker fra hele Judea og Jerusalem gikk ut i ødemarken for å høre hva han hadde å si. Da de hadde bekjent syndene sine, døpte han dem i elven Jordan.
6 Yone da abula amo ga: mele ea hinaboga amuli, idiniginisi. E da bulamagau gadofo beleda bululisi. Ea ha: i nasu da sage amola agime hano.
Johannes hadde klær som var laget av hår fra kamelene, og rundt midjen bar han et lærbelte. Maten han spiste, var gresshopper og honning fra ville bier.
7 E da dunu huluanema amane sia: i, “Na bagia fa: no misunu dunu da na hou bagadewane baligisa. Na da beguduli, Ea emo salasu fadegamu, na defele hame galebe.
Han talte til folket og sa:”Snart kommer en mann som er større enn meg. Han er så mektig at jeg ikke en gang er verdig til å bøye meg ned og løste opp remmene på sandalene hans.
8 Na da dili hanoga fane sala. Be E da Gode Ea A: silibu Hadigidafa Gala amoga ba: bodaise hamomu.”
Jeg døper dere med vann, men han skal døpe dere med Guds Hellige Ånd!”
9 Amo esoga Yesu da Na: salede moilai Ga: lili soge ganodini yolesili, Yonema doaga: i. Yone da Yesu Yodane Hanoga fane salasi.
Mens Johannes holdt på å døpe, dro Jesus fra hjembyen sin, Nasaret i Galilea. Han kom til elven Jordan og ble døpt av Johannes.
10 E da hano yolesili, bu wa: legadole ba: loba, E da muagado logo doasili, Gode Ea A: silibu Hadigidafa, `dafe’ sio ea ba: su agoane hamoi, gudu sa: ili Ea da: iga fila dalebe ba: i.
Da Jesus steg opp av vannet, fikk han se himmelen åpne seg og Guds Ånd dale ned over ham som en due.
11 Amola, sia: bagade muagado amane sia: be nabi, “Di da Na dogolegei Manodafa. Na da Dima hahawane gala.”
En stemme fra himmelen sa:”Du er min elskede Sønn, du er min glede.”
12 Amalalu, Gode Ea A: silibu Hadigidafa Gala da Yesu dunu hame esalebe wadela: i soge amoga oule asi.
Straks etter dette førte Guds Ånd Jesus ut i ødemarken. Der oppholdt han seg i 40 dager og ble fristet av Satan. Han levde blant de ville dyrene, og englene tjente ham.
13 Amo sogebiga Yesu da eso40esalu. Sa: ida: ne da Yesu dafama: ne, Ema ado ba: i. Yesu da sigua ohe fi amola gilisili esalu. Be a: igele dunu ilia da Yesu fidimusa: misi.
14 Helode da Yone Ba: bodaise se iasu diasu ganodini sali. Amalalu, Yesu da Ga: lili sogega asili, Gode Ea Sia: Ida: iwane Gala olelei.
Da kong Herodes litt seinere satte Johannes i fengsel, gikk Jesus tilbake til Galilea for å spre det glade budskapet fra Gud.
15 E amane sia: i, “Defea! Ilegei eso da doaga: i dagoi. Gode Ea Hinadafa Hou da gadenenewane doaga: i. Dilia wadela: i hou yolesili, Gode Ea Sia: dafawaneyale dawa: ma!”
Han sa:”Tiden er kommet da Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Vend dere bort fra synden, vend om til Gud og tro på det glade budskapet!”
16 Yesu da Ga: lili Hano Wayabo bega: laloba, menabo gasa: su dunu aduna amo Saimone amola eya A: dalu menabo gasa: lebe ba: i.
En dag da Jesus gikk langs Genesaretsjøen, fikk han se Simon og broren hans Andreas stå og kaste not i sjøen. De var fiskere.
17 Yesu da elama amane sia: i, “Nama fa: no bobogema! Na da dunu hiougima: ne, gasa: su hou alima olelemu!”
Jesus ropte:”Kom og bli disiplene mine, så skal jeg lære dere å fiske mennesker!”
18 Amalalu, ela da menabo gasa: su hedolo yolesili, Yesu Ea baligiga aligili fa: no bobogei.
De gikk straks fra fiskeutstyret sitt og fulgte ham.
19 Yesu da fonobahadi bu asili, Sebedi ea mano aduna amo Ya: mese amola Ya: mese eya Yone, ba: i. Ilia da dusagai ganodini menabo gasa: su nodomesa esalebe ba: i.
Da han gikk litt lenger langs stranden, fikk han se sønnene til Sebedeus, Jakob og Johannes. De satt i en båt og gjorde i stand garna sine.
20 Yesu da elama misa: ne sia: i. Amalalu, ela da elea ada amola ea hawa: hamosu dunu yolesili, Yesu Ea baligiga aligili, fa: no bobogei.
Han kalte også på dem, og de forlot faren Sebedeus og mannskapet hans for å bli med Jesus.
21 Yesu da Gabena: iame moilaiga doaga: i. E da Sa: bade eso enoga sinagoge diasu amo ganodini golili sa: ili, Gode sia: muni olelei.
Jesus og disiplene kom til byen Kapernaum. Da det ble hviledag, gikk de til synagogen der Jesus underviste folket.
22 Ea sia: nababeba: le, dunu huluane da fofogadigi. Bai Ea olelesu da Sema olelesu dunu ilia olelei baligili, Hina ea olelesu agoane nababeba: le.
Alle var overrasket over undervisningen hans, for han lærte med autoritet, og ikke som de skriftlærde.
23 Sinagoge ganodini da dunu ea dogo ganodini Fio a: silibu aligila sa: i esalu.
I synagogen var det denne dagen en mann som var besatt av en ond Ånd. Han begynte å skrike mot Jesus:
24 E bagadewane wele sia: i, “Yesu! Na: salede dunu! Dia abuliba: le nini wadela: musa: misibala: ? Di na dawa: ! Di da Gode Ea ilegei Sia: Hadigi Adola Ahoasu Dunu!”
”Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Har du kommet for å ta knekken på oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige tjener!”
25 Be Yesu da wadela: i a: silibuma amane gagabole sia: i, “Ouiya: ma! Amo dunu ea da: iga fadegale fasima!”
Men Jesus snakket strengt til den onde ånden og sa:”Ti! Far ut av ham!”
26 Wadela: i a: silibu da amo dunu ea dogo ganodini ludubiba: le, dunu da bagade doulalu. Amalalu, wadela: i a: silibu bagadewane “a: i” ea gusa: ne fadegale fasi.
Da begynte ånden å rykke og slite i mannen og for ut av ham med et voldsomt skrik.
27 Amalalu, dunu huluane bagadewane fofogadigili, amane sia: i, “Abolebela: ? Go da olelesu hou gaheabolo agoane gala. Amo dunu da Fio a: silibu ilima sia: sea, ilia da Ea adobe naba.”
Folket som var i synagogen, ble helt forskrekket, begynte å diskutere med hverandre og stilte spørsmål:”Hva er dette for en ny lære? Hvilken makt! Til og med de onde åndene lyder det han sier!”
28 Amaiba: le, Ga: lili dunu fi huluane da Yesu Ea gasa bagade hou lalaba asi.
Ryktet om ham gikk som en løpeild over hele Galilea.
29 Yesu, Ya: mese, Yone amola eno ado ba: su dunu da sinagoge yolesili, Saimone amola A: dalu ela diasuga doaga: i.
Da Jesus og disiplene hadde forlatt synagogen, gikk de hjem til Simon og Andreas, sammen med Jakob og Johannes.
30 Saimone ea esoa: da asugi madelaiba: le, debea da: iya midi dialu. Ilia da amo hou Yesuma olelei.
Der lå svigermoren til Simon syk med høy feber. Dette fortalte de straks til Jesus.
31 Yesu da Saimone ea esoa: ema misini, ea lobolele, e uhini wa: legadoi. Amalalu, uhibiba: le, Saimone ea esoa: da ilima aowasu.
Han gikk da bort til henne, tok henne i hånden og reiste henne opp. Feberen forlot henne, og hun sto opp og laget mat til gjestene.
32 Daeya, eso dabe galu, ilia da oloi dunu amola doulasi dunu bagohame Yesuma oule misi.
På kvelden, etter at solen hadde gått ned, kom de til ham med alle som var syke og besatte.
33 Moilai fi huluane da Yesu Ea diasu logo holeiga gilisi.
Hver eneste innbygger i Kapernaum hadde samlet seg utenfor døren.
34 E da oloi dunu bagohame uhinisi. E da Fio liligi bagohame fadegale fasi. Be Yesu da Fio a: silibu ilima “Ouiya: ma!” sia: i. Bai ilia da Yesu da Gode Ea Manodafa dawa: i galu.
Jesus helbredet mange syke som led av ulike slags sykdommer, og han drev ut mange onde ånder. Men han forbød åndene å si noe etter som de visste hvem han var.
35 Hahabedafa, eso mae misini, Yesu da wa: legadole, diasu yolesili asili, dunu hame esalebe sogega sia: ne gadomusa: asi.
Neste morgen, lenge før det lysnet, gikk Jesus bort til en skjermet plass for å kunne be i ro og fred.
36 Saimone amola ea na: iyado dunu da Yesu hohogola asi.
Simon og de andre skyndte seg ut for å finne ham.
37 Hogole, ba: loba, ilia da Yesuma amane sia: i, “Dunu huluane da Di hogoi helelala!”
Da de hadde funnet ham sa de:”Alle spør etter deg.”
38 Be Yesu da ilima amane sia: i, “Defea! Be ninia da eno moilaiga Gode Ea sia: olelemusa: masunu. Na da amo hamomusa: , osobo bagade guiguda: misi!”
Men han svarte:”Vi må gå til de andre byene her i nærheten, slik at jeg kan spre budskapet mitt også der. Det er derfor jeg er kommet hit.”
39 Amalalu, Yesu da Ga: lili soge huluane amoga lalu. E da ilia sinagoge diasu ganodini, Gode Sia: olelelalu. E da wadela: i a: silibu dunu ilia dogo ganodini aligila sa: i, amo bagohame fadegale fasi.
I tiden som fulgte, gikk de over hele Galilea og talte budskapet i synagogene og drev ut mange onde ånder.
40 Lebolosi olo madelai dunu da Yesuma misini, muguni bugili, ha: giwane Ema amane edegei, “Di da agoane hanai galea, Di da na uhinisimu dawa:”
En gang kom en spedalsk mann og falt ned på kne for ham og ba:”Om du vil, da kan du gjøre meg frisk.”
41 Yesu da ema bagadewane asigiba: le, Ea lobo molole, lebolosi dunu digili ba: i. E da amane sia: i, “Na da hanai! Dia da: i fofolomu!”
Jesus ble grepet av medfølelse, rakte ut hånden, rørte ved ham og sa:”Det vil jeg. Du er frisk!”
42 Amalalu, oloi dunu ea aiya huluane bahole, e da fofoloi dagoi ba: i.
Straks forsvant spedalskheten, og mannen var frisk.
Jesus sendte ham av sted og sa strengt til ham:
44 Amalalu Yesu da ema amane sia: i, “Nabima! Amo hou eno dunuma mae olelema! Be gobele salasu dunu, e da dia fofoloi hou noga: le abodema: ne masa! Amasea, dunu huluane di da uhi dagoi ba: ma: ne, Mousese ea musa: sia: i gobele salasu liligi ema ima!”
”Ikke fortell dette til noen, men gå til presten og la han undersøke deg. Ta med deg det offeret som Moses har bestemt at de som blir friske fra spedalskhet, skal gi. Da vil alle forstå at Gud har helbredet deg.”
45 Be amo dunu da asili, Yesu Ea uhisu hou amo eno dunuma bagadewane olelelalu. Dunu huluane da nababeba: le, Yesu da bu dunu ilia ba: ma: ne moilaiga masunu hamedei agoane ba: i. Amaiba: le, E da dunu hame esalebe sogega esalu. Moilai gagai fi dunu bagohame da Ema doaga: i.
Men mannen gikk straks av sted og fortalte til alle han møtte, at han hadde blitt frisk. Jesus kunne ikke vise seg åpent lenger i noen by, men måtte holde seg diskré ute i ødemarken. Likevel fant folk ham, og kom til ham fra alle kanter.
