Maga 8
1 Eso enoga, dunu eno bagohame da gilisi. Ilia da ilia ha: i manu huluane na dagoi. Amo ba: loba, Yesu da Ea ado ba: su dunu Ema misa: ne sia: i. E da ilima amane sia: i,
I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:
2 “Amo dunu huluane da eso udiana nama asigili esaluba: le, ilia ha: i manu hame. Na bagade asigisa.
Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;
3 Na da ili ha: i mae nawane asunasisia, mogili ilia badilia misiba: le, logoga sidimu!”
og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.
4 Yesu Ea ado ba: su dunu da Ema amane sia: i, “Ninia da dunu hame esalebe hafoga: i sogega esala. Ninia da amo dunu sadima: ne, habidili ha: i manu lama: bela: ?”
Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?
5 Yesu da ilima amane adole ba: i, “Agi ga: gi da habodayane ganabela: ?” Ilia da bu adole i, “Fesuale diala!”
Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.
6 Yesu da dunu huluane osoboga fima: ne sia: i. Amalalu, Yesu da agi ga: gi fesuale gala lale, Godema nodone sia: ne gadole, amo agi ga: gi fifili, ilia eno dunuma ima: ne, ea ado ba: su dunuma sagoi. Ilia da eno dunu moma: ne ilima bu sagoi.
Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.
7 Ilia da menabo afae afae galu. Yesu da amo menabo lale, Godema sia: ne gadoi. Amalalu, E da Ea ado ba: su dunuma, ilia eno dunuma sagoma: ne, i dagoi.
Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.
8 Dunu huluane da sadini mai dagoi. Ilia da hame mai dialu liligi lale, daba fesuale gala ba: i.
Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.
9 Dunu4000 agoane ilia ha: i defele mai.
Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.
10 Yesu da dunu huluane ilima asigiwane masa: ne sia: i. Amalalu, Yesu amola ea ado ba: su dunu da dusagaiga fila heda: le, Da: lamaniuda sogega asi.
Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.
11 Fa: lisi dunu da Yesuma misini, Ema adole ba: lalu. E da ilima muagado amoga musa: hame ba: i dawa: digima: ne olelesu ima: ne sia: i. Ilia da Ea hou dafama: ne ado ba: musa: dawa: i galu.
Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.
12 Yesu da Ea dogo ganodini gogonomai. E amane sia: i, “Fi wali esala da abuliba: le dawa: digima: ne olelesu bagade hogoi helebela: ? Na dafawane sia: sa. Amo fi ilima Na da dawa: digima: ne olelesu hamedafa olelemu.”
Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.
13 Amalalu, Yesu da ili yolesili, dusagaiga fila heda: le, hano wayabo na: iyadodili doaga: musa: asi.
Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.
14 Asili, Ea fa: no bobogesu dunu da agi ga: gi hame gaguli misi, amo ba: i. Agi ga: gi afadafa fawane dusagai ganodini dialebe ba: i.
Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.
15 Yesu da ilima amane sia: i, “Dawa: ma! Fa: lisi dunu amola Helode ilia yisidi amoma beda: ma!”
Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!
16 Ilia da gilisili sia: dasu, “Ninia agi ga: gi hame gaguli misiba: le, E da agoane sia: sa!”
Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.
17 Be ilia sia: dalebe dawa: beba: le, Yesu da ilima amane sia: i, “Dilia agi ga: gi hame gaguli misiba: le abuliba: le sia: dalula: ? Dilia abuliba: le hame dawa: bela: ? Dilia dogo da abuliba: le igi agoane hamobela: ?
Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?
18 Dilia da si gala, be hame ba: sa. Ge gala, be hame naba. Dilia Na hou gogolebela: ?
Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu
19 Na da dunu 5000 agoane ha: i moma: ne, agi ga: gi biyale gala fifili iabeba: le, dilia dala dialebe amo salimusa: , daba habodayane labala?” Ilia bu adole i, “Fagoyale!”
da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.
20 Yesu E bu adole ba: i, “Na da dunu 4000 agoane ha: i moma: ne, agi ga: gi fesuale gala fifili iabeba: le, dilia dala dialebe amo salimusa: , daba habodayane labala?” Ilia bu adole i, “Fesuale!”
Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.
21 E da ilima amane sia: i, “Dilia wali hame dawa: bela: ?”
Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?
22 Ilia Bedesa: ida moilaiga doaga: le, eno dunu da si dofoi dunu Yesuma oule misi. Ilia da Yesu amo dunu digili ba: ma: ne edegei.
Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.
23 Yesu da amo dunu lobolele, diasu gadili oule asi. E da si dofoi dunu ea siga defo hano aduga: i. E da ema Ea lobo ligisili, ema amane adole ba: i. “Di da liligi ba: sala: ?”
Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.
24 E da ea si ba: le ga: le, amane sia: i, “Na da dunu ili ba: sa. Be ilia da ifa agoane lalebe ba: sa.”
Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.
25 Yesu da ea si bu digili ba: i. Amalalu, amo dunu ea si da fadegai dagoi. E da ea siga liligi huluane noga: le ba: i.
Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.
26 Yesu da amo dunu ea diasuga asunasi. Yesu da ema amane sia: i, “Moilai ganodini mae golili masa!”
Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.
27 Amalalu, Yesu amola ea ado ba: su dunu da moilali Sesalia Filibia soge gadenene amoga asi. Ilia da logoga ahoana, Yesu E amane adole ba: i, “Na da nowayale, eno dunu ilia adi sia: dalula: ?”
Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?
28 Ilia da ema bu adole i, “Mogili Di da Yone Ba: bodaise ilia da sia: sa. Oda Di da Elaidia ilia sia: daha. Mogili Di da musa: balofede dunu ilia sia: daha,”
De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.
29 Amalalu, Yesu da bu adole ba: i, “Be dilia! Na da nowayale, dilia sia: dalala: ?” Bida e bu adole i, “Di da Mesaia!”
Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.
30 Amalalu, Yesu da ilia eno dunu ilima mae olelema: ne sia: i.
Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.
31 Amalalu, Yesu da Ea ado ba: su dunuma amane olelei, “Na, Dunu Egefe, da se bagade nabimu. Asigilai dunu, gobele salasu hina dunu amola sema olelesu dunu da Na higabeba: le, medole legemu. Be Na da bogole, eso udiana aligili, bu uhini wa: legadomu.”
Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.
32 E da amo sia: ilima moloiwane olelei. Amaiba: le, Bida da Yesu la: ididili adole asili, Yesuma gagabole sia: i.
Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33 Be Yesu da delegili, Ea ado ba: su dunu eno ba: lalu, Bidama gagabole amane sia: i, “Sa: ida: ne! Di gasigama! Gode da amo asigi dawa: su hame olelesa! Be osobo bagade dunu ili fawane olelesa.”
Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.
34 Amalalu, E da ado ba: su dunu amola dunu huluane ema misa: ne sia: i. E da ilima amane sia: i, “Nowa dunu da Nama fa: no bobogemusa: dawa: sea, e da ea esalusu mae dawa: le, ea bulufalegei gisawane, Nama fa: no bobogema: mu.
Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.
35 Nowa dunu da ea esalusu gagumusa: hanai galea, e da ea esalusu fisimu. Be nowa dunu da Na amola Gode Ea sia: ida: iwane asigiba: le ea esalusu fisiagasea, e da ea esalusu bu ba: mu.
For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.
36 Osobo bagade dunu da osobo bagade liligi huluane lama: ne, ea Fifi Ahoanusu fisimu da defeala: ? Hame mabu!
For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?
37 E da ea Fifi Ahoanusu bu lama: ne, adi ima: bela: ?
For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?
38 Wali esalebe fi da inia uda adole lasu amola wadela: i fi diala. Nowa dunu amo fi ganodini esala da Na sia: higasea, Na, Dunu Egefe, Na Gode Ea hadigi laiwane, amola hadigi a: igele dunu gilisili osobo bagadega doaga: sea, amo higa: i dunu Na da higamu.”
For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.
