Maga 3
1 Yesu da sinagoge diasuga bu doaga: sea, E da dunu amo ea lobo gadoi dialu ba: i.
En annen gang gikk Jesus inn i en synagoge. Der satt det en mann som hadde en handikappet hånd.
2 Fa: lisi dunu esalu da Yesuma ougiwane diwaneya udidimu hanaiba: le, Ea hou nani sosodoi. E da Helefisu (Sa: bade) esoga hawa: hamoma: bela: ? amo ilia asigi dawa: su ganodini dawa: i galu.
Etter som det var hviledag, holdt fariseerne skarpt øye med Jesus. Skulle han våge å helbrede hånden til mannen på hviledagen? I så tilfelle ville de få noe å anklage ham for.
3 Yesu da lobo gadoi dunuma amane sia: i, “Di da dunu huluane ba: ma: ne diasu dogoa leloma!”
Jesus sa til mannen med den handikappede hånden:”Reis deg og kom fram til meg.”
4 Yesu da Fa: lisi dunuma amane sia: i, “Sa: bade eso ganodini hou ida: iwane hamomu da defeala: ? O amo eso ganodini wadela: i hou hamomu da defeala: ? Sa: bade esoga dunu uhinisimu da defeala: ? O medole legemu da defeala: ?” Be ilia da ouiya: le esalu.
Så spurte han fariseerne:”Hva er tillatt å gjøre på hviledagen i følge Moseloven? Skal vi gjøre godt eller skal vi gjøre ondt? Skal vi redde liv eller skal vi ta liv?” Men ingen ville svare ham.
5 Ilia hame asigi hou ba: beba: le, Yesu da se nabi. E da ilima ougiliwane ba: i. E da lobo gadoi dialu dunuma amane sia: i, “Dia lobo moloma!” Amo sia: nababeba: le, e da ea lobo moloi. Amalalu, ea lobo da bu ida: iwane ba: i.
Da så han på dem med sinne i blikket, dypt bedrøvet over den likegyldigheten de hadde for menneskelig nød. Til mannen sa han:”Rekk fram hånden din.” Da mannen gjorde det, ble hånden frisk og normal igjen!
6 Fa: lisi dunu da gadili asili, ilia amola Helode ea fidisu dunu, ilia da Yesu fuga: musa: , gilisili sia: dalu.
Men fariseerne dro fra synagogen og begynte straks å legge planer sammen med tilhengerne til kong Herodes, om å få Jesus arrestert og drept.
7 Amo soge yolesili, Yesu amola Ea ado ba: su dunu da Ga: lili Hano Wayabo bega: asi. Ga: lili soge dunu, Yudia soge dunu, Yelusaleme dunu, Idiumia dunu, Yodane Hano gusudili bega: fi dunu, Daia dunu amola Saidone dunu, amo bagohame ilia Yesu Ea hamobe nababeba: le, Ema doaga: i.
Jesus og disiplene trakk seg nå tilbake til stranden ved Genesaretsjøen. Mye folk fra Galilea, Judea, Jerusalem og Idumea, og fra den andre siden av Jordan og helt borte fra Tyrus og Sidon, fulgte ham. Ryktet om alle miraklene hans hadde spredd seg vidt og bredt omkring, og folket strømmet nå til for å se hva som foregikk.
9 Dunu bagohame da E osa: le heda: sa: besa: le, E da Ea ado ba: su dunu ilima ilia da dusagai momagema: ne sia: i.
Jesus ba disiplene om å få tak i en båt og legge den klar i tilfelle folkemassen kom til å presse ham ut i vannet.
10 Yesu da dunu bagohame uhinisiba: le, oloi dunu Yesu Ea da: i digili ba: ma: ne bagadewane eno dunu gua: ne fasili, digili ba: musa: misi.
Mange hadde blitt helbredet denne dagen, og de syke presset på fra alle kanter for å røre ved ham.
11 Dunu ilia dogo ganodini Fio a: silibu aligila sa: i da Yesu ba: sea, osoboga diasa: ili amane gusa: ne welalu, “Di da Gode Egefe!”
Da mannen som var besatt av onde ånder, fikk øye på han falt han ned ved føttene hans og ropte:”Du er Guds sønn!”
12 Be Yesu da amo wadela: i a: silibu ilima ilia da Ea hou eno dunuma mae adoma: ne gagabole sia: i.
Men Jesus forbød åndene å avsløre hvem han var.
13 Amalalu, Yesu da goumiba: le heda: le, Ea ilegei dunu ili Ema misa: ne sia: i.
Senere gikk Jesus opp på et fjell og tok med seg noen av dem han hadde valgt ut. Da de var samlet rundt ham,
14 Amalalu, E da dunu fagoyale gala amo ilegei. Ilia da Ea baligiga aligili, amola fa: no Gode sia: olelema: ne, E da ili asunasimu sia: i.
valgte han tolv av dem for å følge ham, og for å bli sendt ut med budskapet til folket.
15 E da wadela: i a: silibu fadegale fasima: ne amo gasa hou ilima i dagoi.
Han ga dem makt til å drive ut onde ånder.
16 E da ado ba: su dunu fagoyale ilegei. Ilia dio da Saimone (Yesu da ea dio afadenene bu Bida dio asuli)
De tolv han hadde valgt, var: Simon, som han ga navnet Peter,
17 Ya: mese amola Ya: mese ea ola/eya Yone (Sebedi ea manola). Yesu da amo dunu aduna elama “Boanegese” dio asuli (amo dio dawa: loma: ne da `gu gelebe dunu’).
Sebedeus sine sønner som het Jakob og Johannes, og som han kalte”tordensønnene”,
18 Eno da A: dalu, Filibe, Badolemiu, Ma: diu, Domase, Ya: mese (A: lafiase ea mano), Da: diase, Saimone (Selode fi dunu),
Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønnen til Alfeus, Taddeus og Simon”seloten”
19 amola Yesu E hohonosu dunu Yudase Isaga: liode.
og Judas Iskariot, han som seinere forrådte Jesus.
20 Amalalu, Yesu da diasu ganodini golili sa: i. Be dunu bagohame da gilisibiba: le, E amola Ea ado ba: su dunu da ha: i manu dibi hame ba: i.
Da Jesus kom tilbake til huset der han bodde, begynte folk å samle seg på nytt. Snart var huset så fullt at verken Jesus eller disiplene fikk tid til å spise.
21 Amo hou nababeba: le, Yesu Ea sosogo fidafa da Yesu ouligimusa: misi. Bai dunu eno ilia amane sia: i, “E da doula ahoa,” amo sia: nababeba: le, ilia misi.
Da familien hans fikk høre dette, gikk de dit for å ta hånd om ham.”Han er gått fra vettet!” sa de.
22 Sema olelesu dunu da Yelusaleme moilai bai bagadega misini esalu. Ilia da amane sia: i, “Wadela: i a: silibu ilia hina amo Bilisibale da Yesu Ea dogo ganodini aligila sa: i. Amo wadela: i a: silibu ilia hina ea gasaga E da wadela: i a: silibu fadegale fasisa.”
Men de skriftlærde som hadde kommet fra Jerusalem, sa:”Han er besatt av Satan, høvdingen over de onde ånder. Det er derfor de onde åndene er lydige mot ham.”
23 Amaiba: le, Yesu da ili misa: ne wei. E da fedege sia: ilima agoane olelei, “Sa: ida: ne hi da habodane Sa: ida: ne fadegale se fasima: bela: ?
Jesus kalte da til seg disse mennene og forklarte saken ved å illustrere med et bilde. Han sa:”Hvordan kan Satan drive ut sine egne onde ånder?
24 Fi afae da afafasea, gasa hameba: le dafamu.
Et rike som kommer i strid med seg selv, går jo under.
25 Moilai fi amola afafasea, gegesea, amo fi da hedolo dafamu.
Og en familie der medlemmene strider mot hverandre, opphører snart å eksistere som en enhet.
26 Amaiba: le, Sa: ida: ne da wa: legadosea, ea gasa afafabeba: le, hi gobele hima gegebeba: le, e da gasa hame ba: mu. Ea gasa da hamedemu.
Dersom Satan strider mot seg selv, da kan han ikke fortsette å styre riket sitt. Da er det snart ute med han.
27 Dunu e da gasa bagade dunu ea liligi wamolamusa: , diasuga heda: musa: dawa: sea, e da hidadea gasa dunu ea lobo la: gili amalu ea liligi wamolasa.
Nei, nå skal dere høre hvordan det er: Satan er som en sterk mann. Vil noen gå inn i huset til den sterke mannen og rane ham for det han eier, da må de først binde ham. Etterpå kan de gå inn i huset og rane verdiene hans.
28 Na da dilima dafawane sia: sa! Gode da osobo bagade dunu ilia wadela: i hou amola lasogole sia: huluane gogolema: ne olofomu.
En ting vil jeg at dere skal ha klart for dere: Menneskene kan få tilgivelse for alle slags synder, til og med hån og spott mot Gud, uansett hvor grovt de enn spotter.
30 Ilia da Yesu Ea dogo ganodini wadela: i a: silibu da aligila sa: i dagoi, amo ilia da sia: dabeba: le, Yesu da agoane adole i.
Dette sa han fordi de påsto at han gjorde miraklene sine ved Satans kraft og ikke i kraften fra Guds Ånd.
31 Amalalu, Yesu Ea ame amola Ea eyalali doaga: i. Ilia da diasu gadili lelu. Ilia da Yesu ilima misa: ne sia: musa: , dunu afae Yesuma asunasi.
Nå kom moren til Jesus og brødrene hans til det overfylte huset der han underviste. Etter som de selv ikke kunne komme inn, sendte de bud til ham og ba ham å komme ut. De som satt rundt Jesus, sa til han:”Moren din og brødrene dine står utenfor og vil treffe deg.”
32 Dunu bagohame da Yesu gadenenewane fi. Ilia da Ema amane sia: i, “Dia ame amola Dia eyalali da gadili lela. Ilia da Di hogosa.”
33 Amalalu, Yesu E amane adole ba: i “Na ame amola Na eyalali da nowala: ?”
Men han svarte:”Moren min og brødrene mine! Hvem er det?”
34 Amalu, E da sisiga: le sodolalu, dunu huluane bulagi ba: beba: le, amane sia: i, “Na ame amola Na eyalali da goea!
Han så på dem som satt rundt seg og sa:”Dette er moren min og søsknene mine.
35 Nowa da Gode Ea hou nabawane hamosa, e da Naeya, Na aba amola Na: me esala.”
Hver og en som gjør Guds vilje, er min bror og min søster og moren min.”
