Luge 9
1 Yesu da Ea ado ba: su dunu fagoyale gala, Ema misa: ne sia: i. Ilia da Fio a: silibu eno dunu ilia dogo ganodini aligila sa: i, amo fadegale fasima: ne, amola oloi dunu uhima: ne, Yesu da ilima gasa i.
En dag kalte Jesus sammen sine tolv disipler og ga dem makt til å drive ut alle slags onde ånder og kraft til å helbrede sykdommer.
2 Yesu da ili Gode Ea Hinadafa Hou olelema: ne amola oloi dunu uhima: ne, asunasi.
Etterpå sendte han dem ut for å fortelle at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk, og for å helbrede syke.
3 E da ilima amane sia: i, “Liligi bagade mae aguni masa. Galiamo, muni salasu, ha: i manu, muni amola da: i salasu eno mae aguni masa.
Han sa:”Ta ikke med dere noe på veien, ingen vandringsstav eller veske, ikke mat eller penger, og ingen ekstra klær.
4 Moilaiga doaga: sea, moilai hina da dilima aowamusa: dawa: sea, amo dunu ea diasu ganodini golale, eno moilaiga masunuba: le fawane yolema.
Når dere har blitt tilbudt å overnatte hos noen, stans da til dere vil fortsette til neste by.
5 Be moilai dunu dilima higale ba: sea, bu asili, ilima sisasu olelema: ne, osobo gulu dilia emo gafega diala amo doga: ma”
Dersom innbyggerne i en by ikke vil ta imot dere eller vil høre på dere, gå da bare videre og vær ikke mer bekymret for dem. Rist støvet fra byen av føttene deres som et tegn på at de selv får ta ansvaret for det de har gjort.”
6 Amalalu, Ea fa: no bobogesu dunu da asili, moilai huluane ganodini Gode Ea Sia: Ida: iwane olelelalu, amola oloi dunu huluane uhinisilalu.
Disiplene begynte å gå fra by til by og spredde det glade budskapet og helbredet syke.
7 Ga: lili soge ouligisu dunu ea dio amo Helode da Yesu Ea hou nababeba: le, bagadewane ededenai. Bai dunu mogili ilia da Yesu da Yone Ba: bodaise bogole bu wa: legadoi ilia sia: beba: le, e fofogadigi.
Da kong Herodes fikk høre snakk om alle miraklene som Jesus gjorde, ble han urolig og visste ikke hva han skulle tro. Noen sa at det var døperen Johannes som hadde stått opp fra de døde.
8 Be eno dunu, “E da Elaidia bu osobo bagadega misi, “ilia sia: i. Eno ilia amane sia: i, “E da ninia aowalalia balofede dunu bu wa: legadole osobo bagadega misi.”
Noen mente at det var Elia som viste seg. Andre igjen sa at en eller annen av profetene, som før i tiden bar fram Guds budskap, hadde stått opp igjen.
9 Helode da amane sia: i, “Na sia: beba: le, Yone ea dialuma damuni fasi dagoi ba: i. Be amo dunu ea hou na da waha hisu hisu naba, amo da nowala: ?” Amalalu, e da Yesu ba: musa: , logo gebewane hogolalu.
Herodes sa:”Jeg tillot å halshugge Johannes. Tenk om denne mannen som jeg hører så mye om viser seg å være Johannes?” Og han forsøkte å få møte Jesus.
10 ‘Asunasi Dunu’ da Yesuma bu misini, ilia hamoi hou Yesuma adole i. Amalalu, Yesu da Ea Asunasi Dunu huluane, Bedesa: ida moilaiga helefimusa: oule asi.
De tolv disiplene som Jesus hadde sendt ut, kom nå tilbake fra reisen sin og rapporterte om alt de hadde gjort. Jesus, sammen med de andre, trakk seg bort til byen Betsaida.
11 Be ilia asi nababeba: le, dunu bagohame da Ema fa: no bobogele, Ema doaga: i. Amalalu, Yesu da amo dunu huluane hahawane yosia: i. E da Gode Ea Hinadafa Hou ilima olelei, amola oloi dunu uhinisi.
Folket fikk greie på hvor han gikk og fulgte etter. På nytt tok han imot folket og talte til dem om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk. Han helbredet alle som trengte hjelp.
12 Eso bega: be galu, Yesu Ea ado ba: su dunu fagoyale gala da Ema misini, amane sia: i, “Go soge da dunu hame esalebe soge. Dunu huluane ilia golasu hogoma: ne, amola ha: i manu bidi lama: ne, Di asunasima.”
Da det begynte å bli kveld, kom de tolv disiplene og sa:”Send folket av sted, slik at de kan gå til byene og gårdene her i nærheten, kjøpe seg mat og ordne et eller annet sted å sove. På dette øde stedet finnes det ingen mulighet.”
13 Be Yesu E amane sia: i, “Dilisu ha: i manu ilima ima.” Ilia da bu adole i, “Ninia da agi ga: gi biyale amola menabo aduna fawane gala. Amabela: ? Amo dunu huluane defelewane moma: ne, ninia asili ha: i manu bidi lama: bela?”
Jesus svarte:”Dere kan selv gi dem mat!””Hvordan skal det gå til?” undret de.”Alt vi har, er fem brød og to fisker. Mener du virkelig at vi skal gå og kjøpe mat nok så det rekker til alle disse folkene?”
14 Amo sogebia da dunu 5000 agoane esalu. Yesu da Ea fa: no bobogesu dunuma amane sia: i, “Ili momogili, gilisisu 50 agoane hamone, gisi da: iya fima: ne sia: ma.”
Det var omkring 5 000 menn, og i tillegg kom kvinner og barn.”Bare be dem om å slå seg ned i grupper på 50 personer”, svarte Jesus.
15 Ea ado ba: su dunu da ilima fima: ne sia: beba: le, dunu gilisi huluane da fi dagoi.
Disiplene gjorde som han sa og lot alle sette seg.
16 Amalalu, Yesu da agi ga: gi biyale amola menabo aduna lale, muagado ba: le gadole, Godema nodone sia: ne gadole, fifili, dunu enoma sagoma: ne, Ea ado ba: su dunuma i dagoi.
Så tok Jesus de fem brødene og de to fiskene, så opp mot himmelen og takket Gud for maten. Etterpå brøt han brødene og fiskene i biter og ga til disiplene for at de skulle gi videre til folket.
17 Amalalu, dunu huluane mai dagoiba: le, sadi ba: i. Hame mai dialu agi fifi amola menabo amo ladili sali da daba fagoyale nabai ba: i.
Alle spiste og ble mette. Da de til slutt samlet opp det som var til overs, ble det tolv fulle kurver.
18 Eso afaega Yesu da hisu sia: ne gadolaloba, Ea ado ba: su dunu da Ema doaga: i. Yesu E ilima amane adole ba: i, “Na da nowayale, dunu ilia da sia: dalula: ?”
En gang da Jesus hadde trukket seg tilbake for å be, og disiplene var med han, spurte han:”Hvem sier folket at jeg er?”
19 Ilia da Ema bu adole i, “Mogili Di da Yone Ba: bodaise ilia da sia: daha. Oda ilia Di da Elaidia sia: daha. Mogili ilia Di da aowalalia balofede dunu bu wa: legadole misi sia: daha.”
”Noen sier at du er døperen Johannes”, svarte de,”og noen at du er Elia. Andre sier at du er en eller annen av profetene, de som før i tiden bar fram Guds budskap og som nå har stått opp fra de døde.”
20 Amalalu, Yesu E bu adole ba: i “Be dilia! Na da nowayale, dilia da sia: dalula: ?” Bida da bu adole i, “Di da Gode Ea ilegei Mesaia!”
Da spurte han:”Hvem tror dere at jeg er?” Peter svarte:”Du er Messias, den kongen som Gud har lovet å sende.”
21 Amo sia: nababeba: le, Yesu da amo sia: eno dunuma mae olelema: ne sia: i.
Jesus ga da streng befaling om at de ikke skulle snakke med noen om dette.
22 E da Ea ado ba: su dunuma amane olelei, “Na, Dunu Egefe, da se bagade nabimu. Asigilai dunu, gobele salasu hina dunu amola sema olelesu dunu, da Na higabeba: le, medole legemu. Be bogole, eso osodaga, Gode da Na bu uhini wa: legadolesimu.”
Han forklarte:”Jeg, Menneskesønnen, må lide mye. Folkets ledere, øversteprestene og de skriftlærde kommer til å ta avstand fra meg og passe på at jeg blir drept, men på den tredje dagen skal jeg stå opp fra de døde.”
23 Amalalu, E da ilima amane sia: i, “Nowa dunu e da Nama fa: no bobogemusa: dawa: sea, e da ea esalusu fisili, eso huluane ea bulufalegei gaguia gadole, gisawane, Nama fa: no bobogema: mu.
Så sa han til folket:”Om noen vil bli disiplene mine, kan han ikke lenger tenke på seg selv, men han må følge mitt eksempel og alltid være beredt til å dø.
24 Bai nowa dunu ea esalusu gagumu hanai galea, e da ea esalusu fisimu. Be nowa dunu Nama asigiba: le, ea esalusu fisiagasea, e da ea esalusu gaga: mu.
Ja, den som klamrer seg fast til livet, vil til sist miste det. Den som mister livet sitt for min skyld, han vil redde det.
25 Osobo bagade dunu da osobo bagade liligi huluane lama: ne, ea a: silibu eso huluane mae bogole Fifi Ahoanusu fisimu da defeala: ? Hame mabu!
Hva vinner et menneske om det blir gitt hele verden, dersom det samtidig mister det evige livet?
26 Nowa dunu da Na sia: nababeba: le, Na amola Na olelei e da higasea, Na, Dunu Egefe, amola a: igele dunu ninia da Gode Ea Hadigidafa laiwane bu masea, Na da amo Nama higabe dunu higamu.
Den som skammer seg over meg og over de ordene jeg sier, han skal jeg, Menneskesønnen, være skamfull over den dagen jeg vender tilbake i min og min Fars herlighet sammen med englene hans.
27 Na da hananewane sia: sa. Mogili waha guiguda: lelebe dunu, ilia mae bogole, Gode ea Hinadafa Hou doaga: i dagoi ba: mu.”
Tro meg: Noen av dere som står her i dag, kommer ikke til å dø før dere har sett Gud i hans kongelige makt.”
28 Hi afadafa aligili, Yesu da Bida, Ya: mese amola Yone, ili oule asili, sia: ne gadomusa: goumiba: le heda: i.
Omkring en uke seinere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og gikk opp på et fjell for å be.
29 Yesu da sia: ne gadolaloba, Ea odagi da afadenene, Ea abula hadigi bagade ahea: iai agoane hamobe ba: i.
Mens han ba, forandret ansiktet hans seg, og klærne ble blendende hvite.
30 Amalalu, dunu aduna amo Mousese amola Elaidia,
Så viste det seg to menn som sto og snakket med ham. Det var Moses og Elia.
31 ela amola hadigiwane ba: su, ela amola Yesu da Gode Ea ilegei hawa: hamomusa: Yelusaleme moilai bai bagadega bogomu, amo hou gilisili sia: dalebe ba: i.
Også de strålte av et himmelsk lys, og snakket om hvordan Jesus i tråd med Guds plan ville dø i Jerusalem.
32 Bida amola eno dunu da helebeba: le, golai dialu, be nedigili, Yesu hadigi hamoi amola eno dunu aduna Yesuma dafulili lelebe ba: i dagoi.
Peter og de to andre hadde vært så trette at de sovnet mens Jesus ba. Nå våknet de og fikk se Jesus stå der omstrålet av lys sammen med de to mennene.
33 Amalalu, Mousese amola Elaidia amo Yesu fisili ahoananoba, Bida da Yesuma amane sia: i, “Hina! Ninia guiguda: esalebeba: le, hahawane bagade. Ninia guiguda: diasu udiana, afae da Di, eno da Mousese amola eno da Elaidia, dili golama: ne ninia hiougimu.” Be ea asigi dawa: su da fisiba: le, udigili sia: i.
Da Moses og Elia gjorde seg klar til å forlate Jesus, sa Peter til Jesus:”Mester, dette er et fantastisk sted å være på! La oss bygge tre hytter, en til deg og en til Moses og en til Elia!” Han var så forvirret at han ikke helt visste hva han sa.
34 Sia: nanoba, mu mobi misini, ilia huluane uligi dagoi. Mu mobi amoga uligiba: le, ilia bagadewane beda: i galu.
Mens han snakket, ble de innhyllet i en sky som senket seg over dem. De ble helt forskrekket.
35 Amalalu, mu mobi amodili amane sia: be nabi, “Amo da Na ilegei Manodafa. Ea sia: nabima!”
Så hørte de en stemme fra skyen som sa:”Dette er min Sønn, min utvalgte. Lytt til ham.”
36 Amo sia: nabalu, ilia da Yesu fawane ba: i. Amalalu, ilia ouiya: le, amo esoga ilia hou ba: i, eno dunuma hame olelei.
Da stemmen hadde stilnet, sto Jesus alene igjen. Disiplene holdt det de hadde sett for seg selv. De fortalte det ikke til noen før langt seinere.
37 Golale hahabe, Yesu amola Ea ado ba: su dunu udiana da goumiba: le sa: ili, dunu bagohame Yesuma doaga: musa: ouesalebe ba: i.
Neste dag, da de kom ned fra fjellet, ble de møtt av en stor folkemasse.
38 Amo dunu gilisisu ganodini, dunu afae da amane wele sia: i, “Olelesu! Di fidima! Nagofe Di ba: ma! Na da mano eno hame, amo fawane!
En mann ropte til Jesus:”Mester, hjelp sønnen min, han er mitt eneste barn.
39 Wadela: i Fio a: silibu da ema ludubiba: le, na mano da aaiyalala amola yagugusa amola ea defo hano da sasiasa. Amo Fio liligi da mae yolelewane ludubiba: le, e se bagade naba. Wadela: mu agoai ba: sa.
Rett som det er blir han angrepet av en ond Ånd. Da skriker han og vrir seg i kramper så fråden står om munnen. Når anfallet endelig er over, har ånden nesten tatt knekken på ham.
40 Na da Dia fa: no bobogesu dunuma amo Fio liligi fadegale fasima: ne sia: i. Be ilia sia: ne ba: loba hamedei galu.”
Jeg ba disiplene dine om å drive ut den onde ånden, men de klarte det ikke!”
41 Yesu E amane sia: i, “Waha esalebe fi huluane da dafawaneyale dawa: su amola hou ida: iwane hamedafa dawa: Na da eso habodayane dili amola gilisili esaloma: bela: ? Amo mano Nama oule misa!”
”Dere er håpløse mennesker som ikke vil tro!” utbrøt Jesus.”Hvor lenge må jeg være blant dere og holde ut med dere? Kom hit med sønnen din.”
42 Goi da Yesuma manoba, Fio a: silibu da goi ea da: i gadelale osoboga gisalugala: i. Be Yesu da nigima: a:silibu amoma gagabole sia: i. Amalalu, E da goi uhinisini, edama bu i.
Mens gutten var på vei til Jesus, dyttet den onde ånden ham i bakken og slet og rykket voldsomt i ham. Jesus ga befaling om at ånden skulle forlate gutten. Han helbredet ham og ga ham til faren.
43 Amalalu, dunu huluane da Gode Ea gasa bagade hou ba: beba: le, bagadewane fofogadigi. Dunu huluane da Yesu Ea hawa: hamosu amoba: le fofogadigili dawa: laloba, Yesu da Ea ado ba: su dunu ilima amane sia: i,
Alle som var til stede ble helt overveldet over Guds ubegrensede makt og veldige kraft. Mens folket fortsatt sto forundret og tenkte på alt han gjorde, sa Jesus til disiplene:
44 “Dilia noga: le nabima! Dunu Egefe da hobea osobo bagade dunu ilia loboga gagulaligibi ba: mu.”
”Lytt nøye, og husk på det jeg nå sier: Jeg, Menneskesønnen, skal bli forrådt og overgitt i menneskers hender.”
45 Be amo sia: ea bai ilia da hame dawa: i galu. Bai amo da muguniaiba: le, ilia Yesuma adole ba: mu beda: i galu.
Men disiplene forsto ikke det han snakket om. Den virkelige betydningen av det Jesus forutsa, var skjult for dem, og de våget ikke spørre hva han mente.
46 Amalalu, Yesu Ea ado ba: su dunu da amane sia: ga gegei. “Ninia gilisisu ganodini, nowa ea hou da baligili bagadela: ?”
Disiplene begynte nå å diskutere med hverandre om hvem av dem som var den største.
47 Be ilia asigi dawa: su dawa: beba: le, Yesu da mano fonobahadi lobolele, E guga aligima: ne, oule misi.
Jesus forsto hva som rørte seg i tankene deres. Derfor tok han et barn og stilte det ved siden av seg.
48 E da Ea fa: no bobogesu dunu ilima amane sia: i, “Nowa da Nama asigiba: le amo mano hahawane yosia: sea, e da Na amola yosia: sa. Nowa da Nama hahawane yosia: sea, e da Na asunasisu Gode amola yosia: sa. Be dilia gilisisu amo ganodini, nowa da ea hou da baligili fonobosea, amo ea hou da baligili bagadedafa.”
Han sa:”Den som tar imot dette barnet fordi det tilhører meg, han tar imot meg! Og den som tar imot meg, han tar imot Gud, etter som Gud har sendt meg. Den som sier at han selv er liten og ubetydelig, han er den største.”
49 Yone da Yesuma amane sia: i, “Hina! Ninia da dunu afae Dia Dioba: le, wadela: i a: silibu fadegalesilalebe ba: i. Be e da ninia gilisisu ganodini hame ahoanebeba: le, ema yolema: ne sia: i.”
Johannes, en av disiplene, sa:”Mester, vi så en mann som drev ut onde ånder i ditt navn, men etter som han ikke var i følge med oss, forsøkte vi å stoppe ham.”
50 Be Yesu da Yone amola eno ado ba: su dunu ilima amane adole i, “Ea logo mae hedofama! Nowa dunu da dilima ha lai hame galea, e da dilimagai gala.”
Da sa Jesus til Johannes:”La ham holde på med sitt, for den som ikke er mot dere, han er for dere.”
51 Yesu da Hebene sogega heda: mu eso gadeneneba: le, E da Ea asigi dawa: su ga: nasiwane Yelusaleme moilai bai bagadega masusa: dawa: i galu.
Tiden hadde nå kommet da Gud bestemte at Jesus skulle vende tilbake til himmelen. Jesus besluttet derfor å begynne på veien mot Jerusalem.
52 Ili bisili masa: ne, Yesu da adola ahoasu dunu asunasi. Ilia da Samelia moilai, Yesu Ea golasu hogomusa: doaga: i.
En dag sendte han noen disipler i forveien for å ordne med overnatting i en samaritansk by.
53 Be moilai dunu da Yesu E Yelusaleme moilai bai bagadega masunu dawa: beba: le, Yesu hame aowamusa: sia: i.
Men etter som Jesus var på vei mot Jerusalem, ville de ikke ha noe med ham å gjøre.
54 Amo hou ba: beba: le, Ea ado ba: su dunu aduna amo Ya: mese amola Yone, ela Yesuma amane sia: i, “Hina! Amo dunu laluga nema: ne, lalu da muagadonini sa: ima: ne, ania sia: mu da defeala: ?”
Da begge disiplene, som var Jakob og Johannes, fikk greie på det som hadde skjedd, ble de opprørte og sa:”Herre, skal vi befale at ild må falle ned fra himmelen og brenne opp byen?”
55 Be Yesu da delegili, elama gagabole sia: i.
Jesus vendte seg om og irettesatte dem.
56 Amalalu, ilia eno moilaiga asili, doaga: i.
Så gikk de videre til en annen by.
57 Ilia da logoga ahoanoba, dunu afae da Yesuma misini, amane sia: i, “Di da adi sogega ahoasea, na da mae yolele Dia baligia aligimu.”
Mens de gikk langs veien, sa en mann til Jesus:”Jeg vil følge deg hvor du enn går.”
58 Yesu da bu adole i, “Fogisi da uli dogoiga diaha, sio da hina: douwa da: iya diaha. Be Dunu Egefe golama: ne da diasu hame.”
Jesus svarte:”Du må forstå en ting, revene har hi og fuglene har reir, men jeg, Menneskesønnen, har ingen stedet der jeg kan hvile ut.”
59 Yesu da eno dunuma amane sia: i, “Nama fa: no bobogema!” Be amo dunu da bu adole i, “Hina! Na da hidadea buhagili, na ada bogosea, na da ea da: i hodo uli dogomu da defeala: ?”
Til en annen mann de møtte, sa Jesus:”Kom og bli min disippel!” Men han svarte:”La meg først få gå hjem og begrave min far.”
60 Be Yesu da bu adole i, “Bogoi dunu ilia da bogoi dunu uli dogone salimu da defea. Be di da Gode Ea Hinadafa Hou olelemusa: masa.”
Da sa Jesus:”La de som er åndelig døde, begrave sine døde. Din oppgave er å spre budskapet om at Gud vil frelse menneskene og gjøre dem til sitt eget folk.”
61 Dunu eno da Yesuma amane sia: i, “Hina! Na da Dima fa: no bobogemu. Be hidadea na da na fi dunu ilima asigibio sia: mu.”
En annen sa:”Ja, Herre, jeg skal komme, men la meg først få ta avskjed med dem der hjemme.”
62 Be Yesu da ema bu adole i, “Nowa da ha: i manu bugimusa: , osobo gidinasu amoga gidinana, beba: sea, e da Gode Ea Hinadafa Hou amo ganodini hawa: hamomu hamedei ba: mu.”
Da sa Jesus til ham:”Den som gjør seg klar for å arbeide, men etterpå lar seg lokke bort fra arbeidet av andre, han kan ikke tjene Gud.”
