Luge 5
1 Eso afaega, Yesu da hano waiyabo ea dio amo Genesalede, amo ea bega: lelu. Dunu bagohame da gilisili, E guba: le aligili, Gode Ea sia: nabimusa: gilisi dagoi.
Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,
2 E da menabo gasa: su dunu ilia dusagai aduna, hano bega: dialebe ba: i. Amo gasa: su dunu ilia dusagai fisili, ilia gasa: su esa hano bega: dodofelalebe ba: i.
da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.
3 Yesu da Saimone amo ea dusagai da: iya fila heda: i. Amalalu, Yesu da sia: beba: le, Saimone da fonobahadi sua: le gale, oualigi. Amalalu, Yesu da dusagai ganodini esalu, dunu huluane bega: esalebe ilima Gode Ea sia: olelei.
Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.
4 Sia: dagoloba, Yesu da Saimonema amane sia: i, “Defea! Bu hano luguduga sua: le gale, dia gasa: su sanasili, menabo gasa: le hiougima.”
Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!
5 Be Saimone da bu adole i, “Hina! Ninia da gasi ganodini mae helefili hawa: hamonanu, menabo hamedafa ba: i. Be Dia sia: beba: le, na da menabo gasa: su bu digimu.”
Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.
6 Amalalu, ilia menabo gasa: su digilalu, hiougili, menabo bagohame gasa: su ganodini sa: i ba: i. Hiougilalu, gasa: su da gadelale sa: imu agoai ba: i.
Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.
7 Amaiba: le, ilia na: iyado dunu eno dusagai ganodini esalu, ilima ili fidima: ne misa: ne lobo gafega wele guguda: i. Ili misini, menabo bagohamedafa dusagai aduna ganodini salabeba: le, dusagai da gela sa: imu agoai ba: i.
Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.
8 Amo hou ba: beba: le, Saimone (Yesu da ema dio eno amo Bida asuli) e da Yesu, ea ba: le gaidili diasa: ili, amane sia: i, “Hina! Di na yolesili, masa! Na da wadela: idafa dunu!”
Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.
9 Bai e amola ea na: iyado dunu huluane da menabo bagohamedafa laiba: le, fofogadigi.
For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;
10 Saimone ema gilisili hawa: hamosu dunu amo Ya: mese amola Yone (ela da Sebedi ea mano) ela amola da fofogadigi. Be Yesu E Saimonema amane sia: i. “Mae beda: ma! Wahawinini dia da dunu, menabo agoane hiougimu.”
likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.
11 Amalalu, ilia dusagai hano bega: hiougili, gogomenesili, liligi huluane udigili yolesili, Yesuma fa: no bobogei.
Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.
12 Eso afaega, Yesu da moilai afadafa ganodini esaloba, lebolosi aiya bagade madelai dunu da Yesuma misini doaga: i. E da Yesu ba: loba, osoboga diasa: ili, Yesuma ha: giwane adole ba: lalu, “Hina! Di da agoane hanai galea, Dia da na uhinisimu dawa: be!”
Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.
13 Amalalu, Yesu Ea lobo molole, lebolosi dunu digili ba: le, amane sia: i, “Na hanai! Di bahoma!” Amalalu, oloi dunu ea aiya amogalawane bahoi ba: i.
Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.
14 Yesu da ema eno dunuma mae adodoma: ne sia: ne, eno amane sia: i, “Dunu huluane dia aiya bahoi dawa: ma: ne, hedolowane gobele salasu dunu ilima asili, Mousese ea musa: hamoma: ne sia: i defele, Godema gobele iasu liligi ema ima.”
Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!
15 Be Yesu Ea hou nababeba: le, dunu huluane ilia bagadewane sia: dasu. Dunu bagohame, Yesu da ilia oloi uhinisima: ne, amola Ea sia: nabimusa: , Yesuma misi.
Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;
16 Be Yesu da dunu hame esalebe sogega, Godema sia: ne gadomusa: ahoasu.
men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.
17 Eso afaega Yesu da sia: olelei. Fa: lisi dunu amola sema olelesu dunu da Ga: lili amola Yudia soge moilai huluane, amola Yelusaleme moilai bai bagade bai bagade fisili, Yesuma doaga: musa: , misini, fi dialu. Yesu E da Gode Ea gasa lai dagoiba: le, E da oloi dunu uhinisimu defele esalu.
Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:
18 Amalalu, dunu eno ilia da dunu gadoi dialu debea da: iya diasi, amo gisa misi. Ilia da Yesu Ea midadi, diasu ganodini amoga ligisimusa: , logo hogoi helei.
se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.
19 Be dunu bagohame guba: le aliligibiba: le, diasu ganodini golili sa: imu logo hame ba: i. Amalalu, diasu da: iya gado heda: le, diasu figisu gadelale, gelabo hamone, efe bagele, amo ganodini oloi dunu ea debea da: iya diasili, dunu aligi dogoa, Yesu Ea midadi sanasi.
Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.
20 Yesu da amo oloi dunu ea na: iyado ilia dafawaneyale dawa: su hou ba: beba: le, gadoi dialu dunuma amane sia: i, “Na dunu! Dia wadela: i hou Na da gogolema: ne olofoi dagoi.”
Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.
21 Be sema olelesu dunu amola Fa: lisi dunu da gilisili sadoga sia: dasu amane, “Amo lasogole sia: su dunu da nowala: ? Gode Hi fawane da dunu ilia wadela: i hou gogolema: ne olofosu dawa:”
Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?
22 Yesu da ilia asigi dawa: su dawa: beba: le, ilima amane adole ba: i, “Dilia dogo ganodini abuliba: le wamowane adole ba: sala: ?
Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?
23 Adi hou da asaboila: ? Na da gadoi diala dunuma, ‘Dia wadela: i hou da gogolema: ne olofoi dagoi,’ sia: mu o eno Na da ema, wa: legadole, laloma: ne, sia: mu.
Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?
24 Be Dunu Egefe da osobo bagade dunuma gogolema: ne olofosu ima: ne gasa defelewane gala. Amo dilia dawa: ma: ne, Na da hamomu.” Amalalu, E da gadoi dialu dunuma amane sia: i, “wa: legadole, dia debea gisawene diasuga masa.”
Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!
25 Amalalu, gadoi dialu dunu da amogaluwane wa: legadole, dunu huluane odagiaba, ea debea gaguia gadole, gisawane, Godema nonodona, ea diasuga asi.
Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.
26 Amo hou dunu huluane fofogadigili ba: i. Ilia beda: iwane Godema nodone, amane sia: i, “Dafawane! Wali eso musa: hame ba: i liligi da degabo ba: i dagoi.”
Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!
27 Amalalu, Yesu da gadili asili, su lidisu dunu ea dio amo Lifai, su lidisu sesei ganodini esalebe ba: i. Yesu da ema amane sia: i, “Nama fa: no bobogema!”
Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!
28 Lifai da wa: legadole, ea liligi huluane fisili, Yesuma fa: no bobogei.
Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.
29 Amalalu, Lifai da Yesu aowamusa: , ea diasuga lolo nasu bagade hamoi. Eno su lidisu dunu amola eno dunu bagohame da amo lolo Nasu amoga misi dagoi.
Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.
30 Be Fa: lisi dunu amola sema olelesu dunu da Yesu Ea ado ba: su dunuma gagabole amane sia: i, “Dilia da abuliba: le su lidisu amola wadela: i hou hamosu dunu ilima gilisili ha: i nanabela: ?”
Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?
31 Yesu da ilia sia: nabi. E amane sia: i, “Hame oloi dagumui dunu da manoma legesu dunuma hame maha, - oloi dunu fawane.
Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;
32 Na da ida: iwane gasa fi dunu lidimusa: hame misi. Be Na da wadela: i dunu ilia hou sinidigima: ne, amo lidimusa: misi dagoi.”
jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.
33 Eno dunu da Yesuma amane sia: i, “Yone Ba: bodaise ea ado ba: su dunu, amola Fa: lisi ilia ado ba: su dunu ilia da ha: i mae nawane sia: ne gadosu hou hamonana. Be Dia ado ba: su dunu ilia da mae yolele ha: i naha amola waini hano naha.”
De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.
34 Yesu E bu adole i, “Uda lasu lolo nasea, amo lolo nasuga hiougi dunu, amola uda lamu dunu da ili gilisili esalebeba: le, ha: i mae nawane esalumu da defeala: ? Hame mabu!
Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?
35 Be eno eso da misunu galebe. Amo esoga, ilia uda lamu na: iyado da asi dagoiba: le, amo ilia e bu hame ba: muba: le, ha: i mae nawene sia: ne gadosu hou hamomu.”
Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.
36 Yesu da fedege sia: eno ilima amane olelei, “Dunu da da: i salasu hea gadelai amoga nodomemusa: , da: i salasu gaheabolo hame gadelasa. Agoane hamosea, e da gaheabolo abula gadelai agoane ba: mu amola gaheabolo abula da hea amoga noga: le hame madelagi galebe.
Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.
37 Dunu ilia da waini gaheabolo amo ohe gadofo waini hano dili nasu hea amo ganodini hame sala. Amasea, waini gaheabolo da dena heda: sea, gadofo da fudagala: le, waini da udigili sogadigili, gadofo amola wadela: lesi dagoi ba: mu.
Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;
38 Waini gaheabolo amo ohe gadofo waini hano dili nasu gaheabolo ganodini salimu da defea.
men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.
39 Dunu da waini hano musa: dialu na dagoiba: le, gaheabolo waini hano hame hanasa. ‘Waini hano musa: dialu ea hedai da baligisa,’ e sia: sa.”
Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.
