Luge 19
1 Yesu da Yeligou moilaiga doaga: le, baligimusa: ahoanoba,
Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.
2 su lidisu hina dunu, bagade gagui dunu ea dio amo Sa: gease, da Yesu ba: musa: misi.
Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.
3 E da Yesu ba: mu hanai galu. Be e da dunu dunumunihadi galu. Amaiba: le, dunu bagohame da Yesu guba: le aligiba: le, e da Yesu ba: mu hamedei ba: i.
Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.
4 Amaiba: le, e bisili, hehenane, Yesu Ea misunu logo bega: ifa bagade lelu, amo ifaba: le heda: le, Yesu ba: musa: ouesalu.
Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.
5 Yesu da amo ifa ea baiga doaga: loba, E ba: le gadole, Sa: geasema amane sia: i, “Sa: gease! Di hedolo gudu sa: ima. Na da wali ani esalumusa: , dima diasua masunu.”
Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.
6 Amalalu, Sa: gease da hedolowane ifaba: le sa: ili, ea diasuga asili, Yesu hahawanedafa yosia: i.
Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.
7 Be eno dunu amo hou ba: beba: le, ilia higale gilisili sia: dasu, “E da abuliba: le wadela: i hou hamosu dunu ea diasuga hiougi dunu agoane ahoabela: ?”
Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!
8 Amalalu, dunu huluane ba: ma: ne, Sa: gease da wa: legadole, Yesuma sia: i, “Hina! Nabima! Na liligi huluane na dogoa mogili, la: idi na da hame gagui dunuma imunu. Nowa dunuma na da ogogole ea muni afae lai galea, na da ema baligili muni biyaduyale dabe bu imunu.”
Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.
9 Yesu da ema bu adole i, “Wali eso diasu goega fi, ilima Gode Ea Gaga: su hou da doaga: i dagoi. Bai amo dunu amolawane da A: ibalaha: me egefe agoane esala.
Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;
10 Dunu Egefe da fisi dunu hogole, gaga: musa: misi dagoi.”
for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.
11 Amo sia: ilia nabalaloba, Yesu da eno hou olelemusa: , fedege sia: olelei. E da Yelusaleme moilai bai bagadega doaga: mu gadenei ba: i. Dunu bagohame da Gode Ea Hinadafa Hou da wahawane doaga: mu dawa: i galu.
Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.
12 Amaiba: le, E amane sia: i, “Hina dunu da soge sedagaga masunu dawa: i galu. Amogawi, ilia da e hina bagade ilegele, amalalu, e da hi sogega bu misunu dawa: i galu.
Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.
13 Amalalu, ea hawa: hamosu dunu nabuane gala ema misa: ne sia: beba: le, ilima afae afae e da gouli gina afae afaea sagole, amane sia: i, ‘Amo muni lale, dilia amo muniga bidi lasu hou hamoma.’
Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.
14 Be ea soge fi dunu, amo hina dunu ilia higabeba: le, ea asi soge sedagaga adola ahoasu dunu asunasili, ilia amane sia: i, ‘Amo dunu da ninima hina bagadewane esalumu nini higa: i gala!’
Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.
15 Hina dunu, e da hina bagade ilegei hou lai dagoiba: le, bu misini, ea hawa: hamosu dunu ilia bidi lasu hou hamobeba: le muni eno lai, amo ba: ma: ne, ema misa: ne sia: i.
Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.
16 Dunu afadafa da ema bisili misini, amane sia: i, ‘Hina! Dia gina i, amoga na da bidi lasu hamobeba: le, na gina nabuane eno lai dagoi.’
Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.
17 Hina da ema amane sia: i, ‘Defea mabu! Di da hawa: hamosu ida: iwane dunu. Di da fonobahadi liligi noga: le ouligibiba: le, di da moilai bai bagade fi nabuane gala amo ouligima: mu.’
Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.
18 Eno da ema misini, amane sia: i, ‘Hina! Dia gina amoga na da bidi lasu hamobeba: le, wali gina biyale eno lai dagoi.’
Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.
19 Hina da ema bu adole i, ‘Di amola da moilai bai bagade fi biyale gala amo ouligima: mu.’
Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!
20 Be eno da ema misini, amane sia: i, ‘Hina! Dia gina da goea. Amo na da abula ganodini sosone, wamolegei.
Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;
21 Na da dima beda: iba: le agoane hamosu. Di da gasa bagade dunu. Inia liligi ligisi di udigili lasa. Inia ha: i manu bugi di da udigili faisa.’
for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.
22 Hina bagade dunu da ema amane sia: i, ‘Di wadela: i hawa: hamosu dunu. Dia lafidili sia: amoga na da dima fofada: mu. Na da gasa bagade dunu di dawa: i. Na inia liligi ligisi udigili lasa. Na inia ea ha: i manu bugi udigili faisa. Amo di dawa: i.
Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;
23 Amaiba: le, di da abuliba: le na gina amo muni salasu diasu ganodini hame salila: ? Amane hamoi ganiaba, na da misini, muni eno lai na da lala: loba.’
hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.
24 Amalalu, gadenene lelu dunu ilima e amane sia: i, ‘Amo ea gina bu samogene, hawa: hamosu dunu da gina nabuane lai, ema amo ea gina ima.’
Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!
25 (Be ilia da ema fofogadigili sia: i, ‘Hina! E da gina nabuane gagusa.’)
- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -
26 Be hina bagade da bu adole i, ‘Na dilima sia: sa! Nowa dunu da lai galea, Gode da ema eno imunu galebe. Be hame lai dunu, ea liligi huluane E da bu samogemu galebe.
Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.
27 Be nama ha lai dunu, na da ilima hina bagade esalumu ilia higabeba: le, ili afugili, nama oule misini, na midadi medole lelegema!’”
Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!
28 Amo sia: nanu, Yesu da asili, Yelusaleme moilai bai bagadega doaga: musa: asi.
Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.
29 Bedefage amola Bedani moilai (Olifede goumi gadenei), amo gadenenewane doaga: le, E da Ea ado ba: su dunu aduna E bisima: ne asunasi.
Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:
30 E da elama amane sia: i, “Alia amo moilai ninia midadi dialebe amoga masa. Amo ganodini golili sa: ili, ali da dougi mano dunuga hame fila heda: i, amo bagesi ba: mu. Amo bagesi fadegale, guiguda: oule misa.
Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!
31 Be eno dunu alima gagabole, ‘Ali da abuli ea la: gi fadegabela: ?’ ilia sia: sea, alia amane bu adole ima, ‘Ania Hina da amo dougiga Ea hawa: hamosu gala.’
Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.
32 Amalalu, ela da asili, Yesu Ea adoi huluane defele ba: i.
Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.
33 Dougi mano elea fadegalaloba, dougi ea ouligisu dunu da elama adole ba: i, “Ali da abuliba: le amo dougi fadegasala: ?”
Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?
34 Ela bu adole i, “Ania Hina da amo dougiga Ea hawa: hamosu gala.”
De sa: Herren har bruk for den.
35 Ela da amo dougi Yesuma oule misini, ela abula dougi ea baligiga figisili, Yesu da amoga fila heda: ma: ne elea fidi.
Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.
36 E da fila heda: le ahoanoba, eno dunu da ilia abula fadegale, ea dougi da amo da: iya ososa: masa: ne, logoga fa: sisi.
Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.
37 E da Yelusaleme moilai bai bagadega gadenene doaga: loba, logo da Olifede Goumiba: le gudu sa: i. Amogawi, Ea fa: no bobogesu dunu bagohamedafa, ea gasa bagade hamoi ilia ba: i amo dawa: beba: le, ilia hahawane bagade ha: giwane Godema nodone wele sia: nanu,
Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:
38 “Mabe dunu, ninia Hinadafa, e da Gode Ea dioba: le maha, Ema hahawane nodone sia: ma! Hebene ganodini da olofosu dialumu! Gode da hadigidafa! Amaiba: le, Ema nodone sia: ma!”
Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!
39 Dunu gilisisu ganodini, Fa: lisi dunu mogili da Yesuma amane sia: i, “Olelesu! Dia fa: no bobogesu dunuma ouiya: ma: ne sia: ma!”
Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!
40 Be Yesu E bu adole i, “Na dilima sia: sa! Amo dunu da ouiya: le esala ganiaba, dafawane, igi diala da bagadewane wele sia: na: noba.”
Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.
41 E da Yelusaleme gadenenewane doaga: beba: le, asigiba: le dinanu.
Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:
42 E amane fedege sia: i, “Wali eso di da olofosu logo dawa: mu da defea galu. Be amo da dima wamolegei dagoi.
Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.
43 Be eso da doaga: mu galebe. Amo esoga dima ha lai dunu misini, gegemusa: gagosa heda: le, moilai bai bagade eale disili,
For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,
44 amo mugululi, gugunufinisimu. Ilia da di amola dunu huluane Yelusaleme moilai bai bagade gagoi ganodini esala, amo medole legemu. Gode da dilima gaga: musa: doaga: i, amo dilia dafawaneyale hame dawa: beba: le, dilia moilai bai bagade gagui amo ganodini, igi afadafa da eno igi da: iya dialebe hamedafa ba: mu.”
og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.
45 Amalalu, Yesu da Debolo Diasu ganodini golili sa: ili, bidi lasu dunu huluane muni sefasilalu.
Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,
46 E da amane sia: i, “Gode Sia: Dedei Buga ganodini agoane dedei diala, ‘Gode da amane sia: i, Na Debolo Diasu amoma ilia da sia: ne gadosu diasu dio asulimu,’ Be dilia da amo diasu wamolasu dunu ilia wamoaligisu diasu agoane hamoi dagoi.”
og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.
47 Amalalu, e da Debolo Diasu ganodini eso huluane sia: olelelalu. Gobele salasu dunu amola Sema Olelesu dunu amola dunu fi ilia ouligisu dunu, ilia da Yesu medole legemu logo hogoi helei.
Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.
48 Be dunu huluane da mae helelewane, Yesu Ea sia: i nababeba: le, ilia da medole legemu logo hamedei ba: i.
Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.
