Luge 18
1 Ea fa: no bobogesu dunu da mae helele, mae da: i dione sia: ne gadoma: ne, Yesu da fedege sia: ilima olelei.
Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.
2 E amane sia: i, “Moilai afae ganodini fofada: su dunu esalebe ba: i. E da Godema hame beda: i, amola eno dunuma hame asigisu.
Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.
3 Amo moilai ganodini, didalo afae da mae yolele ema fofada: la misini, amane sia: nanu, ‘Na fidima: ne, nama ha lai dunuma fofada: ma!’
Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!
4 Fofada: su dunu da ea sia: hidadea hame nabi. Be fa: no, helebeba: le, e da ea dogo ganodini amane sia: i, ‘Na da Godema hame beda: i, amola eno dunuma hame asigisa.
Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,
5 Be amo didalo da mae helele nama mabeba: le, na da se naba. Amaiba: le na da bagadewane helesa: besa: le, na da e fidima: ne, ema ha lai dunu ilima fofada: mu.’
vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.
6 Amalalu, Yesu da bu amane sia: i, “Dilia da wadela: i fofada: su dunu ea sia: i nabimu da defea.
Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!
7 Dilia adi dawa: bela: ? Gode Ea ilegei fi dunu da Ema gasia amola yoga Ema digini wele sia: beba: le, E da ili fidima: ne fofada: ma: bela: ? E da ili fidima: ne, eso bagohame ouesaloma: bela: ?
Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?
8 Hame mabu! E da hedolowane fidima: ne, fofada: musa: misunu. Be Dunu Egefe da bu misini, doaga: sea, e da osobo bagadega, Gode Ea hou dafawaneyale dawa: su hou ba: ma: bela?”
Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?
9 Dunu ilila: hou ilisu ida: iwane dawa: i, amola eno dunu ilia hou da wadela: i ilia dawa: i, amo dunu da noga: le dawa: ma: ne, Yesu da fedege sia: olelei,
Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:
10 “Dunu aduna da sia: ne gadomusa: Debolo Diasuga golili sa: i. Afadafa da Fa: lisi dunu, eno da su lidisu dunu.
To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.
11 Fa: lisi dunu e da wa: legadole, hina: hou olelema: ne amane sia: ne gadoi, ‘Gode! Na da eno dunu agoane hame. Amaiba: le, na Dima nodone sia: sa. Eno dunu huluane da wamolasu amola wadela: i hou hamosu amola inia uda adole lasu hamosa. Be na hame. Na da amo su lidisu dunu agoane hameba: le, na dima nodone sia: sa.
Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.
12 Na da hi ganodini eso aduna ha: i hame naha. Na labe huluane nabuane mogili, afadafa Dima iaha.’
Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.
13 Be su lidisu dunu, e sedagawane lelu, gogosiabeba: le, ea si da hamedafa ba: le gadole, ea bida: gi hi loboga fane, amane sia: ne gadoi, ‘Gode! Na da wadela: i bagade dunu! Dia nama asigiba: le, na wadela: i hou gogolema: ne olofoma!’
Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!
14 Na dilima sia: sa. Amo dunu da ea diasuga bu asili, ea wadela: i hou gogolema: ne olofoi dagoi ba: i. Be Fa: lisi dunu da agoane hame hamoi. Nowa dunu da hi hou gaguia gadoma: ne, gasa fi hou hamosea, Gode da amo dunu ea hou fonobomu. Be nowa dunu ea hou hi fonobosea, Gode da amo dunu ea hou bu bagade hahamomu.”
Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.
15 Dunu eno da mano dudubu Yesuma oule misi. Ilia da Yesu amo mano ilia dialuma da: iya Ea lobo ligisima: ne, oule misi. Amo hou ba: beba: le, Yesu Ea ado ba: su dunu da ilima ougili gagabole sia: i.
De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.
16 Be Yesu da amo mano misa: ne sia: nu, amane sia: i, “Mano ilia nama misunu logo mae hedofama. Gode Ea Hinadafa Hou da mano wewai ilia:
Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.
17 Dawa: ma! Nowa dunu da mano ilia hou defelewane Gode Ea Hinadafa Hou hame lalegagusia, e da amo ganodini hamedafa masunu.”
Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.
18 Isala: ili ouligisu dunu afae da Yesuma amane adole ba: i, “Olelesu ida: iwane gala! Na da eso huluane mae bogole Fifi Ahoanusu lama: ne, adi hamoma: bela: ?” (aiōnios g166)
Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv? (aiōnios g166)
19 Yesu E bu adole i, “Di da abuliba: le Nama ida: iwane dio asulila: ? Dunu huluanedafa da ida: iwane hame. Gode E fawane da ida: iwane gala.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.
20 Gode Ea sema di dawa: ‘Inia uda mae adole lama. Mae medole legema. Mae wamolama. Mae ogogole sia: ma. Dia ada amola dia ame elama nodone asigima.”
Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.
21 Amo dunu da Yesuma bu adole i, “Na da goihadini eso amogainini amo sema huluane mae giadofale hamoi dagoi.”
Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.
22 Amo sia: nababeba: le, Yesu da ema amane sia: i, “Afadafa fawane di da hamomu gala. Dia liligi huluane bidi lale, liligi hame gagui dunuma ima. Amasea, di da gobolo ida: iwane liligi Hebene ganodini ba: mu. Amasea, misini, Nama fa: no bobogema!”
Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!
23 Be amo sia: nababeba: le, amo dunu da ea liligi bagade gagui amo dawa: beba: le, da: i dioi nabi.
Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.
24 Ea da: i dioi ba: loba, Yesu da amane sia: i, “Bagade gagui dunu, ilia Gode Ea Hinadafa Hou amoga heda: su logo da ga: nasidafa.
Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!
25 Ga: mele da nusi ea gelaboga golili masunu da liligisimu. Be bagade gagui dunu ea Gode Ea Hinadafa Hou amo ganodini golili masunu logo da ga: mele ea nusi gelaboga golili ahoasu logo amo ea liligisisu bagadewane baligisa!”
For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.
26 Amo sia: nabi dunu ilia amane sia: i. “Amaiba: le, nowa da Gode Ea gaga: su hou ba: ma: bela: ?”
Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?
27 Be Yesu da bu adole i, “Osobo bagade dunu ilia hamomu hamedei liligi, Gode da hamomusa: dawa: !”
Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.
28 Amalalu, Bida e amane sia: i “Be Hina! Ninia da ninia diasu amola liligi fisili, Dima fa: no bobogei dagoi.”
Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.
29 Yesu E bu adole i, “Na da dilima dafawane sia: sa. Nowa dunu da Gode Ea Hinadafa Hou fidimusa: hanaiba: le, ea diasu amola uda, yolalali, eda, ame, amola mano huluane fisisia,
Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld
31 Yesu da Ea ado ba: su dunu fagoyale gala amo la: ididili oule asili, ilima amane sia: i, “Nabima! Ninia Yelusaleme moilai bai bagadega masunu. Balofede dunu da musa: Dunu Egefe Ea hou olelemusa: sia dedei. Amo dedei hou huluane da doaga: i dagoi ba: mu.
Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.
32 Amasea, ilia da Dunu Egefe amo Dienadaile dunu (Gode Ea hou hame dawa: su dunu) ilima imunu. Ilia da Ema oufesega: ne, gadele, defo adugagala: mu.
For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,
33 Ilia da Ea da: i fegasuga fane, medole legemu. Be E da bogole, eso udiana aligili wa: legadomu.”
og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.
34 Be amo sia: ea bai da wamolegeiba: le, ilia da noga: le hame dawa: i. Ilia da Yesu Ea sia: be bai hamedafa dawa: i.
Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.
35 Yesu da Yeligou moilai gadenenewane laloba, si dofoi dunu da logo bega: fili, muni udigili edegelalebe ba: i.
Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.
36 Amo dunu da Yesu amola dunu huluane ilia mabe nababeba: le, amane adole ba: i, “Amo da adi hamosala: ?”
Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.
37 Eno dunu ilia amane sia: i, “Yesu, Na: salede dunu, da baligili ahoanebe.”
De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.
38 Amalalu, e ha: giwane wele sia: i, “Yesu! Da: ibidi Egefe! Nama asigima!”
Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!
39 Be bisili ahoasu dunu da ema gagabole sia: i, “Ouiya: ma!” Be amo sia: nabasea, e da bu baligiliwane wele sia: i, “Da: ibidi Egefe! Nama asigima!”
Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!
40 Amasea, Yesu da oulelu, eno dunu ilia da si dofoi dunu ema oule misa: ne sia: i. E da doaga: loba, Yesu da ema amane adole ba: i,
Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:
41 “Na di fidima: ne, adi hamoma: bela: ?” Si dofoi dunu da bu adole i, “Hina! Na da bu ba: mu hanai gala!”
Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!
42 Yesu E amane sia: i, “Dia si fadegama! Di da dafawaneyale dawa: beba: le, uhi dagoi.”
Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.
43 Amasea, mae aligili, ea si da fadegale, e Godema nodone sia: nanuwane Yesuma fa: no bobogei. Dunu huluane amo gasa bagade hou ba: beba: le, Godema nodosu.
Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.
