Bisisu 20
1 Isala: ili dunu huluane da Gode ba: ma: ne, Misiba moilaiga gilisi. Ilia da Isala: ili soge huluane amoga misi - gagoe (north) moilai Da: ne asili gagoe (south) moilai bai bagade Biasiba amoga doaga: le, huluane da misi. Eso mabe soge Gilia: de amola amoga ilia da misi.
Da tok alle Israels barn ut, og hele menigheten, like fra Dan og til Be'erseba og fra Gileads land, samlet sig som én mann for Herren i Mispa.
2 Amo Gode Ea fi gilisisu amoga Isala: ili ouligisu dunu huluane da misi. Amola emoga ahoasu dadi gagui dunu 400,000 agoane da gilisi.
Og høvdingene for hele folket, for alle Israels stammer, stilte sig frem for Guds folks forsamling, som var fire hundre tusen mann fotfolk, væbnet med sverd.
3 Bediamini fi dunu da Isala: ili dunu huluane da Misiba moilaiga gilisi dagoi amo nabi. Isala: ili dunu da amane adole ba: i, “Amo wadela: i hou da habodane hamobela: ?”
Men Benjamins barn fikk høre at Israels barn hadde draget op til Mispa. Da sa Israels barn: Si fra hvorledes det gikk til med denne ugjerning!
4 Lifai dunu amo ea gidisedagi uda da medole legei ba: i, amane adole i, “Na gidisedagi uda amola na da Gibia moilai bai bagade Bediamini soge amoga golamusa: asi.
Og levitten, den myrdede kvinnes mann, tok til orde og sa: Jeg og min medhustru kom til Gibea i Benjamin for å bli der natten over.
5 Gibia dunu da nama doagala: musa: misini, ania diasu sisiga: i. Ilia da na medole legemusa: dawa: i. Be amo hou fisili, ilia da na uda wadela: lesilalu, e medole legei.
Men mennene i Gibea overfalt mig; de omringet om natten huset jeg var i; mig tenkte de å slå ihjel, og min medhustru krenket de, så hun døde.
6 Na da ea bogoi da: i hodo lale, dadega: le, amola wa: i afae afae amo Isala: ili fi fagoyale gala ilima iasi. Amo dunu da wadela: idafa hou ninia fi amo ganodini hamoi dagoi.
Da tok jeg min medhustru og skar henne i stykker og sendte henne omkring i hele Israels land og rike; for de hadde gjort en udåd og en skjenselsgjerning i Israel.
7 Dilia huluane guiguda: da Isala: ili dunu. Amo hou hahamoma: ne, ninia da adi hamoma: bela: ?”
Nu er I samlet her, alle Israels barn; si nu eders mening og gi råd her!
8 Dunu huluane da wa: legadole, amane sia: i, “Ninia huluane, abula diasu ganodini esalebe dunu amola diasudafa amo ganodini esalebe, ninia huluane da nini diasuga bu hame masunu.
Da reiste hele folket sig som én mann og sa: Ingen av oss vil dra bort til sitt telt, og ingen av oss vil reise hjem til sitt hus.
9 Ninia da agoane hamomu. Ninia da dunu amo Gibiama doagala: musa: ilegema: ne, ado ululuasu hedesu hou hamomu.
Og således vil vi gjøre med Gibea: Under loddet med det!
10 Ninia dunu fi amo ganodini 1/10 (nabuane fifili afadafa gala) da ha: i manu amo dadi gagui dunuma imunu. Eno dunu huluane da Gibia fi ilima se ima: ne masunu.”
Nu vil vi ta ut ti mann for hvert hundre av alle Israels stammer og hundre for hvert tusen og tusen for hvert ti tusen; de skal hente levnetsmidler til folkene, så de, når de kommer til Gibea i Benjamin, kan gjengjelde det hele den skjenselsgjerning det har gjort i Israel.
11 Amaiba: le, Isala: ili dunu huluane da gilisili, bai afadafa hamomusa: gilisi. Amo da Gibia ilima doagala: musa: gilisi.
Så samlet alle Israels menn sig og drog imot byen, samdrektige som én mann.
12 Isala: ili fi da sia: adola ahoasu dunu amo Bediamini soge huluane amo ganodini asunasi. Ilia da amane adole ba: i, “Amo wadela: idafa hou dilia hamoi, ea bai da adi baila: ?
Og Israels stammer sendte ut menn til alle Benjamins ætter og lot si: Hvad er dette for en ugjerning som er gjort hos eder?
13 Wali amo Gibia wadela: i hamosu dunu ninima ima. Ninia da amo dunu medole legele, amo wadela: i hou amo Isala: ili fi ganodini gala fadegale fasimu.” Be Bediamini dunu da Isala: ili fi eno ilia sia: hame nabi.
Utlever nu de ugudelige menn i Gibea, så vi kan slå dem ihjel og rydde ut det onde av Israel! Men Benjamin vilde ikke høre på sine brødres, Israels barns ord.
14 Be Bediamini moilai huluane amoga ilia da misini, Gibia moilaiga Isala: ili fi eno, amoga gegemusa: doaga: i dagoi.
Og Benjamins barn kom sammen til Gibea fra alle sine byer for å dra i krig mot Israels barn.
Samme dag blev Benjamins barn fra byene mønstret; det var seks og tyve tusen mann som kunde dra sverd; i denne mønstring var Gibeas innbyggere, syv hundre utvalgte menn, ikke medregnet.
16 Amo esohaga, ilia moilai bai bagadega ilia da dadi gagui 26,000 agoane amo misa: ne wele sia: i. Amola Gibia esalebe dunu da dadi gagui dunu amo da ilia lobo fofadi amoga gegesu, amo 700 agoane gilisi. Ilia da ga: muga: dadi amoga ilia dialuma hinabo afae amo igiga gala: loba, hamedafa giadofasu.
Blandt alle disse folk var det syv hundre utvalgte menn som var kjevhendte; av dem rammet enhver på et hår når han slynget med sten, og feilte ikke.
17 Isala: ili fi oda da dadi gagui 400,000 agoane gilisi.
Og da Israels menn - Benjamin fraregnet - blev mønstret, utgjorde de fire hundre tusen mann som kunde dra sverd; hver av dem var en krigsmann.
18 Isala: ili dunu da Godema sia: ne gadosu sogebi amo Bedele amoga asili, Hina Godema amane adole ba: i, “Adi fi da Bediamini fi hidadea doagala: ma: bela: ?” Hina Gode da bu adole i, “Yuda fi!”
De gjorde sig ferdige og drog op til Betel og spurte Gud. Israels barn sa: Hvem av oss skal først dra op og stride mot Benjamins barn? Og Herren sa: Juda skal først.
19 Amaiba: le, Isala: ili dunu da hahabe asili, Gibia moilai gadenene ilia hawa: i fisu hamone esalu.
Så brøt Israels barn op om morgenen og leiret sig midt imot Gibea.
20 Ilia Bediamini dadi gagui doagala: musa: asili, Gibia moilai da ilia midadi ba: i.
Og Israels menn gikk frem til strid mot Benjamin, og Israels menn stilte sig i fylking mot dem bortimot Gibea.
21 Bediamini dadi gagui da Gibia amoga misini, doagala: le, amo esoga 22,000 Isala: ili dadi gagui dunu medole legei.
Da drog Benjamins barn ut av Gibea og slo den dag to og tyve tusen mann av Israel til jorden.
Men folket, Israels menn, tok mot til sig og stilte sig atter i fylking på samme sted hvor de hadde stilt sig op den første dag -
23 Amalalu, Isala: ili dunu da sia: ne gadosu sogebi amoga asili, Hina Gode ba: ma: ne bagadewane dinanu, asili, daeya doaga: i. Ilia da Hina Godema amane adole ba: i, “Ninia bu eno ninia olalali Bediamini dunu ilima doagala: ma: bela: ?” Hina Gode da bu adole i, “Ama!” Amaiba: le, Isala: ili dadi gagui da ilia dogo denesi ba: i. Ilia da Gibia moilaiga asili, ilia dadi gagui aya agoane Bediamini dunuma gegemusa: lelu.
Israels barn drog op og gråt for Herrens åsyn til om aftenen, og de spurte Herren og sa: Skal jeg atter gå frem til strid mot min bror Benjamins barn? Og Herren sa: Dra op mot ham! -
24 Ilia da enowane Bediamini dunuma doagala: musa: mogodigili asi.
Så gikk da Israels barn frem til strid mot Benjamins barn den annen dag.
25 Be musa: gegei defele, Bediamini dunu da Gibia fisili, ilima doagala: le, Isala: ili dadi gagui 18,000 (ili da noga: le gegema: ne olelei) amo medole lelegei dagoi ba: i.
Og Benjamin drog ut mot dem fra Gibea den annen dag og slo ennu atten tusen mann av Israels barn til jorden; alle disse kunde dra sverd.
26 Amalalu, Isala: ili dunu huluane da Bedele moilaiga didiga: musa: asi. Ilia Hina Gode ba: ma: ne ha: i mae nawane esaloba, daeya gamai. Ilia Hina Godema Hahawane Gilisili Olofole Iasu gobele salasu hamoi amola gobele salasu ohe oda gogo gobele sali.
Da drog alle Israels barn, hele folket, op til Betel; der satt de og gråt for Herrens åsyn og fastet den dag til om aftenen, og de ofret brennoffer og takkoffer for Herrens åsyn.
Og Israels barn spurte Herren - for i den tid stod Guds pakts-ark der,
28 Gode Ea Gousa: su Sema Gagili da amo esoga Bedele sogebi galu. Finia: se (Ilia: isa ea egefe amola Elane ea aowa) da Gode Ea Gousa: su Sema Gagili ouligisu. Isala: ili dunu da Hina Godema bu adole ba: i, “Ninia da ninia olalali Bediamini dunu ilima bu gegemusa: masa: bela: ? O ninia fisima: bela: ?” Hina Gode da bu adole i, “Gegema! Aya Na da fidimuba: le, dilia da ili hasalimu.”
og Pinehas, sønn av Eleasar og sønnesønn av Aron, gjorde i den tid tjeneste for hans åsyn. - De sa: Skal jeg ennu en gang dra ut til strid mot min bror Benjamins barn, eller skal jeg la det være? Og Herren sa: Dra op! For imorgen vil jeg gi ham i din hånd.
29 Amaiba: le, Isala: ili dunu da dadi gagui dunu Gibia moilaiga sisiga: le, wamoaligima: ne asunasi.
Så la Israel folk i bakhold rundt omkring Gibea.
30 Amalalu, eso osodaga, ilia musa: hou defele, ilia da Bediamini dunuma doagala: musa: asili, Gibia ea midadi dada: lei.
Og Israels barn drog op mot Benjamins barn den tredje dag og stilte sig op bortimot Gibea, likesom de tidligere ganger.
31 Bediamini dunu da gegemusa: , moilai gadili asili, Isala: ili dunu sefasimusa: fa: no bobogei. Musa: agoane ilia da umi soge Bedele ahoasu amola Gibia ahoasu la: ididili amo ganodini Isala: ili dunu muni medole legelalu. Ilia da Isala: ili dadi gagui30agoane medole legei.
Da drog Benjamins barn ut imot folket og blev dradd bort fra byen; og likesom de tidligere ganger felte de i førstningen nogen av folket på alfarveiene som fører opover, den ene til Betel og den andre over marken til Gibea; det var omkring tretti mann av Israel de slo ihjel.
32 Bediamini dunu ilisu amane sia: i, “Defea! Ninia da musa: agoane, Isala: ili dunu hasali.” Be Isala: ili dunu da ili gadili, logoga oule asili, musa: medole legemusa: dawa: i galu.
Og Benjamins barn sa: De ligger under for oss, nu som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem bort fra byen, ut på alfarveiene!
33 Amaiba: le, Isala: ili dadi gagui gilisisudafa da hobeale, bu Ba: ile Da: ima sogega bu gilisi. Amalalu, Isala: ili dunu amo da Gibia sisiga: i, da ilia wamoaligisu gele sogebi ganodini galu amo fisili, Gibia amoma doagala: musa: hehenai.
Så brøt alle Israels menn op fra det sted hvor de hadde stått, og stilte sig op i Ba'al-Tamar, mens Israels bakhold brøt frem fra sitt sted, fra Geba-sletten.
34 Amo dunu idi da 10,000. Ilia da Isala: ili fi amo ganodini dadi gagui noga: iwane ilegei. Ilia da Gibia doagala: i amola gegesu da gasa bagade ba: i. Bediamini dunu da fofogadigi. Ilia gugunufinisisu eso da doaga: i dagoi ilia hame dawa: i galu.
Og ti tusen utvalgte menn av hele Israel kom like foran Gibea, og striden blev hård; men Benjamins barn visste ikke at ulykken var like innpå dem.
35 Amo esoha, Hina Gode da fidibiba: le, Isala: ili dunu da Bediamini dadi gagui dunu ili hasalasi. Ilia da dunu 25,100 agoane medole legei dagoi.
Og Herren lot Benjamin ligge under for Israel, og Israels barn felte den dag fem og tyve tusen og et hundre mann av Benjamin; alle disse kunde dra sverd.
36 Amola Bediamini dunu da dafai dagoi, ilisu dawa: i. Isala: ili dadi gagui gilisisu bagade da Bediamini dunu amoba: le hobea: i. Bai ilia dawa: i da dunu ilia da Gibia sisiga: le wamoaligimusa: asunasi, amo da ili fidimusa: ilia dawa: i.
Benjamins barn tenkte først at Israels menn var slått; for de trakk sig tilbake for Benjamin, idet de satte sin lit til det bakhold de hadde lagt mot Gibea.
37 Amo dunu da ilia wamoaligisu fisili, hedolowane Gibia moilaiga hehenai. Ilia da dunu huluane amo moilai ganodini esalu, medole legei dagoi.
Men nu brøt bakholdet op i hast og falt inn i Gibea, og bakholdet drog frem og slo hele byen med sverdets egg.
38 Isala: ili dadi gagui gilisisu bagade amola wamoaligisu dunu da musa: gilisili sia: daloba, dawa: ma: ne hahamosu agoane hahamoi. Ilia da lalu mobi mogomogoi agoane bagade Gibia amoga heda: lebe ba: beba: le,
Og det var gjort den avtale mellem Israels menn og bakholdet at disse skulde la en tett røk stige op fra byen.
39 Isala: ili dadi gagui da Bediamini dunu ilima hobealalu, ilia da sinidigimu sia: i. Amo hou da doaga: loba, Bediamini dunu da Isala: ili dunu 30 agoane medole legei dagoi ba: i. Bediamini dunu da amane sia: i, “Defea! Ninia da musa: agoane defele Isala: ili dunuma bu hasali dagoi.”
Så vendte da Israels menn sig om i striden - Benjamin hadde i førstningen felt nogen av Israels menn, omkring tretti mann, og sa derfor: Sannelig de ligger under for oss, likesom i det første slag.
40 Amalalu, dawa: ma: ne hahamosu amo lalu mobi mogomogoi agoane amo Gibia amoga heda: lebe ba: i. Bediamini dunu da beba: le, fofogadigili, moilai huluane laluga nenanebe ba: i.
Og da røken begynte å stige op fra byen som en svær støtte, hadde Benjamin vendt sig om og sett at hele byen stod i én lue som slo op mot himmelen.
41 Amalalu, Isala: ili dadi gagui da sinidigi. Bediamini dunu da bagadewane beda: i. Ilia da dafai dagoi, ilisu da dawa: i galu.
Da nu Israels menn vendte sig om, blev Benjamins menn forferdet, for de så at ulykken var like inn på dem.
42 Ilia da Isala: ili dunu amoba: le hobea: i. Be ilia da sani amo ganodini agoane ba: i. Ba: i da Isala: ili dunu amo Gibia moilaiga gadili ahoanebe da ilia la: idi amo doagala: i. Amalalu, ilia da Bediamini dunu wadela: lesi dagoi.
Og de vendte sig og flyktet for Israels menn og tok veien til ørkenen; men striden fulgte dem i hælene, og dem som var fra byene, dem felte de midt iblandt dem.
43 Isala: ili dunu da Bediamini dunu amo sani ganodini gagui galu. Ilia da mae fisili medole legelalu, amo dunu sefasili, sogebi amo Gibia ea eso mabadi la: ididili gala amoga doaga: i.
De omringet Benjamin, forfulgte ham og trådte ham ned hvor han hvilte, til de var like i øst for Gibea.
44 Isala: ili dunu da Bediamini dadi gagui noga: iwane amo 18,000 agoane medole legei.
Og det falt av Benjamin atten tusen mann, alle sammen djerve stridsmenn.
45 Bediamini dunu hame bogoi amo da hobeale, umi soge amo Limone Gele gadenene amoga hobea: i. Be Isala: ili da ilima doagala: le, 5,000 eno logoga medole legei. Ilia da bu sefasili, Ga: idoume sogebi amoga doaga: le, 2,000 eno medole legei.
Så vendte de sig og flyktet til ørkenen bortimot Rimmons klippe, og på alfarveiene holdt de en efterslett iblandt dem på fem tusen mann, og de forfulgte dem til Gideon og slo to tusen mann av dem.
46 Amo esoga, Isala: ili dunu da Bediamini dadi gagui dunu noga: iwane, huluane 25,000 agoane medole legei.
De som falt av Benjamin den dag, var i alt fem og tyve tusen mann som kunde dra sverd, alle sammen djerve stridsmenn.
47 Be dunu 600 agoane da hobeale, Limone Gele soge amoga asili, Isala: ili dunu da ili hame medole legei. Amo sogega, ilia da oubi biyaduyale gala esalu.
Men seks hundre mann vendte sig og flyktet ut i ørkenen, til Rimmons klippe, og de blev på Rimmons klippe i fire måneder.
48 Isala: ili dunu da sinidigili, Bediamini fi dunu eno huluane medole legei. Ilia da dunu, uda, mano amola ohe fi huluane medole lelegei dagoi. Ilia da moilai huluane amo soge ganodini dialu amo laluga ulagisi.
Men Israels menn vendte tilbake til Benjamins barn og slo dem med sverdets egg, både byen med sine folk og feet og alt hvad der fantes; og alle byene som fantes der, satte de ild på.
