Yone 9

1 Yesu da logoga ahoanoba, dunu da musa: si dofoiwane lalelegei lelebe ba: i.

Mens Jesus gikk langs veien, fikk han se en mann som var født blind.

2 Yesu Ea ado ba: su dunu da Ema amane adole ba: i, “Olelesu! Nowa ea wadela: i hou hamoiba: le, amo dunu da si dofoiwane lalelegebela: ? Ea wadela: i houba: le o eda amola eme, ela wadela: i houba: le agoane ba: sala: ?”

Disiplene spurte:”Mester, hvorfor ble denne mannen født blind? Kommer det av at han selv har syndet, eller av at hans foreldre har syndet?”

3 Yesu E bu adole i, “Amo si dofoi bai da ea, o eda amola ame ilia wadela: i hou hamoiba: le hame. Be bai da dunu eno ilia Gode Ea hadigi bagade hou ba: ma: ne, e da si dofoi.

Jesus svarte dem:”Han er slett ikke straffet på grunn av syndene sine. Men etter som han er født blind, kan Gud helbrede ham og vise sin kraft,

4 Eso da diga: beba: le, Na Asunasisu Dunu Ea hawa: hamosu amo ninia hamomu da defea. Gasi da doaga: muba: le, hobea hawa: hamomu da hamedei ba: mu.

Derfor må vi skynde oss å gjøre det oppdraget vi har fått fra han som har sendt meg. Snart blir det natt, og da kan ingen arbeide.

5 Na da osobo bagadega esalea, Na da osobo bagade ea hadigi dialebe!”

Men så lenge jeg er hos menneskene, er jeg lyset deres.”

6 Amo sia: nanu, Yesu da osoboga defo aduga: le, amo defo hano amola osobo bibiagone, fafu hamoi. E da amo fafu si dofoi dunu ea siga legei.

Jesus spyttet på jorden og gjorde en deig av leire som han strøk på øynene til den blinde mannen.

7 Yesu da ema amane sia: i, “Dia odagi dodofemusa: , Siloua: me wayaboga masa.” (Siloua: me dawa: loma: ne da Asuna Asi). Amalalu, amo dunu da asili, hanoga dodofelalu, ea si fadegaiwane buhagi.

Jesus sa til mannen:”Gå og vask deg i Siloadammen”. Siloa betyr sendt ut. Han gikk da av sted og vasket seg. Da han kom tilbake, kunne han se.

8 Amalalu, ea na: iyado dunu, amola dunu amo da e musa: edegemusa: lelebe ba: i, ilia amane adole ba: i, “Dunu da musa: logo bega: muni edegemusa: fibi, amo dunu da waha misi dunula: ?”

Naboene hans og andre som bare hadde sett han som tigger, spurte hverandre:”Var det ikke han som før satt og tigget?”

9 Mogili ilia amane sia: i, “E da amo dunu!” Be eno ilia amane sia: i, “Amo dunu hame. Be ea ba: su da amo dunu ea ba: su defele.” Be musa: si dofoi dunu hisu amane sia: i, “Na da amo dunu.”

”Jo, det er det”, sa noen, mens andre sa:”Nei, det er ikke ham. Han er bare lik ham.” Tiggeren sa:”Visst er det jeg.”

10 Ilia da ema amane sia: i, “Amaiba: le, di da habodane wali siga ba: sala: ?”

Da spurte de ham:”Hva har skjedd? Hvordan kan det ha seg at du ser?”

11 E bu adole i, “Dunu Ea dio amo Yesu, E da fafu hamone, na siga legele, na da Siloua: me wayabo na odagi dodofemusa: masa: ne sia: i. Na da asili, odagi dodofelalu, na da bu hahawane ba: i.”

Mannen svarte:”Han som heter Jesus, gjorde en deig av leire og strøk den på øynene mine. Etterpå sa han at jeg skulle gå til Siloadammen og vaske meg. Da jeg hadde gjort det, kunne jeg se!”

12 Ilia amane adole ba: i, “Amo dunu da habila: ?” E bu adole i, “Na hame dawa: !”

De spurte ham:”Hvor er Jesus nå?””Det vet jeg ikke,” svarte mannen.

13 Amalalu, ilia da musa: si dofoi dunu amo Fa: lisi dunu ilima oule asi.

Da tok folket med seg mannen som hadde vært blind, til fariseerne.

14 Yesu da fafu hamone, si dofoi dunu ea si fadegai, amo eso da Sa: bade eso galu.

Etter som det var på en hviledag Jesus hadde laget deigen og gitt mannen synet, vakte det diskusjon. Da fariseerne spurte hvordan det kunne ha seg at han hadde fått synet,

15 Amo dunu ea bu ba: su hou habodane lai, Fa: lisi dunu da ema bu adole ba: i. E da ilima amane sia: i, “E da na siga fafu legei. Na odagi na dodofelalu, waha hahawane ba: sa.”

fortalte han historien enn gang til:”Han strøk en deig av leire på øynene mine, og da jeg vasket meg, kunne jeg se.”

16 Fa: lisi dunu mogili da amane sia: i, “Amo hamosu dunu da Godema hame misi. E da Sa: bade eso sema hame hamosu.” Be eno da amane sia: i, “Wadela: i hamosu dunu da musa: hame ba: su ilegei hou ninia waha ba: i, habodane hamoma: bela: ?” Amaiba: le ilia asigi dawa: su hisu hisu hamoiba: le, mogi.

Noen av fariseerne sa:”Denne mannen kan ikke være sendt av Gud etter som han arbeider på hviledagen.” Andre sa:”En synder kan vel ikke gjøre slike mirakler?” Så begynte de å diskutere med hverandre.

17 Amalalu, Fa: lisi dunu da amo dunuma bu adole ba: i, “Amo dunu dia si fadegai di da sia: sa: Amaiba: le, amo dunu da nowa dunula: ?” E bu adole i, “E da balofede dunu.”

Etter en tid vendte fariseerne seg til mannen som hadde vært blind, og spurte:”Hva sier du selv om ham? Det var jo du som fikk synet ditt.” Mannen svarte:”Han må være en profet.”

18 Be Yu ouligisu dunu, ilia da amo dunu da musa: si dofoi galu dafawaneyale hame dawa: i. Amaiba: le ilia da ea eda, amola ame, ilima misa: ne sia: i.

Mange religiøse ledere tvilte på at mannen som var blitt helbredet, hadde vært blind i det hele tatt. De sendte bud på foreldrene hans

19 Ilia da elama amane sia: i. “Amo dunu da alia manola: ? E da si dofoiwane lalelegei alia da sia: beba: le, e da wali abuliba: le bu ba: sala: ?”

og spurte:”Er dette sønnen deres? Ble han født blind? Dersom det er sant, hvordan kan det da ha seg at han nå ser?”

20 Ea ada amola ame bu adole i, “E da ania mano ania dawa: E da si dofoiwane lalelegei, ania dawa:

Foreldrene svarte:”Det er sønnen vår, og vi vet at han ble født blind.

21 Be e da habodane uhibala: ? Nowa dunu da e uhibela: ? amo ania hame dawa: Ema adole ba: ma! E da asigilaiba: le bu adole imunusa: dawa:”

Men hvordan han nå kan se, det vet vi ikke, og heller ikke vet vi hvem som har helbredet ham. Spør ham selv. Han er gammel nok til å svare på spørsmålene dere måtte ha.”

22 Ela da Yu ouligisu dunu ilima beda: iba: le amane sia: i. Bai Yu ouligisu dunu ilia musa: amane sia: i dagoi, “Nowa dunu da Yesu da Mesaia dafawaneyale dawa: be sia: sea, amo ninia da sinagoge diasuga fadegale sefasimu.”

Dette sa de fordi de fryktet de religiøse lederne. De hadde allerede bestemt at den som bekjente Jesus som Messias, den lovede kongen, skulle bli ekskludert fra Den jødiske menigheten.

23 Amaiba: le ea ada amola ame, amane sia: i, “E da asigilaiba: le, ema adole ba: ma.”

24 Fa: lisi dunu da musa: si dofoi dunu bu eno ilima misa: ne sia: i. Ilia da ema amane sia: i, “Di da Gode Ea Dioba: le, dafawane sia: fawane sia: ma. Dia uhinisu dunu da wadela: i hamosu dunu, amo ninia dawa: !”

For andre gangen kalte fariseerne til seg mannen som hadde vært blind, og sa til ham:”Lov innfor Gud at du sier oss sannheten. Vi vet at denne Jesus er en synder.”

25 E bu adole i, “E da wadela: i hamosu dunu o dunu ida: iwane gala amo na hame dawa: Liligi afadafa fawane na dawa: Na da musa: hame ba: su be waha ba: lala.”

Han svarte:”Om han er en synder eller ikke, det vet ikke jeg. Det eneste jeg vet er at jeg som før var blind nå kan se.”

26 Ilia amane sia: i, “E da dima adi hamobela: ? Dia si dofoi E da habodane hahamobela: ?”

De spurte ham enda en gang:”Hva gjorde han med deg? Hvordan gikk han fram da du fikk synet ditt?”

27 E bu adole i, “Na da dilima olelei dagoi be dilia hamedafa nabi. Abuliba: le bu adoma: bela: ? Dilia, Ema fa: no bobogemusa: dawa: bela: ?”

Mannen svarte:”Det har jeg jo allerede fortalt. Hvorfor hører dere ikke etter? Vil dere også bli disiplene hans etter som dere ønsker å høre historien en gang til?”

28 Ilia da ema lasogole amane sia: i, “Di da amo dunu Ea ado ba: su dunu esala. Be ninia da Mousese ea ado ba: su dunu.

Da forbannet de ham og sa:”Det er du som er disippelen hans. Vi er disiplene til Moses.

29 Gode da Mousesema sia: i, amo ninia dawa: Be amo dunu da habodili misi, ninia da hamedafa dawa:”

Vi vet at Gud har talt til Moses, men hvor i all verden denne fyren kommer fra, det vet ikke vi.”

30 E bu adole i, “Goe da fofogadigisu liligi! Na si dofoi E hahamoi, be E da habodili misi amo dilia hame dawa:

”Dette er underlig”, svarte mannen.”Han ga meg synet mitt, og enda vet ikke dere hvor han kommer fra.

31 Gode da wadela: i hamosu dunu hame naba, ninia dawa: Be Ea sia: nabawane hamosu dunu, amo ea sia: ne gadosu E da naba.

Men at Gud ikke hører på syndere, det vet vi. Han hører på dem som tilber ham og gjør hans vilje.

32 Osobo bagade degabo hahamosu esoha amola fa: no, si dofoi dunu ea si bu hahamoi amo hou da hamedafa ba: su. (aiōn g165)

Aldri før har vi hørt snakk om noen som har helbredet en som var født blind. (aiōn g165)

33 Amo dunu da Godema hame maha ganiaba, E da amo hou hamomu hamedela: loba:”

Om denne mannen ikke var sendt av Gud, da ville han ikke kunne gjøre noe slikt.”

34 Ilia bu adole i, “Di da wadela: i hou amo ganodini lalelegele, asigilai dagoi. Di da abuliba: le ninima olelebela: ?” Amalalu, ilia da amo musa: si dofoi dunu, sinagoge diasuga fadegale fasi.

”Du er en synder tvers igjennom!”, ropte de.”I tillegg forsøker du å undervise oss.” Så ekskluderte de mannen fra menigheten.

35 Amo hou nababeba: le, Yesu da amo dunu hogole ba: loba, ema amane adole ba: i, “Di da Dunu Egefe ea hou dafawaneyale dawa: sala: ?”

Jesus fikk snart høre at de hadde ekskludert mannen fra Den jødiske menigheten. Da han møtte mannen igjen, spurte han:”Tror du på Menneskesønnen som Gud skulle sende?”

36 Musa: si dofoi dunu da bu adole i, “Hina! Na dafawaneyale dawa: ma: ne, E da nowayale nama olelema!”

Mannen svarte:”Herre, si meg hvem han er, slik at jeg kan tro på ham.”

37 Yesu da ema amane sia: i, “Amo di da ba: i dagoi. E da wali dima sia: daha.”

Jesus sa:”Du har sett ham. Det er han som snakker med deg.”

38 Amo dunu da Yesuma muguni bugili, amane sia: i, “Hina Gode! Na da dafawaneyale dawa: be!”

Da falt mannen ned foran Jesus og sa:”Jeg tror, Herre.”

39 Yesu E amane sia: i, “Na da osobo bagadega fofada: musa: misi. Si dofoi dunu da bu ba: ma: ne, amola si noga: i dunu da mae ba: ma: ne, Na da misi dagoi.”

Jesus sa:”Jeg har kommet til verden for å avsløre syndene hos menneskene. De som innser at de er blinde, skal begynne å se, men de som mener om seg selv at de kan se, de skal bli avslørt som blinde.”

40 Mogili Fa: lisi dunu esalu, amo sia: nababeba: le, Ema amane adole ba: i, “Dia da nini si dofoi dunuyale dawa: bela: ?”

Noen fariseere som sto der, spurte da:”Mener du at vi skulle være blinde?”

41 Yesu da bu adole i, “Dilia da si dofoi ganiaba, dilia da hame ba: beba: le, wadela: i hou hame hamoi ba: la: loba. Be dilia da noga: le ba: sa amo dilia da sia: beba: le, dilia wadela: i hou da hame dedeboi, diala.”

Jesus svarte:”Om dere var blinde, ville dere være uten synd. Men dere påstår nå at dere kan se, og derfor er og blir dere skyldige.”