Yone 8
1 Amalalu, dunu huluane da ilia diasuga asi. Be Yesu da Olife Goumiga asi.
Jesus gikk ut til Oljeberget.
2 Hahabedafa, E da bu Debolo Diasuga misi. Dunu huluane Ema gilisila misini, E da fili, ilima sia: olelelalu.
Tidlig neste morgen var han tilbake i templet, og snart samlet mye folk seg rundt ham. Han satte seg ned for å undervise.
3 Sema olelesu dunu amola Fa: lisi dunu, da uda amo da inia dunuma fi, ema fofada: musa: hiouginana misi. Ilia da amo uda, dunu ilia gilisisu midadi leloma: ne logei.
Mens han snakket, kom de skriftlærde og fariseerne slepende med en kvinne som hadde blitt tatt på fersk gjerning da hun var utro mot mannen sin, og de stilte henne opp foran Jesus.
4 Ilia da Yesuma amane sia: i, “Olelesu! Ninia da amo uda wadela: i hou hamonanebe ba: i dagoi.
De sa:”Mester, denne kvinnen ble avslørt mens hun var utro mot mannen sin.
5 Ninia Sema amo ganodini Mousese da amane sia: i, ‘Dilia agoai wadela: i hamosu uda igiga medole legema!’ Dia da adi dawa: bela: ?”
Moseloven sier at hun skal bli steinet. Hva sier du?”
6 Ilia da amo sia: Yesu dafama: ne olelema: ne sia: i. Be E da beguduli, Ea lobo sogo amoga osoboa dedei.
Det de egentlig var ute etter, var å få ham til å si noe de kunne anklage ham for, men Jesus bøyde seg bare ned og skrev i sanden med fingeren.
7 Ilia Ema adole boba: sa lelebe ba: loba, Yesu da molole ilima amane sia: i, “Defea! Nowa dunu da wadela: i hou hamedafa hamoi galea, amo dunu da bisili amo uda bogoma: ne igiga gala: ma.”
Da de fortsatte med å kreve et svar, så han til slutt opp og sa:”Dersom dere tenker å steine henne, da vil jeg at den av dere som aldri har syndet, skal kaste den første steinen.”
8 Amalalu, E bu beguduli, osoboa bu dedei.
Så bøyde han seg på nytt ned og fortsatte å skrive i sanden.
9 Amo sia: nababeba: le, ilia huluane afae afae, asigilai hidadea, eno fa: no, amo sogebi yolesili asi. Amalalu, Yesu Hisu amola wadela: i hamosu uda, ela fawane esalebe ba: i.
Da snek de religiøse lederne seg bort en etter en. De eldste forsvant først. Da det hadde gått en stund, var det bare kvinnen som alene sto igjen foran Jesus.
10 Yesu da molole, ema amane sia: i, “Ili da habila: ? Dima se imunusa: fofada: su dunu esalabela: ?”
Jesus så opp og sa til henne:”Hvor tok de som anklager deg veien? Var det ingen som dømte deg?”
11 Uda da bu adole i, “Hina! Dunu da hamedafa.” Yesu E amane sia: i, “Amaiba: le, Na, dima se imunusa: hame fofada: sa. Hahawane masa! Be wadela: i hou bu mae hamoma!”
”Nei, Herre”, svarte hun. Da sa Jesus:”Jeg tenker heller ikke å dømme deg. Gå nå, men synd ikke mer.”]
12 Yesu da bu Fa: lisi dunu ilima sia: i, “Na da osobo bagade Hadigi diala. Nowa da Nama fa: no bobogesea, e da gasi ganodini mae asili, Fifi Ahoanusu Hadigi ba: mu.”
Jesus talte til folket og sa:”Jeg er lyset for menneskene. Den som blir min disippel, skal slippe å leve i åndelig mørke, for i ham finnes det lyset som leder til evig liv.”
13 Fa: lisi dunu da Ema amane sia: i, “Dia hou Disu olelebeba: le, dia sia: da dafawane hame.”
Fariseerne sa da:”Nå taler du igjen om deg selv uten at noen bekrefter det du sier. Slikt språk beviser ingenting!”
14 Yesu E bu adole i, “Nisu da Na hou olelesa. Be Na amoga misi soge amola Na masunu soge, Na dawa: beba: le, Na adosu da dafawane. Be dilia da Na misi soge amola Na masunu soge hamedafa dawa:
Jesus svarte:”Selv om ingen bekrefter det jeg sier om meg selv, så snakker jeg sant. For jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra og hvor jeg går hen.
15 Dilia da osobo bagade dunu defele dunu eno ilia hou abodele fofada: sa. Be Na da dunu ilia hou hamedafa abodele fofada: sa.
Dere dømmer på menneskelig vis, men jeg dømmer ingen.
16 Be Na da abodele fofada: sea, Na abodele fofada: su da dafawane ba: mu. Bai Nisu da hame fofada: mu be Na Ada, E da Na asunasiba: le, Ani abodele fofada: mu.
Dersom jeg dømmer, da er min dom rettferdig, etter som jeg ikke står alene. Han som har sendt meg, er med meg.
17 Dilia Sema da agoane dedei diala, ‘Ba: su dunu aduna da gilisili sia: afadafa fawane olelesea, elea sia: da dafawane dawa: ma.’
I deres egen lov er det skrevet at dersom to vitner bekrefter de samme opplysningene, står de fast som bevis.
18 Na Nisu da Na sia: da dafawane sia: sa! Amola Na Ada (E da Na asunasi) E da Na sia: da dafawane ilegele sia: sa.”
Jeg er det ene vitnet, og min Far i himmelen som har sendt meg, er det andre.”
19 Ilia da Ema amane adole ba: i, “Dia Ada da habila: ?” Yesu E bu adole i, “Dilia da Na amola Na Ada, hamedafa dawa: Dilia da Na dawa: i ganiaba, dilia da Na Ada amola dawa: la: loba.”
”Hvor er far din?” spurte de. Jesus svarte:”Dere vet ikke hvem jeg er, og derfor vet dere heller ikke hvem min Far i himmelen er. Dersom dere kjente meg, ville dere også kjenne ham.”
20 Yesu da Debolo Diasuga, muni salasu gagili ligisisu sesei amo ganodini esalu, amo sia: huluane olelelalu. Be Ea ilegei eso da hame doaga: beba: le: , ilia da E hame afugili gagulaligi.
Dette sa Jesus da han underviste i templet, mens han oppholdt seg nær plassen der tempelkisten står. Ingen grep ham etter som tidspunktet som Gud hadde bestemt for at han skulle bli tatt til fange, ennå ikke var kommet.
21 Yesu da ilima bu sia: i, “Na da ga masunu. Dilia da Na hogoi helele, be dilia da wadela: i hou hame gogolema: ne olofoiwane bogomu. Dilia da Na masunu sogega masunu hamedei!”
Jesus sa seinere til de religiøse lederne:”Jeg går bort, og dere kommer til å lete etter meg, men dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres. Dit jeg går, kan dere ikke komme.”
22 Amalalu, Yu ouligisu dunu ilia amane sia: i, “Ea masunu sogega ninia masunu gogolei, E da sia: sa. Amo bai da E da Hi loboga Hi gobele medole legema: bela: ?”
De religiøse lederne sa:”Vil han ta sitt eget liv etter som han sier:’Dit jeg går, kan dere ikke komme’?”
23 Yesu E bu adole i, “Dilia da osobo bagade guiguda: dunu. Be Na da muagado misi. Dilia da osobo bagade dunu, be Na da osobo bagade dunu hame.
Jesus sa:”Dere kommer fra det jordiske, og jeg kommer fra det himmelske. Dere tilhører denne verden, jeg tilhører den ikke.
24 Amaiba: le, dilia wadela: i hou mae gogolema: ne olofolewane bogomu, amo Na da sia: i dagoi. ‘Na da Nisu’ adoi defele, dilia dafawaneyale hame dawa: sea, dilia wadela: i hou mae gogolema: ne olofolewane bogomu!”
Det var derfor jeg sa at dere vil dø uten å få tilgivelse for syndene deres, for dersom dere ikke tror at jeg er den jeg er, da får dere ikke tilgivelse for syndene deres.”
25 “Di da nowala: ?” ilia da Ema adole ba: i. Yesu E bu adole i, “Na da dilima musa: adoi defele ‘Na da Nisu!’”
”Hvem er du da”, spurte de. Han svarte:”Jeg er den som jeg alltid har sagt at jeg er.
26 Na da dilima diliwaneya udidimusa: , sia: bagade gala. Be Na Asunasisu Dunu Ea hou da dafawanedafa, amola Na da Ea Nama olelesu fawane, osobo bagade dunuma bu olelesa.
Jeg har mye å si om dere og mye å dømme dere for, men jeg gjør det ikke. Mitt oppdrag er å fortelle alle mennesker om det jeg har hørt av ham som har sendt meg, og han snakker sant.”
27 Be Yesu da Adadafa Ea hou ilima olelei, amo ilia da hame dawa: i.
Fortsatt forsto de ikke at han snakket om sin Far i himmelen.
28 Amaiba: le, E da ilima amane sia: i, “Dilia Dunu Egefe gaguia gadosea, ‘Na da Nisu’ amo Na adoi defele, amo dilia da dafawaneyale dawa: mu. Na da Na hou hame be Adadafa Ea olelei fawane Na olelesa, amo dilia da dawa: mu.
Da sa Jesus:”Når dere har løftet meg opp, Menneskesønnen, kommer dere til å forstå at jeg er den jeg er og at jeg aldri gjør noe av meg selv, men bare sier det som min Far i himmelen har lært meg.
29 Na Asunasisu Dunu da mae yolele Na fidilala. E da Na hamedafa yolemu. Bai Na da eso huluane E hahawane ba: ma: ne, hamonana.”
Han som har sendt meg, er med meg. Han har ikke latt meg bli alene, for jeg gjør alltid det han vil.”
30 Dunu bagohame amo Yesu Ea sia: nababeba: le, ilia da Ea hou lalegagui dagoi.
Da Jesus sa dette, var det mange som begynte å tro at han var sendt av Gud.
31 Yesu da Ea hou dafawaneyale dawa: su dunu ilima amane sia: i, “Dilia da Na olelesu nabawane hamosea, dilia da Na fa: no bobogesu dunudafa esalumu.
Jesus sa til dem av folket som begynte å tro at han var kommet fra Gud:”Dersom dere virkelig vil bli disiplene mine, må dere leve etter det jeg har lært dere.
32 Amasea dilia da dafawane hou dawa: mu., amola dafawane hou da dilia halegale ahoanoma: ne, dili se iasu diasu logo doasimu.”
Gjør dere det, kommer dere til å lære Gud å kjenne, og han vil sette dere fri.”
33 Ilia bu adole i, “Ninia da A: ibalaha: me ea manoga fifi mana. Ninia se iasu udigili hawa: hamomu hame dawa: Ninia se iasu diasu logo doasili, udigili hahawane ahoanumu, amo sia: bai da adi baila: ?”
De sa:”Vi stammer fra Abraham og har aldri vært slaver under noen. Hvorfor sier du da at Gud skal sette oss fri?”
34 Yesu da ilima amane sia: i, “Na dilima dafawane sia: sa! Wadela: i hamosu dunu da wadela: i hou amoma ea udigili hawa: hamosu dunu agoane.
Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at dere er slaver under synden hver eneste en.
35 Udigili hawa: hamosu dunu da sosogo fi ganodini eso huluane esalumu hamedei. Be amo sosogo fi dunu mano lalelegei, amo da ea fidafa amo ganodini mae fisili, esalumu. (aiōn g165)
En slave får ikke bli i familien for alltid, men en som er sønn hører alltid til i familien. (aiōn g165)
36 Gofedafa da dili halegale masa: ne hamosea, dilia da dafawanedafa halegale ahoanumu.
Dersom jeg, Sønnen, får sette dere fri fra slaveriet deres, blir dere virkelig fri.
37 Dilia da A: ibalaha: me ea fi dunu amo Na dawa: Be dilia da Na olelesu higabeba: le, Na medole legemu logo hogoi helesa.
Jeg vet at dere stammer fra Abraham, men likevel forsøker noen av dere å drepe meg, etter som budskapet mitt ikke har nådd inn i hjertene deres.
38 Na da Na Ada Ea olelei dilima olelesa. Be dilia da dilia ada ea olelei hamosa.”
Jeg forteller dere det jeg selv har sett hos min Far i himmelen, men dere følger de rådene dere har fått fra ham som er deres far.”
39 Ilia da Ema bu adole i, “Ninia ada da A: ibalaha: me!” Be Yesu E amane sia: i, “Dilia da A: ibalaha: me ea mano dafawane esala ganiaba, dilia da A: ibalaha: me ea hou defele hamola: loba.
”Vi har Abraham til far”, forklarte de på nytt.”Nei”, sa Jesus,”for dersom dere var barn av Abraham, da ville dere gjøre de gjerningene som Abraham gjorde.
40 Na da Godema nabi dafawane sia: fawane dilima olelesu. Be dilia da Na medole legemusa: dawa: lala. A: ibalaha: me da agoane hou hamedafa hamosu.
Nå forsøker dere i stedet å drepe meg, etter som jeg har fortalt det sanne budskapet som jeg har hørt fra Gud. Det ville aldri Abraham ha gjort.
41 Dilia da dilia ada ea hou defele hamosa.” Ilia bu adole i, “Gode Hisu fawane da ninia Ada - eno hame. Ninia da dafawane Gode Ea mano esala!”
Nei, dere handler på samme viset som han som er deres virkelige far.” De svarte:”Vi er ikke født utenfor ekteskap. Vår virkelige far er Gud selv.”
42 Be Yesu E bu adole i, “Gode da dilia Eda dafawane esala ganiaba, Na da Godema guiguda: misiba: le, dilia da Nama asigila: loba. Na da Ni hanaiba: le hame, be E da asunasiba: le Na da misi dagoi.
Men Jesus sa:”Dersom Gud var far deres, da ville dere elske meg, for jeg har kommet til dere fra Gud. Det var ikke mitt eget påfunn å komme, men Gud har gitt meg oppdraget mitt og har sendt meg hit.
43 Dilia abuliba: le Na adosu hame dawa: bela: ? Dilia da Na sia: nabimu higabeba: le, hame dawa:
Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Jo, fordi dere nekter å høre på budskapet mitt.
44 Dili da dilia eda Sa: ida: ne amo ea mano esala. Dilia ada ea hanai asigi dawa: su liligi, amo dilia da hanai gala. E da musa: degabo medole legesu hou dawa: lalu. Ea dogo ganodini, dafawane hou hamedafa dialebeba: le, e da moloidafa hou hamomu gogolesa. E da ogogole sia: sea, e da ea houdafa fawane hamosa. Bai e da ogogosu dunu, amola fedege agoane, ogogosu hou huluane da ea manolali gala.
Dere er barn til djevelen, og dere elsker å gjøre som han vil. Han var en morder fra begynnelsen av og har aldri sagt noe som er sant. Nei, han er tvers i gjennom falsk. Når han lyver, avslører han det som bor i ham, for han har alltid løyet, og han er den som er far til alle løgner.
45 Be Na da dafawane sia: fawane olelebeba: le, dilia da Na sia: dafawaneyale hame dawa: sa.
Jeg sier sannheten, og derfor nekter dere å tro på meg.
46 Dilia da Na hou huluane abodesea, wadela: i hou hamedafa ba: mu. Na da dafawane sia: olelebeba: le, dilia abuliba: le dafawaneyale hame dawa: bela: ?
Finnes det noen av dere som kan bevise at jeg har syndet? Hvorfor tror dere ikke på meg, til tross for at jeg sier sannheten?
47 Nowa da Gode Ea fi ganodini esalea, e da Gode Ea sia: naba. Be dilia da Godema hame madelagiba: le, dilia da Ea sia: hamedafa naba.”
Den som har Gud til sin far, tar imot Guds budskap. Når dere nå nekter å ta imot budskapet mitt, da beviser det at dere ikke har Gud til far.”
48 Ilia da Yesuma amane adole ba: i, “Di da Samelia dunu, amola Fio liligi da Dia dogo ganodini aligila sa: i dagoi. Amo sia: ninia sia: beba: le, ninia dafawane sia: i! Dafawanela: ?”
Folket som hørte dette, ropte i sinne til Jesus:”Du er ikke noe annet enn en samaritan som er besatt av en ond Ånd!”
49 Yesu E bu adole i, “Na da Fio liligi hame. Na da Na Adama nodosa. Be dilia da Nama hame nodosa.
Jesus svarte:”Nei, jeg er ikke besatt. Jeg ærer min Far i himmelen, men dere håner meg.
50 Na hadigi hou hidale gaguia gadomusa: , amo Na hame dawa: Be eno Dunu da Na hadigi hou gaguia gadomusa: logo hogosa. Amo da Gode. E da Na fidima: ne fofoda: sa.
Jeg er ikke ute etter å bli æret, det finnes en som vil ære meg, og det er han som avgjør om jeg har rett eller ikke.
51 Na dilima dafawane sia: sa. Nowa da Na olelesu nabawane hamosea, e da bogosu hamedafa ba: mu.” (aiōn g165)
Jeg forsikrer dere at den som lever i tråd med min lære, skal aldri dø!” (aiōn g165)
52 Ilia da Ema amane sia: i, “Defea! Wali ninia hananewane dawa: Di da Fio liligi gala. A: ibalaha: me da bogoi dagoi, amola balofede dunu huluane, ilia bogoi. Be Di da nowa dunu da Dia olelesu nabasea hame bogomu amo ogogolewane olelesa. (aiōn g165)
Da sa folket:”Nå vet vi at du er besatt av en ond Ånd. Til og med Abraham døde, og også profetene som bar fram Guds budskap. Og enda sier du at alle de som lever i tråd med din undervisning, skal ikke dø. (aiōn g165)
53 Ninia ada A: ibalaha: me da bogoi. Dia hou da A: ibalaha: me ea hou baligila: ? Balofede dunu amola ilia bogoi. Di da nowa dunula: ? Di da adi dawa: bela: ?”
Du mener altså at du er større enn vår stamfar Abraham? Og større enn profetene, som også døde? Hvem tror du egentlig at du er?”
54 Yesu E bu adole i, “Na da Na hou Ni fawane nodosa ganiaba, amo da bai hamedei ba: la: loba. Be Na Ada (amo da dilia Gode, dilia sia: sa) Hi fawane da Na hou nodone gaguia gadosa.
Da svarte Jesus:”Dersom jeg opphøyer og ærer meg selv, da betyr mitt skryt ingenting. Men det er min Far i himmelen som opphøyer og ærer meg, han som dere påstår er deres Gud.
55 Dilia da Gode hamedafa dawa: su. Be Na da E dawa: Na da Gode hame dawa: sia: noba, Na da dili defele, ogogosu dunu esalala: loba. Be Na E dawa: , amola Ea sia: nabawane hamosa.
Likevel kjenner dere ham ikke, men jeg kjenner ham. Dersom jeg sa noe annet, ville jeg være en like stor løgner som dere er. Men det er sant at jeg kjenner ham og alltid er lydig mot ham.
56 Dilia eda A: ibalaha: me, e da Na misunu eso ba: mu amo dawa: beba: le, nodone dawa: i galu. Na misi eso, e da ba: lalu, hahawane bagade ba: i.”
Deres stamfar Abraham gledet seg til å få se meg komme. Og han fikk se meg og ble glad.”
57 Ilia da Yesuma amane sia: i, “Dia lalelegele, ode50esalu, amoga hame doaga: i. Di da A: ibalaha: me ba: bela: ?”
Folket sa:”Du er ikke en gang 50 år, hvordan kan du da ha sett Abraham?”
58 Yesu E bu adole i, “Na da dilima dafawane sia: sa: A:ibalaha: me da hame lalelegeloba, amo esoga, `Na da Nisu’ amo Na adoi defele Na da esalu.’
Jesus svarte:”Jeg forsikrer dere at jeg er og var til før Abraham ennå var født!”
59 Amalalu, ilia da Yesu medomusa: , igi gaguia gadoi. Be Yesu da wamoaligili, Debolo Diasu yolesili asi.
Da tok de opp steiner for å kaste på ham, men Jesus forsvant derfra og dro fra templet.
