Yoube 30
1 Be wali na afoha ayeligi dunu da nama habosesesa. Ilia eda da dunu hamedeiba: le, ilia da na wa: me amo na sibi wa: i sosodo aligimusa: fidima: ne, na da logo hame doasimu galu.
Men nu ler de av mig, de som er yngre av år enn jeg, hvis fedre jeg aktet så ringe at jeg ikke vilde sette dem blandt mine fehunder.
2 Ilia da gasa guminisi dunu, gasa hameba: le, na hawa: hamosu hamomu hamedei ba: i.
Hvad hjelp kunde jeg også ha av dem, de som har mistet all manndomskraft?
3 Ilia da hame gagui amola ha: aligiba: le, ilia da gasia hafoga: i sogebiga, hafoga: i ifa difi gagisu.
De er uttæret av nød og sult; de gnager på den tørre mo, som allerede igår var ørk og øde;
4 Ilia da hafoga: i soge ifalabo liligi a: le fasili, nasu. Hame hedai ‘isu doa: su’ ifa ea difi amolawane nasu.
de plukker melde innunder buskene, og gyvelbuskens røtter er deres brød.
5 Dunu eno da wamolasu dunuma wele sia: ne, sefasibi defele, ilima wele sia: ne sefasi.
Fra menneskenes samfund jages de ut; folk roper efter dem som efter tyver.
6 Ilia da magufu gelabo, gafulu ganodini dogoi, amo ganodini golasu.
I fryktelige kløfter må de bo, i huler i jord og berg.
7 Ilia da wadela: i sogega sigua ohe defele hulalu. Ilia da ifalabo haguduga gogodogagini esalusu.
Mellem buskene skriker de, i neslekratt samler de sig,
8 Ilia da dio hamedene, hamedeidafa dunu esalu. Eno dunu ilia da sogega gadili sefasi.
barn av dårer og æreløse folk, pisket ut av landet.
9 Be wali ilia da misini, nama oufesega: ne habosesesa. Na da ilima oufesega: su liligi fawane gala.
Og nu er jeg blitt til en spottesang og et ordsprog for dem.
10 Ilia da nama higale hamosa. Ilia da ili hou da na hou bagade baligisa dawa: Amola ilia da misini, na odagia defo adugagala: sa.
De avskyr mig, holder sig langt borte fra mig, og mitt ansikt sparer de ikke for spytt;
11 Gode da na gasa hame amola hahani hamoi dagoi. Amaiba: le, amo hamedei dunu da ougi bagadewane nama doagala: sa.
for de har løst sine tøiler og ydmyket mig, og bislet har de kastet av for mine øine.
12 Amo dunu wa: i da na odagiaba doagala: sa. Na iliba: le beda: ga hobeasa. Ilia da na dafawanedafa hasalima: ne ilegelala.
Ved min høire side reiser deres yngel sig; mine føtter støter de bort og legger sine ulykkesveier mot mig.
13 Ilia da na hobeamu logo hedofasa. Ilia na gugunufinisimusa: , logo hogosa. Ilia logo hedofamu dunu da hame gala.
De bryter op min sti, de gjør hvad de kan for å ødelegge mig, de som selv ingen hjelper har.
14 Ilia da na gaga: i dobea holelesisi gelabodili nama soagalaguda: sa.
Som gjennem en vid revne kommer de; gjennem nedstyrtende murer velter de sig frem.
15 Na da beda: su hou amoga hasali dagoi. Na hahawane hou da hedolo fo mabe agoai, asi dagoi ba: sa. Na bagade gagui hou da mu mobi defele, asi dagoi ba: sa.
Redsler har vendt sig mot mig, som stormen forfølger de min ære, og som en sky er min velferd faret bort.
16 Na da wali bogomu gadenei galebe. Na se nabasu amo uhimu da hamedei.
Og nu utøser min sjel sig i mig; trengsels dager holder mig fast.
17 Gasia, na gasa huluane da sesedudaha. Se da na da: iba: le gadigadidudabe da hame yolesa.
Natten gjennemborer mine ben, så de faller av, og min verk og pine hviler ikke.
18 Gode da na abula mugia gaguli, bebenoagisisa.
Ved Guds store kraft er det blitt slik med mig at min klædning ikke er til å kjenne igjen; den henger tett omkring mig som kraven på min underkjortel.
19 E da na gaguli, fafua gisalugala: sa. Na hou da osobo gulu hame baligisa.
Han har kastet mig ut i skarnet, så jeg er blitt lik støv og aske.
20 Gode! Na da Dima wele sia: sa, be Di da nama hame adole iaha. Na Dima sia: ne gadosea, Di da na sia: hame naba.
Jeg skriker til dig, men du svarer mig ikke; jeg står der, og du bare ser på mig.
21 Di da nama mae asigiliwane hamosa. Dia gasa huluane amoga nama se iaha.
Du er blitt grusom mot mig, med din sterke hånd forfølger du mig.
22 Dia da na foga mini masa: ne, logo doasisa. Di da gibula bobodobe isu amoga, na mini laha.
Du løfter mig op i stormen, du lar mig fare avsted, og du lar mig forgå i dens brak;
23 Na dawa: ! Dunu huluane ilima misunu hou defele, Di da na bogoma: ne oule ahoa.
for jeg vet at du fører mig til døden, til den bolig hvor alt levende samles.
24 Na da wadela: lesi dagoi. Di da nama asigima: ne fawane, na edegesa. Dia abuliba: le nama doagala: sala: ?
Dog, rekker ikke mennesket ut sin hånd når alt synker i grus? Skriker han ikke om hjelp når han er kommet i ulykke?
25 Na da bidi hamosu lai dunuma asigiba: le, dinanu. Amola hame gagui dunuma asigilalu.
Gråt jeg ikke selv over den som hadde hårde dager? Sørget ikke min sjel over den fattige?
26 Na da hahawane hou amola hadigi hou nama misa: ne dawa: i. Be bidi hamosu amola gasi amo fawane nama doaga: i.
For jeg ventet godt, men det kom ondt; jeg håpet på lys, men det kom mørke.
27 Na da da: i dioi amola se nabasu amoga fawane sagodigi diala. Na da eso huluane se fawane nabala.
Mine innvoller koker og er ikke stille; trengsels dager er kommet over mig.
28 Na da alaloyo amo ganodini ahoa. Na da dunu ilia odagiaba wa: legadole, fidima: ne adole ba: sa.
Sort går jeg omkring, men ikke av solens hete; midt iblandt folk reiser jeg mig og roper om hjelp.
29 Na sia: da sigua wa: me amola wida (osadaligi) ilia ga: be defele, da: i dioi amola fofagi agoai naba.
Jeg er blitt en bror av sjakaler og en stallbror av strutser.
30 Na gadofo da afadenene, bunumai hamoi dagoi. Na da asugiga dogolosa.
Min hud er sort og faller av mig, og mine ben er brent av hete.
31 Na da musa: hahawane gesami hea: su nabi. Be wali na da disa gugulubi fawane naba.
Og min citar er blitt til sorg, og min fløite til gråt og klage.
