Yoube 20
1 Soufa da amane sia: i,
Da tok Sofar fra Na'ama til orde og sa:
2 Yoube! Dia sia: beba: le, na da se bagade naba. Na da hedolowane dima bu adole imunusa: dawa: lala.
Derfor legger mine tanker mig svaret i munnen, og derfor stormer det i mig;
3 Dia waha sia: i liligi da ninima sisa: nosu gala. Be na da dima bu adole imunu dawa:
hånende tilrettevisning må jeg høre, og min ånd gir mig svar ut fra min innsikt.
4 Di dawa: ! Musa: hemonega, Gode da nini osobo bagade dunu osobo bagadega asunasi.
Vet du da ikke at slik har det vært fra evighet, fra den tid mennesker blev satt på jorden,
5 Be wadela: i hou hamosu dunu afae da hahawane hou hamedafa ba: i.
at de ugudeliges jubel er kort, og den gudløses glede bare varer et øieblikk?
6 Amabela: ? Ea bagadewane asigilale, ea dialuma da mu mobiga doaga: mu.
Stiger enn hans stolthet til himmelen, og når enn hans hode til skyen,
7 Be ea da gulu sawa: defele, foga mini asi dagoi ba: mu. Dunu amo da e musa: dawa: digi, ilia da amo dunu da habidili asi dagoi dawa: mu.
så går han dog likesom sitt skarn til grunne for evig; de som så ham, spør: Hvor er han?
8 Ea da simasia amola gasia sidagane esala ba: su defele, alalolesili, bu hamedafa ba: mu.
Som en drøm flyr han bort, og ingen finner ham mere; han jages bort som et nattesyn.
9 Wadela: le hamosu dunu ea da ea musa: esalebe sogebi amoga alalolesili, bu hamedafa ba: mu.
Det øie som så ham, ser ham ikke mere, og hans sted skuer ham ikke lenger.
10 Amasea, liligi amo ea da hame gagui dunuma wamolai, ea mano da bu ilima imunu.
Hans barn må søke småfolks yndest, og hans hender må gi hans gods tilbake.
11 Ea da: i da musa: ayeligi gasa bagade galusu, be ea da hedolowane bu gulu agoane hamomu.
Hans ben var fulle av ungdomskraft, men nu ligger den med ham i støvet.
Smaker enn det onde søtt i hans munn, skjuler han det under sin tunge,
13 Fedege agoane, wadela: i hou da ema hedai bagade. Amaiba: le, hedama: ne ea lafia musui diala.
sparer han på det og slipper det ikke, men holder det tilbake under sin gane,
14 Be amo ha: i manu da ea hagomo ganodini bu medosu hano defele gia: sa.
så blir dog hans mat omskapt i hans innvoller og blir til ormegift i hans liv.
15 Wadela: i hamosu dunu da ea wamolai liligi huluane isole iaha. Gode da amo liligi ea hagomo ganodini dialebe, amo Hi samogesa.
Han slukte gods, og han må spy det ut igjen; Gud driver det ut av hans buk.
16 Wadela: i hamosu dunu ea da: gibi da bogosu hano agoai gala. Amo da medosu sania ea gasonasea bogobe agoai gala.
Ormegift må han innsuge; huggormens tunge dreper ham.
17 Ea da bogomuba: le, olife susuligi hano agoane ahoabe hame ba: mu. Amola dodo maga: me amola agime hano hanodafa ahoabe agoane hame ba: mu.
Han skal ikke få se bekker, elver av honning og elver av melk.
18 Ea hawa: hamobega: dabe lasu huluane, ea da fisimu. Ea lai bidi amoga nodone dawa: mu da hamedei ba: mu.
Han må gi tilbake det han har tjent, og får ikke nyte det; meget gods har han vunnet, men han får liten glede av det.
19 Bai ea da hame gagui dunu amo hame dawa: i, amola ili banenesi. Amola ea da diasu amo dunu enoga gagui, samogene lai.
For han knuste småfolk og lot dem ligge der; han rante hus til sig, men får ikke bygge dem om;
20 Ea uasu hou hamonanebe da hame fisisa.
han kjente aldri ro i sitt indre; han skal ikke slippe unda med sine skatter.
21 Ea ha: i nasea, oda dialebe da hame ba: sa. Be wali ea bagade gagui hou da hedofai dagoi.
Det var intet som undgikk hans grådighet; derfor varer ikke hans lykke.
22 Ea baligiliwane gagui dagoiba: le, ea baligili da: i dioi ba: mu. Amola banenesi dagoi ba: mu.
Midt i hans rikdom blir det trangt for ham; hver nødlidende vender sin hånd mot ham.
23 Ea hanai defele moma: ne sia: ma! Gode da Ea ougi bagade amoga ema se dabe imunu.
For å fylle hans buk sender Gud sin brennende vrede mot ham og lar sin mat regne på ham.
24 Ea da ouliga hamoi gegesu gobihei amoba: le hobeasea, balasega hamoi oulali da e gala: le sanasimu.
Flykter han for våben av jern, så gjennemborer en bue av kobber ham.
25 Dadi da e gala: le, badofasea, dadi si amodili maga: me dadisa. Amasea, ea da bagadewane beda: sa.
Når han så drar pilen ut av sin rygg, og den lynende odd kommer frem av hans galle, da faller dødsredsler over ham.
26 Ea gagui liligi huluane da gugunufinisi dagoi. Lalu amo da dunuga hame ulagisi, da e amola ea sosogo huluane nesa.
Alt mørke er opspart for hans vel gjemte skatter; en ild som intet menneske puster til, fortærer ham; den eter det som er igjen i hans telt.
27 Hebene da ea wadela: i hou odagia ba: lesisa. Amola osobo bagade da ema hamoi amo fofada: sa.
Himmelen åpenbarer hans misgjerning, og jorden reiser sig mot ham.
28 Ea bagade gagui huluane da Gode Ea ougiga wadela: lesi dagoi ba: mu.
Det han har samlet i sitt hus, føres bort, det skylles bort på Guds vredes dag.
29 Gode da agoai wadela: le hamosu dunu ilima amo defele gugunufinisimusa: ilegei dagoi.”
Dette er den lodd som et ugudelig menneske får av Gud, den arv som er tilkjent ham av den Allmektige.
