< Yelemaia 8 >
1 Hina Gode da eno amane sia: i, “Amo esoha, ilia da hina bagade, eagene ouligisu dunu, gobele salasu dunu, balofede dunu amola dunu eno musa: Yelusaleme ganodini esalu, amo ilia gasa ilia uli dogoiga sali amo hagamu.
På den tid, sier Herren, skal de ta Judas kongers ben og dets høvdingers ben og prestenes ben og profetenes ben og Jerusalems innbyggeres ben ut av deres graver.
2 Ilia gasa da bu mae uli dogole, be iga defele, osoboga afagogole dialebe ba: mu. Ilia da eso amola oubi amola gasumuni ilia midadi afagogole dialebe ba: mu. Bai amo dunu da eso amola oubi amola gasumuni amoma asigisu, amola ilima hawa: hamosu amola ilima adole ba: su amola nodone sia: ne gadosu.
Og de skal brede dem ut for solen og månen og hele himmelens hær, som de elsket og dyrket, som de fulgte og søkte og tilbad; de skal ikke samles og ikke begraves; til gjødsel utover jorden skal de bli.
3 Amola amo wadela: i fi ilia dunu da mae bogole esalebe ba: sea, da fifi asi gala amoga Na da ili afagogoi, amo ganodini esalumu. Be ilia da baligili da: i dioiba: le, ilia da bogomusa: hanaiwane ba: mu. Na, Hina Gode Bagadedafa, da sia: i dagoi.”
Og de skal velge å dø fremfor å leve, alle de som blir igjen av denne onde ætt, på alle de steder som jeg driver dem bort til, sier Herren, hærskarenes Gud.
4 Hina Gode da nama Yuda fi ilima alofele sia: ma: ne sia: i, “Dunu da dafasea, e da bu wa: legadosala: ? E da bu wa: legadosa! Dunu da logo giadofasea, e da bu sinidigisala: ? Dafawane! E da bu sinidigisa!
Og du skal si til dem: Så sier Herren: Faller nogen og står ikke op igjen? Eller går nogen bort og vender ikke tilbake igjen?
5 Amaiba: le, Na fi dunu! Dilia da abuliba: le Na yolesili, bu hame sinidigisala: ? Dilia da dilia loboga hamoi ‘gode’ gasawane gagulaligisa, be Nama bu sinidigimu higasa.
Hvorfor er folket her i Jerusalem falt fra med et evig frafall? De holder fast ved sin svik og vil ikke vende tilbake.
6 Na da dilia sia: noga: le nabasu. Be dilia da ogogoi. Dilia huluane da wadela: le hamoi, be dunu afae da gogosiabeba: le, hame sinidigisa. Dunu afae da ‘Na da adi wadela: i hamoi?’ hame adole ba: su. Dunu huluane afae afae da hi hanaiga, hosi da gegemusa: hehenasu defele, hehenasa.
Jeg gav akt og hørte; det som ikke er rett, taler de; det er ingen som angrer sin ondskap og sier: Hvad har jeg gjort! Alle sammen har vendt sig bort i sitt løp lik en hest som styrter avsted i krigen.
7 ‘Sidoge’ sio da ea sinidigisu eso noga: le dawa: ‘Dafe’ amola diogonabu amola ‘dalasie’ sio huluane da ilia ga masunu eso noga: le dawa: Be Na fi dunu! Dilia da sema amoga Na da dili ouligimusa: dawa: , amo dilia hame dawa:
Endog storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen passer tiden når de skal komme; men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.
8 Dilia da habodane, dilia da asigi dawa: su bagade gala amola Na sema huluane noga: le dawa: , amane sia: sala: ? Ba: ma: i! Ogogosu sema dedesu dunu da Na sema amo afadenei dagoi.
Hvorledes kan I si: Vi er vise, og Herrens lov har vi hos oss? Sannelig, se, til løgn har de skriftlærdes løgnpenn gjort den.
9 Dilia bagade asigi dawa: su dunu da gogosiasu lai dagoi. Ilia da ededenagia: i. Amola ilia da fedege agoane sani ganodini sa: i dagoi. Ilia da Na sia: yolesi dagoiba: le, hame dawa: su dunu agoai ba: sa.
De vise blir til skamme, de blir forferdet, og ulykken rammer dem. Se, Herrens ord har de forkastet; hvor skulde de da ha visdom fra?
10 Amaiba: le, Na da ilia soge amola ilia uda amo eno dunuma imunu. Dunu huluane, bagade amola fonobahadi, da muni ogogole lamusa: hanai gala. Balofede dunu amola gobele salasu dunu da dunu eno ilima ogogole muni laha.
Derfor vil jeg gi deres hustruer til andre, deres marker til nye eiermenn; for både små og store søker alle sammen urettferdig vinning, både profeter og prester gjør alle sammen svik,
11 Na fi dunu da bagadewane fafa: ginisi dagoi. Be ouligisu dunu da amo fa: gi fonobahadidafa agoane ba: sa. ‘Hou huluane da defea!’ ilia da sia: sa. Be hou huluane da defea hame.
og de læger mitt folks skade på lettferdig vis, idet de sier: Fred! Fred! Og det er dog ingen fred.
12 Na fi dunu! Dilia da amo wadela: idafa hou hamobeba: le, gogosiabela: ? Hame mabu! Dilia da hamedafa gogosia: i. Dilia da gogosiane dialuma fili dasu hame dawa: Amaiba: le, dilia da eno dunu ilia dafasu defele dafamu. Na da dilima se iasea, dilia da wadela: lesili, hamedafa ba: mu. Na, Hina Gode, da sia: i dagoi.
De skal bli til skamme, for vederstyggelige ting har de gjort. De hverken skammer sig eller kjenner til blygsel; derfor skal de falle blandt dem som faller; på den tid de blir hjemsøkt, skal de snuble, sier Herren.
13 Dunu da ea ha: i manu faisia, gagadosa, amo defele Na da Na fi dunu gagadomusa: dawa: iou. Be ilia da waini efe fage hame gala, amola figi ifa fage hame gala, agoai ba: sa. Lubi huluane amola da bioi dagoi. Amaiba: le, ga fi dunu ilia soge lama: ne, Na da logo doasi dagoi.”
Jeg vil rykke dem bort, sier Herren; det er ingen druer på vintreet og ingen fikener på fikentreet, og bladene er visne, og jeg sender mot dem folk som kommer over dem.
14 Gode Ea fi dunu da amane adole ba: sa, “Ninia abuliba: le udigili fi esalabala? Hadiga! Ninia da gasa bagade gagili moilai bai bagadega hobeale, amogai bogomu da defea. Ninia Hina Gode da nini bogoma: ne ilegei dagoi. Ninia da Ema wadela: le hamoiba: le, E da wadela: i medosu hano ninia da: gima: ne, ninima i dagoi.
Hvorfor sitter vi stille? Samle eder og la oss gå inn i de faste byer og gå til grunne der! For Herren vår Gud vil la oss gå til grunne og gi oss beskt vann å drikke fordi vi har syndet mot Herren.
15 Ninia da olofosu hou amola uhinisisu hou amo da misunu hanai galu. Be beda: su fawane doaga: i.
Vi venter på fred, og det kommer intet godt, på lægedoms tid, og se, det kommer forferdelse.
16 Ninia ha lai da Da: ne moilai bai bagade amo ganodini esalebe. Ninia da ilia hosi gogosu sia: naba. Ilia hosiga gona: bega: soge huluane da fofogosa. Ninia ha lai da ninia moilai amola liligi huluane amo ganodini diala amola ninia fi dunu huluane amo wadela: musa: misi dagoi.”
Fra Dan høres hans hesters fnysen, ved lyden av hans veldige gangeres vrinsken bever hele landet; og de kommer og fortærer landet og alt som i det er, byen og dem som bor i den.
17 Hina Gode da amane sia: sa, “Dawa: ma: i! Na da wadela: i defo hano sania dilima asula ahoa. Ilia da dili gasomanu amola dilia da dawa: hou amoga ilia logo hedofamu hamedei ba: mu.”
For se, jeg sender ormer iblandt eder, basilisker som ingen besvergelse hjelper mot, og de skal bite eder, sier Herren.
18 Na da: i diosu da uhimu hame gala. Na da na dogoga oloi bagade.
Å måtte jeg få vederkvegelse i min sorg! Mitt hjerte er sykt i mig.
19 Nabima! Soge huluane amo ganodini, na da na fi dunu dinanebe naba. Ilia da amane disa, “Hina Gode da Saione amo ganodini hame esalabala? Saione Hina Bagade da Ea moilai yolesili, hame esalabala?” Hina Gode, ilia Hina Bagadedafa, da ilima bu adole iaha, “Dilia da abuliba: le Na ougima: ne, dilia loboga hamoi ‘gode’ agoaila ilima nodone sia: ne gadobela: ? Amola dilia hamedei ogogosu ga fi ‘gode’ ilima begudubala: ?”
Se, mitt folks skrik lyder fra et land langt borte: Er Herren da ikke i Sion? Eller er dets konge ikke der? - Hvorfor har de vakt min harme med sine utskårne billeder, med fremmede lands falske guder?
20 Na fi dunu da amane disa, “Gia: i eso da asi dagoi, amola faisu eso da dagoi. Be ninia da hame gaga: i agoane ba: sa.”
Kornhøsten er forbi, frukthøsten er til ende, men vi er ikke frelst.
21 Na dogo da goudai dagoi. Bai na fi dunu da goudai dagoi. Na da dinana. Na da baligili da: i dioidafa.
Over mitt folks sønderknuselse er jeg sønderknust; jeg går i sørgeklær, forferdelse har grepet mig.
22 Gilia: de soge ganodini da manoma hame ganabela: ? Gala! Manoma ouligisu dunu da hame esalabala? Esala! Amaiba: le, na fi dunu da abuliba: le uhinisisu hou hame ba: bela: ?
Er det da ingen balsam i Gilead? Eller er det ingen læge der? Hvorfor er det ikke lagt forbinding på mitt folks datter?