Yelemaia 13
1 Hina Gode da nama abula selefa dunumuni gala, amo bidi lale, gasisalima: ne sia: i. Be E da amo selefa hanoa mae gema: ne sia: i.
Så sa Herren til mig: Gå og kjøp dig et lerretsbelte og legg det om dine lender, men la det ikke komme i vann!
2 Amaiba: le, na da amo selefa bidi lale, gasisali.
Og jeg kjøpte beltet efter Herrens ord og la det om mine lender.
3 Amalalu, Hina Gode da nama bu amane sia: i,
Og Herrens ord kom til mig annen gang, og det lød så:
4 “Iufala: idisi Hano amoga masa! Dia selefa amo gele gelabo ganodini wamolegema.”
Ta det belte du kjøpte, det som er om dine lender, og stå op, gå til Eufrat og skjul det der i en bergkløft!
5 Amaiba: le na da asili, Iufala: idisi Hano gadenene na selefa wamolegei.
Og jeg gikk og skjulte det ved Eufrat, som Herren hadde befalt mig.
6 Fa: no, eso enoga, Hina Gode da na Iufala: idisi Hano amoga bu asili, selefa bu lama: ne sia: i.
Og lang tid efter sa Herren til mig: Stå op, gå til Eufrat og hent derfra det belte som jeg bød dig å skjule der.
7 Amaiba: le, na da bu asi. Be na da sogebi amoga na da selefa wamolegei ba: loba, selefa da wadela: lesi dagoi ba: i.
Og jeg gikk til Eufrat og gravde og tok beltet fra det sted hvor jeg hadde skjult det; og se, beltet var ødelagt, det dudde ikke til noget.
8 Amalalu, Hina Gode da nama bu amane sia: i,
Da kom Herrens ord til mig:
9 “Dia selefa wadela: lesi defele, Na da Yuda ilia gasa fi amola Yelusaleme ilia gasa fi wadela: lesimu.
Så sier Herren: Således vil jeg gjøre ende på Judas og Jerusalems store overmot.
10 Amo wadela: i fi dunu da Nama nabasu hou hame hamosa. Ilia da dogo ga: nasi amola wadela: i hou hamonana, amola ilia ogogosu ‘gode’ ilima nodone sia: ne gadolala amola hawa: hamonana. Amaiba: le, ilia da dia selefa defele, wadela: lesi dagoi ba: mu.
Dette onde folk, som ikke vil høre på mine ord, som følger sitt hårde hjerte og går efter andre guder for å dyrke og tilbede dem, det skal bli lik dette belte som ikke duer til noget!
11 Selefa da dunu ea ifo ga: sua noga: le defele gagusa. Amo defele, Na da Isala: ili amola Yuda dunu ilia Na hou gasawane gagumu hanai galu. Ilia da Na fi dunu esaloma: ne amola Na Dio amoma nodoma: ne amola gaguia gadoma: ne, Na da agoane dawa: i galu. Be ilia da Na sia: nabimu hame dawa: i galu.”
For likesom beltet fester sig til en manns lender, således festet jeg hele Israels hus og hele Judas hus til mig, sier Herren, forat det skulde være mitt folk og være mig til navnkundighet og til pris og til pryd; men de hørte ikke.
12 Hina Gode da nama amane sia: i, “Yelemaia! Isala: ili dunu ilima amane sia: ma! Waini ganagu huluane da waini hanoga nabaidafa ba: mu da defea. Ilia da dima bu amane adole imunu, ‘Ninia dawa: ! Waini ganagu huluane da waini hanoga nabamu da defea.’
Og du skal si til dem dette ord: Så sier Herren, Israels Gud: Hver vinkrukke blir fylt med vin. Og de skal si til dig: Vet vi da ikke at hver vinkrukke blir fylt med vin?
13 Amasea, ilima agoane olelema, ‘Na, Hina Gode, da dunu huluane amo soge ganodini esala, ilia feloama: ne, waini hano amoga nabamu. Amo hina bagade (ilia da Da: ibidi egaga fi) amola ‘gobele salasu’ amola balofede dunu amola Yelusaleme dunu huluane da waini hano amoga nabaidafa ba: mu.’
Og da skal du si til dem: Så sier Herren: Se, jeg fyller alle dette lands innbyggere og kongene som sitter på Davids trone, og prestene og profetene og alle Jerusalems innbyggere, så de blir drukne.
14 Amasea, osoboga hahamoi ganagu da ganagu eno amoga fabeba: le goudasa, amo defele Na da dunu da: i amola ayeligi huluanedafa defele goudamu. Na da hamedafa asigili, ili huluane medole legemu.
Og jeg vil knuse dem, den ene mot den andre, både fedrene og barna alle sammen, sier Herren; jeg vil ikke skåne og ikke spare og ikke forbarme mig, så jeg lar være å ødelegge dem.
15 Isala: ili fi dunu! Nabima! Hina Gode da sia: i dagoi! Dilia hou fonobone, Ea sia: nabima!
Hør og gi akt, vær ikke overmodige! For Herren taler.
16 Dilia Hina Godema nodone dawa: ma! Dilia da hadigi ba: mu hanai galu. Be Hina Gode da hadigi afadenene, dilima gasi iasa: besa: le amola dilia sadenane dafasa: besa: le, Hina Godema nodone dawa: ma amola Ea sia: nabima!
Gi Herren eders Gud ære, før han lar det bli mørkt, og før eders føtter støter sig på de mørke fjell! I venter på lys, og han gjør det til dødsskygge, lar det bli til belgmørke!
17 Be dilia da hame nabasea, na da dilia gasa fi hou dawa: beba: le, wamowane dimu. Na da ha: giwane dimu amola na si hano da hano agoane sa: imu. Bai Hina Gode Ea fi dunu da mugululi udigili se iasu hawa: hamoma: ne asi dagoi.
Men vil I ikke høre på dette, da skal min sjel gråte i lønndom over slikt overmot, og mitt øie skal gråte så tårene triller, fordi Herrens hjord blir bortført i fangenskap.
18 Hina Gode da nama amane sia: i, “Hina bagade amola ea ame elama ela da fisu fisili gudu sa: ima: ne sia: ma! Bai elea habuga ida: iwane da elea dialumaga fadegale sa: i dagoi.
Si til kongen og til kongens mor: Sett eder ned i det lave! For eders prektige krone er falt av eders hode.
19 Ha lai dunu da Yuda gagoe (south) amoga moilai doagala: lala. Amoga masunu da hamedei. Ha lai dunu da Yuda fi dunu huluane mugululi hiouginanu asi dagoi.”
Sydlandets byer er lukket, og det er ingen som lukker op; hele Juda er bortført, det er bortført, til siste mann.
20 Yelusaleme fi dunu! Ba: ma! Dilia ha lai dunu da gagoe (north), amoga doagala: musa: maha. Dunu amo Gode da dili ouligimusa: sia: i, amola dilia da asigiwane ba: i, amo da habila: ?
Løft eders øine og se dem som kommer fra Norden! Hvor er nu den hjord som var gitt dig, dine herlige får?
21 Dunu amo da dilia asigi na: iyado dunu dilia dawa: i galu, amo da dilima doagala: sea, hasalasili, dili ouligisia, dilia da adi sia: ma: bela: ? Dilia da uda da mano lalelegelala se naba, amo defele se nabimu.
Hvad vil du si når han setter fortrolige venner til høvdinger over dig, dem som du selv har oplært til det? Skulde ikke veer gripe dig, som en fødende kvinne?
22 Dilia abula huluane da gasawane fadegale amola dunu da uda wadela: lesisa, amo defele dilia da wadela: lesi dagoi. Dilia da abuliba: le amo hou da dilima doaga: bela: adole ba: sa! Bai dilia hou da wadela: idafa.
Og når du sier i ditt hjerte: Hvorfor har dette hendt mig? så vit: For dine mange misgjerningers skyld er kanten på din kjole løftet op, dine hæler blottet med vold.
23 Bunumai dunu da ea gadofo afadenemu dawa: bela: ? ‘Lebade’ da ea daginisisi fadegamu dawa: bela: ? Hame mabu! Be amo dawa: mu ganiaba, dilia wadela: i hamosu fawane dawa: su dunu da moloidafa hou hamomu dawa: la: loba.
Kan en morian omskifte sin hud, eller en leopard sine flekker? - Da kan også I gjøre godt, I som er vant til å gjøre ondt.
24 Hafoga: i soge fo da bioi gisi amo afagogosa. Amo defele, Hina Gode da dili afagogomu.
Så vil jeg da adsprede dem likesom strå som farer avsted for ørkenens vind.
25 Dilia da agoai ba: mu, E da ilegei dagoi. Bai dilia da E gogole, ogogosu ‘gode’ amo dafawaneyale dawa: su.
Dette er din lodd, din tilmålte del fra mig, sier Herren, fordi du har glemt mig og satt din lit til løgn.
26 Hina Gode Hisu da dili gogosiama: ne, dilia abula gisa: mu.
Så vil da også jeg løfte kanten på din kjole op over ditt ansikt, så din skam blir sett.
27 Dilia hou amo E da bagade higasa, amo hamosu amola amo E da ba: i dagoi. Dilia da dunu ea na: iyado ea uda hanaiba: le hamosa, amola gawali hosi da aseme hosi hamomusa: dawa: sa, amo defele dilia hanaiwane agologa amola umi sogega, ogogosu ‘gode’ ilima fa: no bobogesa. Yelusaleme fi dunu! Dilia da wadela: lesi dagoi ba: mu. Dilia da moloidafa ledo hamedei ba: mu da hamedei.
Ditt horelevnet og din vrinsken, din skammelige utukt på haugene ute på marken, ja dine vederstyggeligheter har jeg sett. Ve dig, Jerusalem! Hvor lenge vil det ikke ennu vare før du blir ren!
