< Aisaia 6 >

1 Ode amoga hina bagade Asaia da bogoi, na da Hina Gode Ea Fisu amoga fila heda: lebe ba: i. E da gado gaguia gadoi amola Ea abula feafeai da Debolo Diasu nabai dagoi.
I det år kong Ussias døde, så jeg Herren sitte på en høi, høi trone, og slepet av hans kåpe opfylte templet.
2 Esalebe liligi lalu agoane ba: su, ilia dio da “Selafimi” da Hina Gode Ea esalebe sisiga: le ba: i. Ilia afae afae da ougia gafeyale gala. Ougia aduna amoga ilia da ilia odagi dedeboi. Ougia aduna eno amoga ilia emo dedeboi amola ougia aduna eno amoga ilia da hagili asi.
Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver; med to dekket han sitt åsyn, med to dekket han sine føtter, og med to fløi han.
3 Ilia da enoma enoma amane wele sia: su, “Hadigi! Hadigi! Hadigi! Hina Gode Bagadedafa da Hadigi. Osobo bagade da Ea Hadigi Hou Ida: iwane Gala amoga nabai gala.”
Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud; all jorden er full av hans herlighet.
4 Ilia sia: nababeba: le, logo holei ifa la: ididili amola la: ididili da ugugui amola gagili fea da ugugui. Amola Debolo diasu da mobi amoga nabai ba: i.
Og tresklenes poster bevet ved de ropendes røst, og huset blev fylt med røk.
5 Na da amane sia: i, “Na da bogoma: ne se nabi! Na da wadela: lesi dagoi! Bai na lafi da ledo bagade. Na da wadela: i sia: bagade sia: sa amola na fi amo ganodini na da esala, ilia amola da wadela: i sia: bagade sia: daha. Amola na da na siga, Hina Gode Bagadedafa ba: i dagoi.
Da sa jeg: Ve mig! Jeg er fortapt; for jeg er en mann med urene leber, og jeg bor midt iblandt et folk med urene leber, og mine øine har sett kongen, Herren, hærskarenes Gud.
6 Amalalu, “Selafimi” afae da dida amoga nenanebe laluso oloda amoga lale, gaguli, nama hagili misi.
Da fløi en av serafene bort til mig med en gloende sten i sin hånd; med en tang hadde han tatt den fra alteret.
7 E da amo laluso amoga na lafi gadofo digili ba: i. Amola e da nama amane sia: i, “Amo laluso da dia lafi gadofo digili ba: i dagoi. Wali dia wadela: i hou hamoiba: le gogosiasu da fadegai dagoi, amola Gode da dia wadela: i hou gogolema: ne olofoi dagoi.”
Og han rørte ved min munn med den og sa: Se, denne har rørt ved dine leber, din misgjerning er tatt bort, og din synd er sonet.
8 Amalalu, na da Hina Gode Ea sia: nabi, amane, “Na da nowa asunasima: bela: ? Nowa da Ninia sia: na ahoasu dunu hamoma: bela: ?” Na da bu adole i, “Na da masunu! Dia na asunasima!”
Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send mig!
9 Amaiba: le, E da nama masa: ne amola dunu fi ilima amo sia: olelema: ne sia: i, “Dilia da gega nabimu, be dawa: hame lamu. Dilia siga ba: lalumu, be hou hamedafa dawa: mu.”
Og han sa: Gå avsted og si til dette folk: Hør og hør, men forstå ikke, og se og se, men skjønn ikke!
10 Amalalu, E da nama amane sia: i, “Di da amo dunu ilia dogo ga: nasima, amola ilia ge ga: ma, amola ilia si dofoma. Ilia da siga ba: sa: besa: le, amola gega nabasa: besa: le, amola ilia dogoga dawa: sa: besa: le, amola ilia Nama sinidigili bu uhisa: besa: le, agoane hamoma.”
Gjør dette folks hjerte sløvt og gjør dets ører tunghørte og klin dets øine til, forat det ikke skal se med sine øine og ikke høre med sine ører, og dets hjerte ikke forstå og omvende sig, så det blir lægt!
11 Amalalu, na da amane sia: i, “Hina Gode! Eso habodayane amo hou da ba: ma: bela: ?” Amola E bu adole i, “Amo hou da gebe hamonanea, moilai huluane da wadela: lesi dagoi amola dunu afae esalebe hame ba: mu. Diasu huluane da dunu hame, amola soge huluane da wadela: lesi dagoi ba: mu.
Da spurte jeg: Hvor lenge, Herre? Og han sa: Inntil byene er ødelagt og folketomme, og husene uten mennesker, og landet er ødelagt og blitt til en ørken.
12 Amo hou da gebe hamonanea, Hina Gode da dunu huluane mugululi asili huluane soge sedaga asunasi dagoi ba: mu. Amola soge da fisi dagoi ba: mu.
Og Herren skal drive menneskene langt bort, og tomheten blir stor i landet.
13 Amola dunu nabuane ganodini, dunu afae fawane da Isala: ili soge ganodini esalebe ba: mu. Be soge da bu wadela: lesi dagoi ba: mu. Be “ouge” ifa abasea, ifadou da ea bai agoane dialebe ba: sa. Amo defele, Na hadigi hawa: da ifa bai agoane, Isala: ili soge ganodini dialumu. (Ifa dou ea dawa: loma: ne da gaheabolo musu amo Gode Ea fi da hamomu galu.)
Og er det ennu en tiendedel igjen i det, så skal også den bli fortæret. Men likesom det blir en stubb igjen av terebinten og eken når de felles, så skal en hellig sæd være den stubb som blir igjen av folket.

< Aisaia 6 >