< Aisaia 58 >
1 Hina Gode da amane sia: sa, “Ha: giwane wele sia: ma! Na Isala: ili fi dunu ilia wadela: i hou ilima adoma.
Rop av strupen, spar ikke! Opløft din røst som en basun og forkynn mitt folk dets overtredelse og Jakobs hus dets synder!
2 Ilia da eso huluane Nama nodosa. Ilia da Na hou dawa: mu hanai, amola Na sema amo nabawane hamomusa: hanai gala, ilisu da sia: sa. Na da ilima moloidafa malei imunusa: ilia da hanai, ilia da sia: sa. Amola ilia da Nama nodobeba: le, hahawane gala, amo ilia lafidili amane sia: sa.
Mig spør de dag for dag, og å få vite mine veier krever de; likesom de var et folk som har gjort rettferdighet og ikke forlatt sin Guds lov, krever de av mig rettferdige dommer; de vil at Gud skal komme nær til dem.
3 Na fi dunu da amane adole ba: sa, ‘Hina Gode da amo hame dawa: beba: le, ninia da abuliba: le ha: i mae nawane sia: ne gadoma: bela: ? Bai E da ninia hou hame ba: sa.’ Be Na da ilima bu adole iaha, ‘Dilia da ha: i mae nawane sia: ne gadosea, dilia da gilisili dili hanaiga hamosa amola dilia hawa: hamosu dunu ilima se iaha.
Hvorfor faster vi, og du ser det ikke? Hvorfor plager vi vår sjel, og du akter ikke på det? - Se, på den dag I faster, gjør I eders gjerning, og alle eders arbeidere plager I.
4 Dilia ha: i hame nabeba: le, ougili sia: ga gegenanu amola gegesa. Na da amaiwane ha: i mae nawane hou ba: sea, dilia sia: ne gadosu nabima: bela: ? Hame mabu!
Se, for å kives og strides faster I, og for å slå med ugudelighets neve; I faster ikke nu således at eders røst kan høres i det høie.
5 Dilia da ha: i mae nawane sia: ne gadosea, dilia da se nabima: ne hamosa. Dilia dialuma amo gisi lubi defele guduli sa: ili, wadela: i abula amola nasubu legelalu, amo da: iya diaha. Amo da ha: i mae nawane sia: ne gadosu houdafala: ? Hame mabu! Na da agoaiwane ha: i mae nawane sia: ne gadosu hou hahawane hame ba: sa.
Er dette den faste jeg finner behag i, en dag da et menneske plager sin sjel? At en bøier sitt hode som et siv og reder sin seng i sekk og aske - kaller du det en faste og en dag som behager Herren?
6 Be Na da ha: i mae nawane sia: ne gadosu hou eno hanai gala. Amo da dilia se ima: ne la: gisu eno dunuma fadegale, amola moloi hame hou fisili, se lai dunu hahawane halegale masa: ne, ilima banenesisu logo doasimu da defea.
Er ikke dette den faste jeg finner behag i, at I løser ugudelighets lenker, sprenger åkets bånd, slipper undertrykte fri og bryter hvert et åk?
7 Dilia ha: i manu mogili eno ha: i bagade dunuma ima. Amola dunu amo da diasu hame gala, amo dunu dilia diasuga aowama. Dunu da abula hame ga: i, ilima abula ima, amola dilia sosogo fi dunu fidima: ne mae higama. Amo da ha: i mae nawane sia: ne gadosu houdafa.
Mon ikke dette at du bryter ditt brød til den som sulter, og lar hjemløse stakkarer komme i hus - når du ser en naken, at du da klær ham og ikke drar dig bort fra den som er ditt eget kjød?
8 Amane hamosea, Na haha da hahabe mabe eso defele dilima hadigimu. Amola dilia fofa: gi da hedolo bahole uhi dagoi ba: mu. Na da eso huluane dili gaga: musa: , ani esalumu. Na da la: idi la: ididili huluane amoga dili gaga: mu.
Da skal ditt lys bryte frem som morgenrøden, og din lægedom snart spire frem; din rettferdighet skal gå frem for ditt åsyn, og Herrens herlighet slutte ditt tog.
9 Dilia da Nama sia: ne gadosea, Na da dilima bu adole imunu. Dilia da Nama wele sia: sea, Na da dili fidimusa: misunu. Dilia da gasa fili se iasu hou fisisia, amola enoma higasu hou fisisia, amola wadela: i sia: bu hamedafa sia: sea,
Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg! Når du har hvert åk bort fra din midte, lar være å peke fingrer og tale ondt
10 dilia da ha: i nabi dunuma ha: i manu iasea, amola hame gagui dunu sadima: ne, ilima liligi iasea, amasea gasi dunasi (dilia wali amo ganodini esala), amo da afadenene, bu esomogoa hadigi agoane ba: mu.
og tar frem til den sultne det som du selv har lyst til, og metter en lidende sjel, da skal ditt lys oprinne i mørket, og din natt bli som middagen.
11 Amola Na da mae yolele, dilima logo olelemu. Amola dili sadima: ne, liligi noga: i dilima imunu. Na hamobeba: le, dilia gasa bagade amola oloi hame gala agoane ba: mu. Dilia da nasegagi ifabi agoai ba: mu, amola hano si amo da hafoga: mu hamedei, agoaiwane ba: mu.
Og Herren skal lede dig all tid og mette dig midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper op.
12 Dilia moilai diasu da ode bagohame mugului dagoi ba: i. Be dilia fi dunu da musa: bai amo da: iya, diasu bu gagumu. Amola eno dunu dilia hou olelema: ne da amane sia: mu, ‘Amo dunu fi da gagoi dobea mugului amo bu gagui dagoi. Amola ilia da diasu wadela: lesi amo huluane bu hahamoi.’”
Og sønner av dig skal bygge op igjen ruinene fra gammel tid; grunnvoller som har ligget der fra slekt til slekt, skal du gjenreise, og de skal kalle dig murbrudds tilmurer, den som setter veier i stand, så folk kan bo i landet.
13 Hina Gode da amane sia: sa, “Dilia da Sa: bade eso da sema noga: le dawa: sea, amola amo esoga dilia hanaiga hame hamosea, amola amo esoga hame hawa: hamobeba: le amola udigili sia: hame sia: beba: le, Na hadigi eso amoga nodosea,
Når du holder din fot tilbake fra sabbaten, så du ikke driver ditt yrke på min hellige dag, og du kaller sabbaten en lyst, kaller Herrens hellige dag ærverdig, og du ærer den, så du ikke går dine egne veier, ikke gjør din gjerning eller fører tomt snakk -
14 amasea, dilia da Nama agoane hawa: hamobeba: le, hahawane bagade ba: mu. Amola Na da agoane hamomuba: le, fifi asi gala fi huluane da dilima nodomu. Amola dilia hahawane soge amo Na da dilia aowalali eda Ya: igobema i, amo ganodini esalumu. Na, Hina Gode, da sia: i dagoi.
da skal du glede dig i Herren, og jeg vil la dig fare frem over landets høider og la dig nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.