Aisaia 42
1 Hina Gode da amane sia: sa, “Na Hawa: Hamosu Dunu amoma Na da gasa iabe da goea. Na da E ilegei dagoi. Na da Ema hahawane gala. Na da Na A: silibu Ema imunu, amola E da fifi asi gala huluane ilima moloidafa hou gaguli misunu.
Se min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene.
2 E da hame wele sia: mu amola gasawane hame sia: mu. E da moilai logoga gasa fili bagade sia: su hame sia: mu.
Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten.
3 E da saga: selefai amo hame fimu. E da gamali ea sawa: ugugulala amo hame ha: ba: domu. E da moloidafa hou eso huluane dialoma: ne, dunu huluane fidima: ne, oule misunu.
Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende tande skal han ikke slukke; på rette måte skal han føre retten ut til dem.
4 E da hobea misunu hahawane hou dafawaneyale dawa: su hou hame fisimu amola E da hame beda: mu. E da osobo bagadega moloidafa hou dialoma: ne, ilegemu. Soge sedaga fi dunu da hanaiwane Ea olelesu nabimusa: ouesala.
Han skal ikke bli mødig, og hans kraft ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden; og på hans lov venter øene.
5 Gode da mu hahamone, fadegale gai. E da osobo bagade amola fi huluane amo ganodini esalebe amo hahamoi. E da osobo bagade fifi asi gala dunu huluane ilima esalusu amola mifo i dagoi. Amola wali Hina Godedafa da Ea Hawa: Hamosu Dunu Ema amane sia: sa,
Så sier Gud Herren, som skapte himmelen og utspente den, som bredte ut jorden med det som gror på den, som gir ånde til folket som bor på den, og ånd til dem som ferdes på den:
6 “Na, Hina Gode, da Dima misa: ne wele sia: nanu, Dima moloidafa hou da osobo bagadega dialoma: ne, Dia amo hou hamoma: ne, gasa i dagoi. Dia hamobeba: le, Na da fifi asi gala dunu huluane ilima gousa: su hamomu. Dia hamobeba: le, Na da fifi asi gala huluane ilima hadigi imunu.
Jeg, Herren, har kalt dig i rettferd og tatt dig ved hånden, og jeg vil verne dig og gjøre dig til en pakt for folket, til et lys for hedningene,
7 Di da si dofoi dunu amo ilia si fadegamu. Amola dunu ilia gasi se iasu diasu ganodini amo ilia halegale masa: ne, ilia se dabe iasu logo doasimu.
forat du skal åpne blinde øine, føre de bundne ut av fengslet og føre dem som sitter i mørke, ut av fangehuset.
8 Na, Nisu fawane da Hina Gode, Dia Gode. Eno ‘gode’ liligi da Na Hadigi gilisili hame lamu. Hamedei ‘gode’ loboga hamoi liligi da Nama nodosu gilisili lama: ne, Na da logo hame doasimu.
Jeg er Herren, det er mitt navn, og jeg gir ikke nogen annen min ære eller de utskårne billeder min pris.
9 Na da hobea misunu hou musa: olelei dagoi. Amola amo hou defele da doaga: i dagoi. Wali Na da gaheabolo hou hobea misunu, amo dilima olelemu.”
De ting som er forkynt tidligere, se, de er kommet, og nu forkynner jeg nye ting; før de spirer frem, lar jeg eder høre om dem.
10 Hina Godema gesami gaheabolo hea: ma! Osobo bagade fifi asi gala huluane! Ema nodone gesami hea: ma! Dilia dunu amo dusagai ganodini hano wayabo bagadega ahoa! Ema nodoma! Amola liligi huluane hano wayabo bagade amo ganodini esala! Ema nodoma! Soge sedaga amola amo ganodini esalebe dunu huluane! Ema gesami hea: ma!
Syng Herren en ny sang, hans pris fra jordens ende, I som farer ut på havet, og alt som fyller det, I øer og I som bor der!
11 Hafoga: i soge amola moilai amo ganodini diala da Godema nodomu da defea. Gida fi dunu da Ema nodomu da defea. Nowa dunu da Sila amo ganodini esala da goumi da: iya hahawaneba: le wele sia: mu da defea.
Ørkenen og dens byer skal opløfte røsten, de teltbyer hvor Kedar bor; de som bor på fjellet, skal juble, fra fjelltoppene skal de rope høit.
12 Dunu da soge sedagaga esala, ilia da hadigi amola nodosu Hina Godema imunu da defea.
De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øene.
13 Hina Gode da gegesu dunu defele gegemusa: ahoa. E da gegesu hamoma: ne, momagei amola hanaiwane esala. E da gegemusa: halasa. E da Ea ha lai hasanasimusa: , Ea gasa hou olelesa.
Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann egge sin harme; han skal rope høit, ja skrike; mot sine fiender skal han vise sin makt.
14 Gode da amane sia: sa, “Na da eso bagohame ouiya: le, Na fi dunuma hame adole i. Be wali Na hamomu eso da doaga: i dagoi. Na da uda da mano lalelegemu gadenesea wele sia: sa, amo defele Na da wele sia: sa.
Jeg har tidd fra eldgammel tid, jeg talte ikke, jeg holdt mig tilbake. Nu vil jeg skrike som den fødende kvinne, jeg vil puste og fnyse.
15 Na da agolo amola goumi wadela: lesimu. Na da gisi amola ifa bioma: ne hafoga: mu. Na da hano fago amo afadenene bu hafoga: i soge hamomu. Amola hano wayabo hafoga: mu.
Jeg vil legge fjell og hauger øde og la alle deres urter tørke bort, og jeg vil gjøre elver til land og tørke ut sjøer.
16 Na da Na dunu si dofoi amo logo ilia da musa: hame ahoasu, amoga oule masunu. Na da ilia gasi afadenene, bu hadigi hamomu amola soge fofagoi amo bu umi hamomu. Na da amo sia: i dagoi amola amo sia: i liligi Na da mae fisili, didili hamomu.
Og jeg vil føre blinde på en vei de ikke kjenner; på stier de ikke kjenner, vil jeg la dem ferdes; jeg vil gjøre mørke steder for deres åsyn til lys og bakker til sletteland. Dette er de ting jeg vil gjøre, jeg vil visselig ikke la det være.
17 Be dunu huluane da ‘gode’ loboga hamoi liligi dafawaneyale dawa: sa, amola ilia loboga hamoi liligi da ‘gode’ ilia da sia: sa, amo huluane Na da fonobomu amola ilia da gogosiasu bagade ba: mu.
De skal vike tilbake og bli storlig til skamme de som setter sin lit til utskårne billeder, som sier til støpte billeder: I er våre guder.
18 Hina Gode da amane sia: sa, “Dilia ge hamedei dunu! Nabima! Dilia si dofoi dunu! Noga: le ba: ma!
I døve, hør! Og I blinde, lukk øinene op og se!
19 Na hawa: hamosu dunu (Isala: ili fi) da si dofoidafa. Amola Na sia: ne iasu dunu Na asunasisu da ge hamedei.
Hvem er blind uten min tjener og døv som det bud som jeg sender? Hvem er blind som min fortrolige venn, blind som Herrens tjener?
20 Isala: ili! Dilia da bagadewane ba: i dagoi. Be ba: i liligi hame lalegagui. Dilia da nabima: ne ge gala. Be hamedafa nabi.”
Du har sett meget, men du tar ikke vare på det, han har åpne ører, men han hører ikke.
21 Hina Gode da gaga: musa: hanai gala. Amaiba: le, E da Ea sema amola Ea olelesu gaguia gadoi. Amola E da Ea fi amo Ea olelesu fa: no bobogema: ne, E da hanai galu.
Det er Herrens vilje å gjøre loven stor og herlig for sin rettferdighets skyld.
22 Be wali Ea fi dunu da wamolai dagoi ba: sa. Ilia da se dabe iasu diasu amo ganodini ga: si amola wamolegei dagoi ba: sa. Dunu eno da ilia liligi huluane lai dagole, dunu afae ilia gaga: musa: manebe hame ba: i.
Men det er et røvet og plyndret folk; de ligger alle sammen bundet i huler og skjult i fangehus; de blev røvet, og ingen reddet dem, de blev plyndret, og ingen sa: Gi tilbake!
23 Dunu afae da amo sia: nabima: bela: ? Dilia da wali amola fa: no amola noga: le nabimu da defea.
Hvem blandt eder vil herefter vende øret til dette, gi akt og høre på det?
24 Nowa da eno dunu ilia Isala: ili fi wadela: lesima: ne amola ilia liligi lama: ne logo doasibala: ? Hina Gode Hisu da amo logo doasi. Bai ninia da Ema wadela: le hamoi. E da ninia Ea hanai defele amola Ea olelesu nabawane esaloma: ne dawa: i galu. Be ninia da higa: i.
Hvem har overgitt Jakob til plyndring og Israel til røvere? Var det ikke Herren, han som vi syndet mot, og på hvis veier de ikke vilde vandre, og på hvis lov de ikke hørte?
25 Amaiba: le, E da Ea ougi ninima olelei amola ninia gegesu amo ganodini Ea se iasu nabima: ne, logo doasi dagoi. Ea ougi gia: i bagade lalu agoane Isala: ili soge huluane ganodini nenanu ba: i dagoi. Be amo hou ninima doaga: i, ninia da hame dawa: i. Ninia da amoga dawa: hamedafa lasu.
Så utøste han over dem sin brennende vrede og en veldig krig; den satte dem i brand rundt omkring, men de forstod det ikke, den brente dem, men de la det ikke på hjerte.
