< Aisaia 17 >

1 Hina Gode da amane sia: i “Dama: sagase da moilai bai bagadedafa agoane bu hame ba: mu. E da wadela: lesi dagoi, isu legesu agoane ba: mu.
Utsagn om Damaskus. Se, Damaskus skal ophøre å være en by og bli til en grusdynge.
2 Silia moilai bai bagade huluane da wadela: lesi dagoiba: le, amo ganodini fa: no ahoanu dunu da hamedafa esalumu. Sibi amola bulamagau fawane da amo ganodini gisi manu, amola amo enoga sefasimu da hamedei ba: mu.
Aroers byer blir forlatt; hjorder tar dem i eie og leirer sig der, og der er ingen som skremmer dem.
3 Isala: ili fi amo gaga: mu da hamedei ba: mu, amola Silia hina bagade da Dama: sagase moilai bai bagade ganodini hame ba: mu. Silia dunu bagahamedafa esalebe da Isala: ili dunu defele, gogosia: i dafawane ba: mu. Na, Hina Gode Bagadedafa, da sia: i dagoi.”
Og det skal være slutt med festninger i Efra'im og med kongedømmet i Damaskus og med resten av Syria; det skal gå med dem som med Israels barns herlighet, sier Herren, hærskarenes Gud.
4 Hina Gode da amane sia: i, “Isala: ili fi da wali gasa bagade. Be eso da misunu, amoga ilia gasa da ebelei dagoi ba: mu, amola ilia bagade gagui hou da afadenene, hamedafa gagui agoane ba: mu.
På den tid skal Jakobs herlighet bli ringe, og folkets fete kropp skal tæres bort.
5 Isala: ili da gagoma ifabi Lefa: ime soge ganodini amoga gagoma da faili, hedofale, nabado agoane dialebe agoane ba: mu.
Det skal gå som når en griper om det stående korn, og hans arm skjærer aksene, og det skal gå som når en sanker aks i Refa'im-dalen.
6 Dunu bagahame fawane esalebe ba: mu. Isala: ili soge da olife ifa amoga fage huluane da fai dagoi, be ifa gadodili fage afae afae o dudu amoda amoga fage afae afae dialebe, ea dunu fi da agoaiwane ba: mu. Na, Isala: ili Hina Gode, da sia: i dagoi.”
Bare en efterhøst skal bli tilovers der, som når de slår ned oliven; to, tre bær øverst i toppen, fire, fem på grenene av frukttreet, sier Herren, Israels Gud.
7 Amo eso da doaga: sea, Isala: ili dunu da ilia Hahamosu dunu, Hadigi Isala: ili Gode Ema sinidigili, E da ili fidima: ne Ema adole ba: mu.
På den tid skal mennesket vende sitt blikk til sin skaper, og hans øine skal se op til Israels Hellige;
8 Ilia da wali ‘oloda’ ilia loboga hamoi (amo da ogogosu uda ‘gode’ liligi A: sela dawa: digisu liligi amola amoga gabusiga: manoma gobemusa: hamoi) amoga dafawaneyale dawa: sa. Be amo esoga ilia da amo hou fisimu.
han skal ikke vende sitt blikk til de alter hans hender har gjort, og ikke se på det hans fingrer har laget, hverken på Astarte-støttene eller på solstøttene.
9 Amo eso da doaga: sea, noga: le gaga: i moilai da fisi dagoi ba: mu. Amola Haifa: ide amola A: moulaide dunu da musa: Isala: ili dunuma hobea: iba: le, ilia moilai bai bagade da fisi dagoi amola wadela: lesi dagoi ba: i, amo defele, Isala: ili moilai bai bagade da wadela: lesi dagoi ba: mu.
På den tid skal Israels faste byer bli som de forlatte steder i skogen og på høidene, de som blev forlatt for Israels barns skyld, og landet skal bli til en ørken.
10 Isala: ili fi dunu! Dilia da Gode, dilia Gaga: su dunu, E da igi bagadedafa agoane dili gaga: sa, amo dilia da gogolei. Be Ema mae dawa: le, dilia da ga fi ogogosu ‘gode’ liligi ilima sia: ne gadomusa: , sema ifabi bugisa.
For du glemte din frelses Gud, og din styrkes klippe kom du ikke i hu; derfor planter du herlige haver og setter fremmede ranker i dem.
11 Be fedege agoane, amo bugi da hahabe dilia bugi amo ganodini sono heda: le, fage legela: loba, dilia da fage faimu hame ba: la: loba. Be bidi hamosu amola maedafa uhima: ne se nabasu fawane ba: mu.
På den dag du planter, gjerder du om dem, og om morgenen får du din plantning til å blomstre; men avlingen blir borte på sykdommens dag, og smerten er ulægelig.
12 Gasa bagade dunu fifi asi gala da gasa bagade fili, gegemusa: manebeba: le, hano wayabo bagade ea gafului bagade sia: defele naba.
Ve! Det bruser av mange folk! Det bruser som havet. Det larmer av folkeslag! Det larmer som mektige vann larmer.
13 Ilia da hano gafului foga ahoabe defele manebe, be Gode da gagabole sia: beba: le, ilia da sinidigili hobeasa. Ilia da osobo su o gisi bioi, foga mini asi, amo ea ahoabe defele ba: sa.
Ja, det larmer av folkeslag som mange vann larmer; men han truer dem, og de flyr langt bort; de jages avsted som agner for vinden oppe på fjellene og som støvhvirvel for stormen.
14 Daeya ilia manebeba: le, dunu huluane da beda: i bagade. Be hahabe doaga: sea, ilia da asi dagoi ba: mu. Nowa da ninia soge wadela: lesili, liligi huluane lamusa: dawa: sea, da agoaiwane wadela: lesili hamedafa ba: mu.
Ved aftens tid, se, da er det forferdelse; før morgenen er de ikke mere til. Således går det dem som plyndrer oss, dette er deres lodd som raner hos oss.

< Aisaia 17 >