< Hosia 4 >

1 Hina Gode da Ea fi dunu Isala: ili soge ganodini esala, ilima diwaneya udidisa. Isala: ili fi! Ea sia: nabima! E da amane sia: sa, “Noga: i fa: no bobogesu hou amola asigi hou da Isala: ili soge ganodini hamedafa gala. Amola Na fi dunu da Na da Godedafa hame sia: sa.
Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet.
2 Ilia da sia: dafawane ilegei amo giadofasa. Ilia da ogogosa amola fane legesa amola wamolasa amola inia uda adole laha. Wadela: i hou da bagade heda: sa amola ilia da fane legesu hou mae fisili hamonana.
De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord.
3 Amaiba: le, ilia soge da hafoga: i hamoi dagoi ba: mu amola liligi huluane amogawi esalebe da bogogia: i dagoi ba: mu. Ohe huluane amola sio amola menabo huluanedafa da bogogia: i dagoi ba: mu.”
Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes.
4 Hina Gode da amane sia: sa, “Isala: ili dunudafa ilima mae diwaneya udidima amola gagabole mae sia: ma: ma! Na da dili gobele salasu dunu dilima fawane egane sia: sa.
Allikevel må ingen gå i rette med nogen annen eller refse ham; for ditt folk er lik dem som tretter med en prest.
5 Esohaga amola gasia dilia da udigili gagaoui agoane hawa: hamonana amola balofede dunu da dili defele hamosa. Na da dilia ame Isala: ili amo wadela: lesimu.
Du skal omkomme om dagen, og profeten skal omkomme med dig om natten, og jeg vil tilintetgjøre din mor.
6 Na fi dunu da Nama Na da Godedafa hame sia: beba: le, ilia da wadela: lesi dagoi ba: mu. Dilia gobele salasu dunu da Nama Na da Godedafa hame sia: sa amola Na olelesu hame naba. Amaiba: le, Na da dilia gofelalia Nama gobele salasu hamoma: ne hame ilegemu.
Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig, så du ikke skal tjene mig som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.
7 Dilia gobele salasu dunu idi da heda: sea, dilia Nama wadela: i hou hamobe da amo defele heda: sa. Amaiba: le, Na da wali dunu da dilima nodosu hou hamosa amo afadenene, ilia dilima higamu, amola dilia da gogosiamu.
Jo flere de blev, dess mere syndet de mot mig; deres ære vil jeg skifte om til skam.
8 Na fi dunu da wadela: le hamobeba: le, dilia da bagade gaguiwane ba: sa. Amaiba: le, dilia da ili baligiliwane wadela: i hou hamoma: ne, dilia da hanai.
Av mitt folks synd lever de, og efter deres misgjerning higer de.
9 Dilia da Isala: ili dunu ilia se nabasu defele lamu. Na da dilima se imunu. Amola dilia wadela: i hou hamobeba: le, dilima dabemu.
Derfor skal det gå med presten som med folket, og jeg vil hjemsøke ham for hans ferd og gi ham like for hans gjerninger.
10 Dilia da gobele salasu amoga dilia la: idi amo nanu, bu ha: i ba: mu. Dilia da mano lasu ‘gode’ ilima nodone sia: ne gadomu, be dilia da mano hame lamu. Bai dilia da Nama baligi fa: le, eno ogogosu ‘gode’ ilima fa: no bobogelala.”
De skal ete og ikke bli mette, de skal drive utukt og ikke utbrede sig; for de har holdt op å akte på Herren.
11 Hina Gode da amane sia: sa, “Na fi dunu da waini hano yaolo amola gaheabolo bagade nabeba: le, gagaoui agoane hamosa.
Hor og vin og most tar forstanden bort.
12 Ilia da udigili ifa amoga hobea misunu hou adole ba: sa. Ifa da ilia dawa: mu hanai liligi ilima adole iaha. Ilia da Na yolesi dagoi. Uda amo da hina: da: i bidi lasu defele, ilila: da: i ilia da ogogosu ‘gode’ ilima i dagoi.
Mitt folk spør sitt trestykke til råds, og dets kjepp gir det svar; for utuktens ånd har forvillet dem, så de driver hor og ikke vil stå under sin Gud.
13 Ilia goumi da: iya sema sogebi amoga gobele salasu hou hamonana amola agolo da: iya ifa sedade amomodai haguduga gabusiga: manoma gobesisa. Bai amo ifa ilia ougiha: i da hisi noga: idafa. Amo hamobeba: le, didiwilali da hina: da: i bidi lasu uda agoane hawa: hamonana, amola dilia nawi ilia da inia dunu adole lasu hou hamosa.
På fjelltoppene ofrer de, og på haugene brenner de røkelse under eker og popler og terebinter, fordi skyggen der er god; derfor driver eders døtre hor, og eders sønnekoner gjør sig skyldige i ekteskapsbrudd.
14 Be amo hamobeba: le, Na da ilima se hame imunu. Bai dilisu amola da sia: ne gadosu diasu hina: da: i bidi lasu uda amola gilisili lalala amola ili gilisili, hame lalegagui dunu defele, ogogosu gobele salasu hou hamonana. Musa: malasu defele, ‘Dunu fi da asigi dawa: su hame galea, ilia da wadela: lesi dagoi ba: mu.’
Jeg vil ikke hjemsøke eders døtre for deres hor, eller eders sønnekoner for deres ekteskapsbrudd; for mennene går selv avsides med horkvinnene og ofrer med skjøgene. Således går det uforstandige folk til grunne.
15 Dilia Isala: ili fi dunu da Nama baligi fa: i dagoi. Be Yuda fi dunu da amo defele hamomu da defea hame. Dilia Giliga: le o Bedele amoma nodone sia: ne gadosu hou mae hamoma. Amola amogawi, Esalalalusu Hina Gode Ea Dioba: le, dafawane ilegele sia: mae sia: ma.
Om enn du, Israel, driver hor, så må ikke Juda gjøre sig skyldig i sådant! Gå ikke til Gilgal og dra ikke op til Bet-Aven og sverg ikke: Så sant Herren lever!
16 Isala: ili dunu da ‘miule’ (dougi agoai) amo ilia gawamaga: i hou defele gala. Dunu da gisi noga: i sogega sibi mano ilima ha: i nasu iaha. Be Na da habodane amo defele, Isala: ili dunuma ha: i manudafa ima: bela: ?
For Israel er som en ustyrlig ku; men nu skal Herren la dem beite som lam på den vide mark.
17 Isala: ili dunu da loboga hamoi ‘gode’ amo ilia gasaga gagulaligi dagoi. Defea! Ilisu ilia logo fodoi amoga masa: ne yolesima!
Efra'im er bundet til avgudsbilleder; la ham fare!
18 Ilia waini hano bagade nalu, hahawane hina: da: i bidi lasu hou defele hamonana. Ilia da ilima nodosu hou mae dawa: le, gogosiasu fawane hanai gala.
Deres rus er forbi; utukt har deres skjold drevet, høit har de elsket det som skammelig er.
19 Ilia da foga mini masunu agoai ba: mu. Amola ilia da hame lalegagui ogogosu gobele salasu hou hamobeba: le, gogosiamu.”
Et stormvær griper dem med sine vinger, og de skal bli til skamme med sine offer.

< Hosia 4 >