Mui 48

1 Eso enoga Ya: igobe da olo madelai ba: i. Amola ilia da Yousefema adoi. Yousefe da egefe aduna amo Ma: na: se amola Ifala: ime, amo Ya: igobema oule asi.

Nogen tid efter kom de og sa til Josef: Din far er syk. Da tok han begge sine sønner med sig, Manasse og Efra'im.

2 Ya: igobe da Yousefe e ba: la misi sia: nababeba: le, e da ea gasa fili, dia heda: su fafai da: iya wa: le fi.

Og de meldte det til Jakob og sa: Din sønn Josef er kommet til dig. Da gjorde Israel sig sterk og satte sig op i sengen.

3 Ya: igobe da Yousefema amane sia: i, “Gode Bagadedafa da Luse soge amo ganodini nama misini amola E da na hahawane dogolegele fidima: ne sia: i.

Og Jakob sa til Josef: Den allmektige Gud åpenbarte sig for mig i Luz i Kana'ans land og velsignet mig

4 E da nama amane sia: i, ‘Na da dima mano bagohame imunu amola digaga lalelegei manolali da fi bagohame hamomu. Amo soge Na da dia mano fifi misi ilima imunu. Ilia da amo soge eso huluane mae fisili gagulalumu.’”

og sa til mig: Se, jeg vil gjøre dig fruktbar og tallrik og gjøre dig til en mengde folkeslag, og jeg vil gi din ætt efter dig dette land til evig eiendom.

5 Ya: igobe da eno amane sia: i, “Yousefe! Dia gofe aduna amo na da guiguda: mae misini dima lalelegei, amo da na mano. Ifala: ime amola Ma: na: se da Liubene amola Simiane amo defele, na mano gala.

Og dine to sønner som du har fått i Egyptens land, før jeg kom til dig her i Egypten, de skal nu være mine; Efra'im og Manasse skal tilhøre mig likesom Ruben og Simeon.

6 Di da dunu mano eno lalelegesea, ilia da na mano defele hame ba: mu. Ilia nana liligi lamu da Ifala: ime amola Ma: na: se ela fi amoga lamu.

Men de barn som du har fått efter dem, skal være dine; de skal kalles efter sine brødre i deres arvelodd.

7 Na da dia ame La: isele amo dawa: beba: le agoane hamosa. Na da Mesoubouda: imia soge fisili, logoga manebeba: le, e da Efala: de moilai gadenene guiguda: Ga: ina: ne soge ganodini bogoi dagoi. E bogobeba: le, na da se bagade nabi. Na da Efala: de ahoasu logo bega: ea da: i hodo uli dogone sali.” (Efala: de ea dio da wali Bedeleheme.)

For da jeg kom fra Mesopotamia, døde Rakel fra mig i Kana'ans land på reisen, da vi ennu hadde et stykke vei igjen til Efrat; og jeg begravde henne der på veien til Efrat, det er Betlehem.

8 Ya: igobe da Yousefe egefela ba: beba: le, amane adole ba: i, “Amo goi da nowala: ?”

Da Israel fikk se Josefs sønner, spurte han: Hvem er det?

9 Yousefe da bu adole i, “Amo da nagofela. Gode da Idibidi soge guiguda: amo ganodini, amo mano nama i dagoi.” Ya: igobe da amane sia: i, “Ela nama oule misa! Na da elama Gode da ela hahawane dogolegele fidima: ne sia: mu.”

Josef svarte sin far: Det er mine sønner, som Gud har gitt mig her. Da sa han: Kjære, kom hit til mig med dem, så vil jeg velsigne dem.

10 Ya: igobe da da: i hamoiba: le, ea si da wadela: i galu. E da noga: le ba: mu gogolei. Yousefe da amo goi aduna ema oule misini, e da ela ouga: ne nonogoi.

Men Israels øine var sløve av alderdom, han kunde ikke se; og Josef førte dem bort til ham, og han kysset dem og tok dem i favn.

11 Ya: igobe da Yousefema amane sia: i, “Na da dia odagi bu hame ba: mu dawa: i galu. Be wali Gode da fidibiba: le, na da di amola dia mano ba: i dagoi.”

Og Israel sa til Josef: Jeg hadde ikke tenkt å få se ditt ansikt, og nu har Gud endog latt mig få se dine barn.

12 Amalalu, Yousefe da ea mano aduna Ya: igobe ea masele da: iya fene esalu amo lale, e da beguduli ea odagi osobo digila sa: i.

Så førte Josef dem bort fra hans knær og bøide sig til jorden for ham.

13 Yousefe da Ifala: ime amo Ya: igobe ea lobo fofadi leloma: ne oule asi amola Ma: na: se amo Ya: igobe ea lobodafa amoga leloma: ne oule asi.

Siden tok Josef dem begge, Efra'im i sin høire hånd mot Israels venstre og Manasse i sin venstre hånd mot Israels høire, og førte dem frem til ham.

14 Be Ya: igobe da ea lobo ele gaduli giawale, ea lobodafa amo Ifala: ime (e da fa: no lalelegei mano) ea dialuma da: iya ligisi amola ea lobo fofadi amo magobo mano Ma: na: se ea dialuma da: iya ligisi.

Og Israel rakte ut sin høire hånd og la den på Efra'ims hode, enda han var den yngste, og sin venstre hånd på Manasses hode; han la sine hender således med vilje, for Manasse var den førstefødte.

15 Amalalu, e da Godema E da Yousefe hahawane dogolegele fidima: ne sia: i, amane, “Gode (na ada A: ibalaha: me amola Aisage da Ema hawa: hamosu) E da amo goi aduna hahawane dogolegele fidimu da defea. Gode da mae yolesili musa: amola wahadafa nama bisili logo olelemusa: ahoasu.

Og han velsignet Josef og sa: Den Gud for hvis åsyn mine fedre Abraham og Isak vandret, den Gud som var min hyrde, fra jeg blev til og til denne dag,

16 A: igele amo da na mae se nabima: ne gaga: su, e da ela hahawane dogolegele fidimu da defea. Na dio amola na ada A: ibalaha: me amola Aisage elea dio, da amo goi ela fi ganodini dialalalumu da defea. Ilima mano bagohame lalelegemu amola iligaga fi dunu bagohame ba: mu da defea.”

den engel som forløste mig fra alt ondt, han velsigne guttene, så de må kalles med mitt navn og med mine fedre Abrahams og Isaks navn, og bli meget tallrike i landet.

17 Yousefe da ea ada ea lobodafa amo Ifala: ime ea dialuma da: iya ligisi amo ba: loba, da: i dioi galu. Amaiba: le, e da ea ada lobodafa amo Ifala: ime dialuma fisili Ma: na: se ea dialuma da: iya ligisima: ne, gagui.

Da Josef så at hans far la sin høire hånd på Efra'ims hode, syntes han ille om det, og han grep sin fars hånd for å føre den fra Efra'ims hode bort på Manasses hode.

18 E da ea adama amane sia: i, “Agoane hame, ada! Ma: na: se da magobo mano. Dia lobodafa ea dialuma da: iya ligisima.”

Og Josef sa til sin far: Ikke så, far! For denne er den førstefødte; legg din høire hånd på hans hode!

19 Be ea ada da amane hame hamoi. E amane sia: i, “Na gofe! Na dawa: ! Ma: na: se ea lalelegemu fi amola da fi bagade hamomu. Be magobo baligia da ea hou baligimu. Egaga fi lalelegemu da baligili bagade ba: mu.”

Men hans far vilde ikke det, og han sa: Jeg vet det, min sønn, jeg vet det. Han skal og bli et folk, han skal og bli stor; men enda skal hans yngre bror bli større enn han, og hans ætt skal bli en mengde folkeslag.

20 Amaiba: le, amo esoga, Ya: igobe da elama Gode da hahawane dogolegele fidima: ne ilegele sia: i dagoi. E amane sia: i, “Isala: ili dunu da eno dunuma Gode hahawane dogolegele fidima: ne sia: sea, ilia da alia dioba: le sia: mu. Ilia da agoane sia: mu, Gode da dilia hou afadenene, bu Ifala: ime amola Ma: na: se ela hou defele hamomu da defea.” Ya: igobe da agoane Ifala: ime bisili amola Ma: na: se fa: no ilegei.

Så velsignet han dem samme dag og sa: Ved dig skal Israel velsigne og si: Gud gjøre dig som Efra'im og som Manasse! Og han satte Efra'im foran Manasse.

21 Amalalu, Ya: igobe da Yousefema amane sia: i, “Di da waha ba: sa. Na da bogomu galebe. Be Gode da di mae fisili, dia aowalali amo ilia sogega bu oule masunu.

Og Israel sa til Josef Se, jeg dør, men Gud skal være med eder og føre eder tilbake til eders fedres land.

22 Siegeme soge ida: iwane gala amo na da A: moulaide dunuma gegesu gobihei bagade amola dadi amoga gegeiba: le, samogene gagulaligi. Amo soge na da diolalalima hame imunu. Na da amo dima fawane imunu.”

Og jeg gir dig fremfor dine brødre et stykke land som jeg tar fra amorittenes hånd med mitt sverd og min bue.