Da:niele 2
1 Amola ode aduna amoga Nebiuga: denese da hina bagade galu, e da simasia ba: i galu. Amo simasi amo ganodini e da da: i dioi galu. Amo da: i dioiba: le e da gola noga: le hame golai.
I sitt annet regjeringsår hadde Nebukadnesar drømmer som gjorde hans sinn urolig, og det var forbi med hans søvn.
2 Amaiba: le, e da bagade dawa: su dunu, nabi dunu, ba: la: lusu dunu amola wamuni dawa: su dunu amo simasia e ba: i, ea bai ema olelema: ne, ema misa: ne sia: i. Ilia da misini, amo hina bagade amo ea odagidili lelu.
Og kongen lot kalle tegnsutleggerne og åndemanerne og trollmennene og kaldeerne, forat de skulde fortelle kongen hans drømmer; og de kom og trådte frem for kongen.
3 Amanoba, e amane sia: i, “Na simasi goega nina da da: i dioi bagade nabi. Amaiba: le, amo simasi ea bai, na dawa: mu hanai gala.”
Og kongen sa til dem: Jeg har hatt en drøm, og mitt sinn er blitt urolig; jeg stunder efter å få drømmen å vite.
4 Ilia da hina bagadema amane sia: i, “Hina bagade! Di da eso huluane noga: le esalalalumu da defea. Dia simasi hou ninima adodole ima. Amalalu, amo ea bai ninia da dima olelemu,” amo simasi dawa: su dunu ilia amane sia: i.
Da talte kaldeerne til kongen på araméisk: Kongen leve evindelig! Si dine tjenere drømmen! Så skal vi kunngjøre dig dens uttydning.
5 Amo sia: nababeba: le, hina bagade da ilima amane sia: i, “Na asigi dawa: su, na da hame afadenemu. Dilia na simasi ea hou amola bai gilisili nama adoma. Na dafawane dilima sia: sa, be dilia nama hame adosea, na da dadi gagui dunu ilima amane adomu. Dilia bogoma: ne, na da dilia emo amola lobo dagama: ne sia: mu. Amalu dilia diasu amolawane wadela: ma: ne sia: mu. Amalalu, amo diasu da doudafa agoai ba: mu.
Kongen svarte kaldeerne: Dette mitt ord står fast: Hvis I ikke kunngjør mig drømmen og dens uttydning, så skal I bli hugget i stykker, og eders huser gjort til en møkkdynge.
6 Be dilia da na simasi ganodini sodoi liligi amo huluane amola simasi ea bai amola huluane noga: le olelesea, defea, na da liligi bagade dilima imunu amola dunu ilia dilima nodoma: ne sia: mu. Defea! Amaiba: le, simasi ea hou amola ea bai hedolowane olelema.
Men dersom I kunngjør mig drømmen og dens uttydning, så skal I få rike gaver og stor ære av mig. Derfor, si mig drømmen og dens uttydning!
7 Amanoba, ilia dabe hina bagadema adole i, “Hina bagade! Di da dia simasi, amo ninima hidadea adodole ima. Amo nabalu bai ninia olelemu.”
Da svarte de annen gang: Vil ikke kongen si sine tjenere drømmen! Så skal vi si hvad den betyr.
Kongen svarte: Jeg vet for visst at I bare vil vinne tid, fordi I ser at det ord jeg sa, står fast.
9 Amalalu, hina bagade da bu adole i, “Na dawa: dilia adodigisu hou na dawa: ! Dilia da simasi ea hou amola ea bai gilisili nama hame olelelalu, na da dili huluanema se defele imunu. Amo dawa: beba: le, dilia da gilisili sia: da: dawa: lalu, na asigi dawa: su afadenemusa: nama ogogosa. Hedolo! Simasi ea hou nama adoma. Amasea, dilia da simasi ea bai amola olelemusa: dawa: , amo na da dawa: mu galebe!” Nebiuga: denese da amane sia: i.
Såfremt I ikke sier mig drømmen, da er dommen over eder uforanderlig. Men I er blitt enige om å fortelle mig en skammelig løgn, i håp om at tidene skal forandre sig, derfor, si mig drømmen, så jeg kan vite at I også kan kunngjøre mig dens uttydning!
10 Hina bagade ea sia: i amo ilia nababeba: le, ilia bu dabe amane sia: i, “Dia dawa: mu hanai liligi olelemu da hamedei. Dunu afae osobo bagadega da amo olelemu hamedei galebe. Musa: amola wali, hina bagade eno da ea ba: la: lusu dunu, ea nabi dunu amola ea wamuni dawa: su dunu ilima agoaiwane adole ba: su hamedafa adole ba: i.
Kaldeerne svarte kongen: Det er ikke et menneske på jorden som kan kunngjøre kongen det han vil vite; for ingen konge, hvor stor og mektig han var, har nogensinne krevd noget sådant av nogen tegnsutlegger eller åndemaner eller kaldeer.
11 Hina bagade! Dia adoi amo da gasa bagadedafa ba: sa. Osobo bagade dunu da bu adole imunu da hamedei. ‘gode’ ilia fawane da amo adole imunusa: defele gala, be ‘gode’ ilia da osobo bagade dunu gilisisu ganodini hame esala.”
For det som kongen krever, er altfor vanskelig, og det er ingen annen som kan kunngjøre kongen hvad han vil vite, enn gudene, som ikke har sin bolig blandt menneskene.
12 Hina bagade da amo sia: nababeba: le ougi bagadedafa ba: i. Amaiba: le, e da dadi gagui dunu ilia da bagade dawa: su dunu huluane Ba: bilone sogega esalebe, amo medole legema: ne sia: i dagoi.
Over dette blev kongen harm og meget vred, og han bød at alle Babels vismenn skulde drepes.
13 Amaiba: le, ea sia: ga ilia da bagade dawa: su dunu huluane medole legemusa: momagei. Amola ilia da Da: niele amola ea samalali medole legema: ne sia: i dagoi.
Da denne befaling var utstedt, og de skulde til å drepe vismennene, lette de også efter Daniel og hans medbrødre for å drepe dem.
14 Amalalu, Da: niele da A: lioge (e da hina bagade ea dadi gagui dunu bisilua galu. Hina bagade da e da bagade dawa: su dunu amo medole legemusa: sia: i) ema asili, ema gebewane sia: sa: i.
Da sa Daniel et klokt og forstandig ord til Arjok, høvdingen for kongens livvakt, som hadde draget ut for å drepe Babels vismenn.
15 Da: niele da A: lioge ema amane adole ba: i, “Abuliga hina bagade da bagade dawa: su Ba: bilone sogega esasulubi, amo medole legema: ne sia: bela: ?” Amalalu, A:lioge da Da: nielema bai olelei.
Han tok til orde og spurte Arjok, kongens høvedsmann: Hvorfor har kongen utstedt denne strenge befaling? Da fortalte Arjok Daniel hvorledes det hadde sig.
16 Amola Da: niele da hedolodafa asili, hina bagadema e da bagade dawa: su dunu amo hedolo mae medole legema: ne sia: si. Bai e da hina bagadema ea simasi bai olelemusa: dawa: i. Amo sia: nababeba: le hina bagade da defea sia: i dagoi.
Så gikk Daniel inn og bad kongen at han vilde gi ham en frist, så han kunde kunngjøre kongen uttydningen.
17 Amalalu, Da: niele e da hi diasuga bu ogobele asi. Amalu ea sama dunu udiana amo Ha: nanaia, Misa: iele amola A: salaia, ilima amo liligi huluane olelei.
Derefter gikk Daniel hjem og fortalte Hananja, Misael og Asarja, sine medbrødre, det som hadde hendt,
18 E da ilima amane sia: i, “Ninia da Gode Hebene ganodini esala Ema sia: ne gadomu da defea. E da ninima asigili fidima: ne sia: ne gadomu da defea. Amola dadi gagui ilia da nini amola eno bagade dawa: su dunu gilisili medole legesa: besa: le, Hina Gode da ninima Nebiuga: denese ea simasi bai, amo ninima olelema: ne ninia da Ema adole ba: mu!” Da: niele da amane sia: i.
forat de skulde bede himmelens Gud at han i sin barmhjertighet vilde åpenbare denne hemmelighet, så at ikke Daniel og hans medbrødre skulde bli drept sammen med Babels andre vismenn.
19 Amalalu, amo gasi ganodini, amo simasi bai dawa: mu gogolei galu, Gode Hifawane amo simasi bai Da: nielema olelei dagoi. Amo hou ba: beba: le, Da: niele da Hebene Godema bagadewane nodoi.
Da blev hemmeligheten åpenbaret Daniel i et syn om natten; og Daniel priste himmelens Gud.
20 Amola Da: niele e da amane nodoi, “Gode da gasa bagade amola bagadedafa dawa: su. Eso huluane mae fisili Ema nodonanumu da defea.
Daniel tok til orde og sa: Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til,
21 E da eso huluane eso amola gibu ouligilala. Ea sia: beba: le, hina bagade da hina hamoma: ne heda: sa amola Ea sia: beba: le ilia da bu dafasa. E fawane da osobo bagade dunu ilima bagade dawa: su iaha.
og han omskifter tider og stunder, avsetter konger og innsetter konger; han gir de vise visdom og de forstandige forstand;
22 Liligi huluane wamolegei amo Ea da dawa: le olelesa. Liligi gasi ganodini wamo dialebe amo huludafa E ba: lala. Hisu da hadigidafa amoga sisiga: i dagoi ba: sa.
han åpenbarer det dype og skjulte; han vet hvad som er i mørket, og hos ham bor lyset.
23 Di da na aowalalia Godedafa. Amaiba: le na da Dima nodosa, amola Dia Dio gaguia gadosa. Bai Di da nama gasa amola bagade dawa: su iaha. Amola Di da na sia: ne gadoi amo nabi dagoi. Di da hina bagade ea simasi bai nama noga: le olelebeba: le, ninia da hina bagadema adole imunusa: dawa: ,” Da: niele da amane nodone sia: ne gadoi.
Dig, mine fedres Gud, takker og priser jeg, fordi du har gitt mig visdom og styrke og nu har kunngjort mig hvad vi bad dig om; for det som kongen vilde vite har du kunngjort oss.
24 Amaiba: le, Da: niele da A: lioge (ema hina bagade da bagade dawa: su dunu medole lelegema: ne sia: i) ema amane sia: i, “Amo dunu mae medole legema. Dia na hina bagade ema oule masa. Amalalu, na da ea simasia ba: i amo hima bai olelemu.”
Så gikk da Daniel inn til Arjok, som kongen hadde gitt pålegg om å drepe Babels vismenn; han kom og sa til ham: Drep ikke Babels vismenn! Før mig inn til kongen! Så vil jeg kunngjøre kongen uttydningen.
25 Amanoba, A:lioge da hedolodafa Da: niele amo hina bagadema oule asi. A: lioge da hina bagadema amane sia: i, “Na da Yuda mugululi asi dunu afae dima oule misi. Amo dunu da dia simasi bai amo olelemusa: dawa: !”
Da førte Arjok Daniel i hast inn til kongen og sa til ham: Jeg har funnet en av de bortførte fra Juda, han vil kunngjøre kongen uttydningen.
26 Hina bagade da Da: niele (ea dio eno da Beledesia: sa) ema amane adole ba: i, “Beledesia: sa! Di da na simasia ba: i ea hou amola ea bai amo nama olelemusa: dawa: bela: ?”
Kongen svarte Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar: Er du i stand til å kunngjøre mig den drøm jeg har hatt, og dens uttydning?
27 Da: niele da ema bu amane adole i, “Hina bagade! Dia simasia ba: i amo bai dima olelemusa: , ba: la: lusu o nabi dunu o wamuni dawa: su dunu da hamedafa esala.
Daniel svarte kongen: Den hemmelighet kongen ønsker å få vite, makter ingen vismenn, åndemanere, tegnsutleggere eller sannsigere å kunngjøre kongen;
28 Be Godedafa da Hebene ganodini esala. Hifawane da wamolegei liligi huluane ba: musa: dawa: Gode da amo simasi ganodini hou fa: no misunu, amo liligi dima olelei dagoi. Wali na da amo simasi di da golaia ba: i, amo ea bai dima olelemu!”
men det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hvad som skal skje i de siste dager. Dette var den drøm og de syner du hadde i ditt indre, mens du hvilte på ditt leie:
29 “Hina bagade! Di da golaia ba: i amo da Gode da fa: no misunu hou amo dima olelei. Amola Gode da wamolegei liligi huluane dawa: beba: le, E da fa: no misunu hou olelei dagoi.
Da du, konge, lå på ditt leie, steg det op hos dig tanker om hvad som skulde skje i fremtiden; og han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde dig hvad som skal skje.
30 Gode da amo wamolegei liligi, nama olelei dagoi. Bai na da baligili bagade dawa: su dunu amo hame. Be bai Gode da di amo simasi ea bai amola dia asigi dawa: su ea bai noga: le dawa: mu, Gode da hanai galebe.
Og for mig er denne hemmelighet blitt åpenbaret, ikke fordi jeg eier nogen visdom fremfor alle andre som lever, men forat uttydningen skulde kunngjøres kongen, og du skulde få ditt hjertes tanker å vite.
31 Hina bagade! Dia simasi amo ganodini di da dia midadi dununa hamoi bagadedafa babagala: lebe ba: i. Di da amo liligi ba: beba: le, bagade beda: i.
Konge, du så i ditt syn et stort billede; det var et veldig billede, og dets glans var overmåte stor; det stod like foran dig, og det var forferdelig å skue.
32 Amo dununa hamoi bagadedafa ea busa: gi da gouliga hamoi. Ea bidegi amola ea lobo da silifa amoga hamoi. Amola ea bulu ga: su amola masele da balase amoga hamoi.
Billedets hode var av fint gull, brystet og armene av sølv, buken og lendene av kobber,
33 Ea emo aduna amo da gasa bagade ouli amoga hamoi. Amola emo osa: su da ouli amola laga osobo amo gilisili amoga hamoi.
benene av jern og føttene dels av jern og dels av ler.
34 Di amo dununa hamoi bagadedafa sosodolaloba, igi bagadedafa afae goumi da: iya ganodini agele dalebe ba: i. Amola amo igi da bebesola misini, amo dununa hamoi amo ea emo osa: su, (ouli amola laga osobo gilisili amoga hamoi), amo fai. Fabeba: le, ea emo da gagoudane fofonoboi.
Mens du så på billedet, blev en sten revet løs, men ikke med hender, og den rammet billedet på føttene, som var av jern og ler, og knuste dem.
35 Amalalu, hedolodafa, dununa hamoi liligi amo ouli, laga osobo, balase, silifa amola gouli amoga hamoi, amo liligi huluane goudane gulu agoai ba: i. Amola fo misini, amo gulu liligi amo huluane mini asili hamedafa ba: i. Be igi bagade amo da dununa hamoi liligi fai, amo da bagade alelalu, goumi bagade agoane ba: i. Amola amo goumi da osobo bagade huluane dedeboi dagoi.”
Da knustes på én gang både jernet, leret, kobberet, sølvet og gullet, og det blev som agner fra treskeplassene om sommeren, og vinden tok det så det ikke fantes spor efter det. Men stenen som rammet billedet, blev til et stort fjell, som fylte hele jorden.
36 Da: niele da hina bagadema amane sia: i, “Goe da dia simasi hou. Defea na da amo bai dima olelemu!”
Det var drømmen; og nu skal vi si kongen uttydningen.
37 “Hina bagade! Di da bisilua, hina bagade oda huluane baligi dagoi. Gode da Hebene diasuga esala, amola Hi fawane da di hina bagade hamoi. Hi hamobeba: le, di da gasa bagade lela amola dunu huluane ilia dia dio gaguia gadosa.
Konge, du kongenes konge, som himmelens Gud har gitt riket og makten og styrken og æren -
38 E da di, fifi asi gala dunu amola uda huluane amola ohe fi amola sio fi ilima hina bagade hamoi dagoi. Dia simasia ba: i amo ganodini dununa hamoi liligi amo ea busa: gi ba: i, amo da di fawane.
overalt hvor menneskenes barn, markens dyr og himmelens fugler har sine bosteder, har han gitt dem i din hånd og gjort dig til herre over dem alle - du er hodet av gull.
39 Be dia ouligisu hou da dagolalu, hina bagade eno da dia sogebi lamu. Ea fi da gasa bagade ba: mu be amo dunu ilia da dia gasa agoai hame ganumu. Amola bu fa: no da hina bagade eno da misini, ea da osobo bagade huluane ouligimu. Goe hina bagade da balase agoane, gasa bagade ba: mu.
Men efter dig skal det opkomme et annet rike, ringere enn ditt, og så ennu et tredje rike, som er av kobber, og som skal herske over all jorden,
40 Fa: no da hina bagade biyadu misunu. Ea fi da gasa bagadeba: le, ilia da ouli agoai, liligi huluane fananu amo liligi da gagoudana ahoa. Amomane, ouli da liligi huluane gagoudasa, amo defele amo fi da musa: fi huluane goudane wadela: lesimu.
og derefter et fjerde rike, som skal være sterkt som jernet; eftersom jernet knuser og sønderslår alt, skal det som det sønderknusende jern sønderslå og sønderknuse alle hine riker.
41 Amola dia simasia ba: i ea bai eno da agoane. Dununa hamoi ea emo osa: su amola emo sasafo da laga osobo amola ouli amoga gilisili hamoi. Amo bai da agoane. Fi misunu da afafae fi agoane ba: mu. Ouli da laga osobo amoma gilisibiba: le, ilia da fonobahadi ouli ea gasa defele ba: mu.
Og at føttene og tærne som du så, dels var av pottemakerler og dels av jern, det betyr at det skal være et delt rike, og at det skal være noget av jernets styrke i det, eftersom du så jernet blandet med leret.
42 Be emo sasafo da ouli amola laga osobo amoga gilisili hamoi, amo ea dawa: loma: ne da amo fi la: idi afae da gasa bagade ba: mu be la: idi eno da gasa hame ba: mu.
Og at tærne på føttene dels var av jern og dels av ler, det betyr at riket for en del skal være sterkt og for en del skrøpelig,
43 Amola ouli amola laga osobo da gilisi, amo di da ba: i dagoi. Amo bai da agoane. Amo fi dunu ilia hina bagade ilia da uda lasu hou amoga ilia sosogo fi huluane gilisili madelagimusa: dawa: mu. Be ouli amola laga osobo amo gilisili madelagimu da hamedei. Amo defele, amo fi ea sosogo fi gilisili madelagimu da hamedeiwane ba: mu.
og at jernet som du så, var blandet med ler, det betyr at de skal blande sig med hverandre ved giftermål, men at de allikevel ikke i lengden skal holde sammen, likesom jernet ikke blander sig med leret.
44 Amola goe hina bagade dunu esasulubi eso amoga Hebene esalebe Gode da Hinadafa Hou amo da eso huluane dialoma: ne hahamomu. Eno fi amola eno hou da amo Hinadafa Hou amo hasalasimu hamedeiwane ba: mu. Be Gode Ea Hinadafa Hou da amo gasa bagade fi huluane amo wadela: lesilalu, eso huluane dialumu.
Og i disse kongers dager vil himmelens Gud oprette et rike, som i all evighet ikke skal ødelegges, og dette rike skal ikke overlates til noget annet folk; det skal knuse og gjøre ende på alle hine riker, men selv skal det stå fast evindelig;
45 Di sosodolaloba, goumi gadodili igi agele dalebe ba: i. Amo igi enoga hame digili ba: iwane da sa: ili dununa hamoi amo ouli, balase, laga osobo, silifa amola gouli amoga hamoi, amo fai dagoi. Amola Gode Ea Dio da gadodafa, amo hou fa: no misunu hou dima olelei dagoi. Amola liligi huluane dia simasi ganodini sodoi amo bai huluane, na dima molole olelei dagoi!”
for du så jo at en sten blev revet løs fra fjellet, men ikke med hender, og knuste jernet, kobberet, leret, sølvet og gullet. Den store Gud har kunngjort kongen hvad som skal skje i fremtiden, og fast står drømmen, og troverdig er dens uttydning.
46 Nebiuga: denese da Da: niele ea sia: i nababeba: le, e da osoboga begudui, amola ea fidisu dunuma ilia da Da: nielema nodonomusa: hahawane iasu amola gobele salasu hamoma: ne sia: i.
Da falt kong Nebukadnesar på sitt ansikt og tilbad Daniel, og han bød at de skulde ofre ham matoffer og røkelse.
47 Amalalu hina bagade da Da: nielema amane sia: i, “Dia Gode da ‘gode’ huluane baligi dagoi. E da hina bagade eno huluane baligisa. E da liligi wamolegei huludafa bai olelemusa: dawa: Na da wali amo hou dawa: i dagoi. Bai di da Gode ea gasaga amo wamolegei liligi nama olelei dagoi.
Og kongen tok til orde og sa til Daniel: I sannhet, eders Gud er gudenes Gud og kongenes herre og en som åpenbarer hemmeligheter, siden du har kunnet åpenbare denne hemmelighet.
48 Nebiuga: denese da Da: niele amo Ba: bilone sogega ouligisu dunu bagade hamoi dagoi. E da ema liligi noga: idafa bagohame udigili i. Amola Da: niele da ea fada: i sia: ne iasu dunu ilima hina esaloma: ne sia: i.
Derefter gjorde kongen Daniel til en stor mann, og han gav ham mange store gaver og satte ham til herre over hele landskapet Babel og til øverste forstander for alle Babels vismenn.
49 Amola Da: niele da Nebiuga: denesema adole ba: beba: le, e da Sia: dala: ge, Misia: ge amola Abedenigou ilima Ba: bilone soge ganodini eagene hawa: hamosu i. Be Da: niele hifawane da hina bagade ea diasu ganodini esalumu sia: i dagoi.
Og på Daniels bønn satte kongen Sadrak, Mesak og Abed-Nego til å styre landskapet Babel; men Daniel selv blev ved kongens hoff.
