Asunasi Dunu Ilia Hou 2
1 Bedigosidi eso (Ha: i Manu Gamibi Lolo Nasu) da doaga: loba, Yesu Ea hou lalegagui dunu huluane da diasu afadafa amo ganodini gilisili esalebe ba: i.
Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet på samme sted.
2 Hedolowane, muagado fo bagade ea sia: agoane gulibagei, isu bagadewane diasu ganodini gulibagesu.
Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.
3 Amalalu, dunu huluane ilia da lalu gona: su ea ba: su agoane dunu eno dunu eno amo da: iya wilalebe agoane ba: i.
Og det viste sig for dem tunger likesom av ild, som skilte sig og satte sig på enhver av dem.
4 Amalalu, ilia huluane da Gode Ea A: silibu Hadigidafa Gala amoga nabai ba: i. A: silibu da ilima gasa iabeba: le, ilia sia: hisu hisu amoga sia: nanebe ba: i.
Da blev de alle fylt med den Hellige Ånd, og de begynte å tale med andre tunger, alt efter som Ånden gav dem å tale.
5 Amo esoha, eno Godema dawa: su Yu dunu, ilia eno osobo bagade soge huluane amoga Yelusaleme moilai bai bagade amoga misi esalu.
Nu bodde det i Jerusalem jøder, gudfryktige menn fra alle folkeslag under himmelen.
6 Amo gulibagesu amola sia: hisu hisu ilia nababeba: le, dunu bagohame gilisi. Ilia huluane ilia sia: dafa amoga Yesu Ea fa: no bobogesu dunu da sia: dalebe ba: loba, bagadewane fofogadigi.
Da nu denne lyd kom, strømmet hopen sammen og blev forvirret, fordi de hørte dem tale enhver på sitt eget mål;
7 Fofogadigili, ilia amane sia: i, “Amo dunu waha sia: hisu hisu sia: dalebe, ilia da Ga: lili dunu fawane.
og de blev forferdet og undret sig, og sa: Men er ikke alle disse som taler, galileere?
8 Amaiba: le, ilia ninia sia: dafa amoga habodane sia: dalula: ?
Hvorledes går det da til at vi alle hører vårt eget mål, som vi er født i,
9 Ninia soge da hisu hisu bagohame. Amo da Badia, Midia, Ilame, Mesoubouda: imia, Yudia, Ga: badousia, Bonadase amola A: isia.
vi partere og medere og elamitter, og vi som bor i Mesopotamia og Judea og Kappadokia, Pontus og Asia,
10 Falidia, Ba: mafilia, Idibidi, Libia soge (Sailini gadenene soge), amo soge huluane amoga ninia misi. Mogili ninia da Louma sogega esala dunu.
Frygia og Pamfylia, Egypten og landskapene i Libya ved Kyrene, og vi tilreisende fra Rom,
11 Ninia mogili da Yu dunu, mogili da Dienadaile dunu (Gode hame dawa: su dunu) amo sinidigili bu Yu dafawaneyale dawa: su fi amoma gilisi. Mogili ninia da Galidi amola Ala: ibia, amo sogega misi. Be ninia huluane da ninia sia: dafa amoga amo dunu ilia Gode Ea gasa bagade hawa: hamosu amo sia: dalebe naba.”
både jøder og tilhengere av jødenes tro, kretere og arabere: vi hører dem tale om Guds store gjerninger på våre tungemål?
12 Fofogadigili amola gogolewane, ilia gilisili sia: dasu, “Amo mabe hou ea bai da adila: ?”
Men de blev alle forferdet og var rådville, og de sa til hverandre: Hvad kan dette være?
13 Be mogili ilia Yesu Ea fa: no bobogesu dunu ilia hou ba: beba: le, oufesega: ne amane sia: i, “Amo dunu da adini ba: iba: le, feloale hamosa.”
Men andre sa spottende: De er fulle av søt vin!
14 Amalalu, Bida amola eno asunasi dunu gidayale, ilia wa: legadole, amola Bida da ha: giwane amo dunu huluanema amane sia: i, “Yu dunu amola Yelusalemega esala dunu huluane, nabima! Amo hou dilia waha ba: sa, amo ea bai na dilima olelemu.
Da stod Peter frem med de elleve, og løftet sin røst og talte til dem: I jødiske menn og alle I som bor i Jerusalem! Dette være eder vitterlig, og lån øre til mine ord!
15 Goe dunu, ilia da adini ba: i dilia dawa: sa. Hame mabu! Wali da hahabe fawane, 9ougologo fawane.
For disse er ikke drukne, således som I mener; det er jo bare den tredje time på dagen;
16 Be amo hou dilia waha ba: sa da musa: balofede dunu Youele da agoane olelei, amane,
men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17 ‘Gode da amane sia: sa, ‘Soge wadela: mu eso gadenesea, Na da Na A: silibu Hadigidafa Gala osobo bagade fi dunu huluane ilima hano agoane sogadigimu. Dilia egefe amola didiwi, ilia da eno dunuma Na Sia: olelemu. Dilia ayeligi dunu da esala ba: la: lumu, amola dilia da: i dunu da simasia ba: mu.
Og det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyde av min Ånd over alt kjød, og eders sønner og eders døtre skal tale profetiske ord, og eders unge menn skal se syner, og eders oldinger ha drømmer;
18 Dafawane! Na hawa: hamosu dunu amola uda, ilima Na A: silibu Na da imunuba: le, ilia da Na sia: olelemu.
ja, endog over mine træler og over mine trælkvinner vil jeg i hine dager utgyde av min Ånd, og de skal tale profetiske ord.
19 Na da muagado amo ganodini musa: hame ba: su dawa: digima: ne olelesu hamomu. Amola osobo bagadega gasa bagade hawa: hamomu. Dilia da maga: me, lalu bagade amola lalu mobi ba: mu.
Og jeg vil la under skje på himmelen i det høie, og tegn på jorden i det lave: blod og ild og røkskyer;
20 Eso da hadigi fisili amola oubi da haliga: iwane ba: mu, Amasea, Hina Gode amo Ea Eso bagadedafa amola hadigidafa da doaga: i dagoi ba: mu.
solen skal bli til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige.
21 Amo esoga, nowa da Hina Ea Dioba: le, E ili gaga: ma: ne wele sia: sea, ilia da Gode Ea Gaga: su ba: mu!”
Og det skal skje: Hver den som påkaller Herrens navn, han skal bli frelst.
22 Dilia Isala: ili dunu huluane, nabima! Yesu, Na: salede dunu, E da musa: hame ba: su dawa: digima: ne olelesu liligi bagohame Gode Ea gasaga hamobeba: le, E da Hina Gode Ea Hou dilima moloiwane olelei. Dilia amo hou huluane dawa: Bai E da guiguda: hamoiba: le, dilia huluane ba: i dagoi.
Israelittiske menn! hør disse ord: Jesus fra Nasaret, en mann som var blitt utpekt for eder av Gud ved kraftige gjerninger og under og tegn, som Gud gjorde ved ham midt iblandt eder, således som I selv vet,
23 Amo hou, Gode da hanaiba: le, E da musa: dawa: lalu amola ilegei dagoi. Udigili hame, be hanaiba: le, Gode da Yesu dilima i. Amalalu, dilia da Yesu eno wadela: i hamosu dunu ilima i. Dilia sia: beba: le, ilia Yesu bulufalegeiga medole legei.
han som blev forrådt efter Guds besluttede råd og forutviden, ham slo I ihjel, idet I naglet ham til korset ved urettferdiges hender;
24 Be Gode da Yesu uhini, wa: legadolesi dagoi. E da bogosu ea gasa bagade hou fisili, E da bogosu ganodini dialumu hamedei galu.
men Gud opreiste ham, idet han løste dødens veer, eftersom det ikke var mulig at han kunde holdes av den.
25 Da: ibidi da musa: , Yesu Ea hou olelema: ne, amane sia: i, ‘Na da Hina Gode mae yolele, na midadi esalu ba: i. E da mae yolesili, gadenene esalebeba: le, na da hame beda: mu.
For David sier om ham: Jeg hadde alltid Herren for mine øine, for han er ved min høire hånd, forat jeg ikke skal rokkes;
26 Amaiba: le na da hahawane bagade, amola na da nodone sia: nana. Na da osobo bagade dunu fawane, be na da dafawane hamoma: beyale dawa: beba: le, hame beda: mu.
derfor gledet mitt hjerte sig og min tunge jublet, ja endog mitt kjød skal legge sig til hvile med håp;
27 Dia da na a: silibu bogoi sogebi amoga hame yolesimu. Na da Di mae yolesili hawa: hamosu dunu esala. Amaiba: le, Di da na da: i hodo dasama: ne, bogoi uli dogoiga hame yolesimu (Hadēs g86)
for du skal ikke forlate min sjel i dødsriket, ei heller skal du overgi din hellige til å se tilintetgjørelse; (Hadēs g86)
28 Dia da esalusu logo ahoasu huluane nama olelei dogoi. Na amola Di, ani gilisili esalumuba: le, na da hahawane bagade ba: mu.”
du kunngjorde mig livets veier, du skal fylle mig med glede for ditt åsyn.
29 Na fi dunu! Na da ninia aowalali ada, hina bagade Da: ibidi, amo ea hou dilima moloiwane olelemu. E da musa: bogole, uli dogone sali dagoi. Ea uli dogoi da guiguda: diala.
Brødre! la mig få lov til å tale med frimodighet til eder om patriarken David, at han både døde og blev begravet, og hans grav er iblandt oss den dag idag;
30 E da balofede dunu galu. Amola e da Gode Ea fa: no hahawane dogolegele imunu hou dawa: i galu. Gode Ea ilegele sia: i da E da Da: ibidi egaga dunu, Da: ibidi defele, hina bagade dunu hamomu.
da han nu var en profet og visste at Gud med en ed hadde tilsvoret ham at av hans lends frukt vilde han sette en på hans trone,
31 Da: ibidi da Gode Ea fa: no hamomu hou ba: beba: le, e da Mesaia Ea bu uhini wa: legadomu olelei amane, “Gode da bogosu sogebi amo ganodini amo dunu hame yolesi. Ea da: i hodo da bogoi uli dogoi ganodini dasai hame ba: i.” (Hadēs g86)
så var det om Messias' opstandelse han fremsynt talte det ord at han ikke blev forlatt i dødsriket, ei heller så hans kjød tilintetgjørelse. (Hadēs g86)
32 Defea! Amo Yesu Hi da bogole, Gode da E uhini bu wa: legadolesi dagoi. Amo hou huluane ninia ba: su.
Denne Jesus opreiste Gud, som vi alle er vidner om.
33 E da wa: legadole, wali Ea ada Gode Ea lobo dafadili fisa. Gode Ea musa: olelei agoane, E da Gode Ea A: silibu Hadigidafa Gala lai dagoi. Amo hahawane dogolegele iasu E da ninima i dagoi, amo hou dilia waha ba: sa.
Efterat han nu er ophøiet ved Guds høire hånd og av sin Fader har fått den Hellige Ånd, som var lovt, så utgjød han dette som I både ser og hører.
34 Da: ibidi da Yesu defele, Hebene diasuga hame heda: i. Be Da: ibidi da amane sia: i, ‘Hina (Gode) da na Hina Gode Ema amane sia: i, ‘Na lobodafadili fili,
For David fór ikke op til himmelen, men han sier selv: Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd,
35 ouesalu, amoganini Dia ha lai dunu amo Dia emo ligisisu hamoma: ne na da hasalimu,’ amane sia: i.
til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter!
36 Amaiba: le, Isala: ili dunu huluane, dawa: ma! Yesu, (dilia da bulufalegeiga fuga: i amo dunu), Gode da E Hina Gode amola Mesaia, hamoi dagoi!”
Så skal da hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort ham både til Herre og til Messias, denne Jesus som I korsfestet.
37 Dunu huluane, amo sia: nababeba: le, ilia dogo dadiga gala: i agoane se bagade nabi. Ilia da Bida amola eno asunasi dunu ilima amane adole ba: i. “Nola! Ninia adi hamoma: bela: ?”
Men da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostler: Hvad skal vi gjøre, brødre?
38 Bida da ilima bu adole i, “Dilia afae afae dilia wadela: i hou yolesili, sinidigili, Godema buhagima. Amasea, Yesu Gelesu Ea Dioba: le, ba: bodaise hamoma. E da dilia wadela: i hou gogolema: ne olofole, Gode Ea hahawane dogolegele iasu liligi (Gode Ea A: silibu Hadigidafa Gala) dilima imunu.
Peter sa da til dem: Omvend eder, og enhver av eder la sig døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal I få den Hellige Ånds gave!
39 Amo hahawane iasu, Gode da dilima, dilia mano, amola sedaga esala dunu, ilima imunusa: E da ilegele sia: i galu. Ninia Hina Gode da nowa dunuma E da misa: ne sia: sa, E da amo dunuma imunu.”
For løftet hører eder til og eders barn og alle dem som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller til.
40 Bida da Godema misa: ne sia: bagade ilima olelei. E amane sia: i, “Se dabe iasu bagade da dilia wadela: i fi dunu ilima doaga: mu. Amo mae lama: ne, dilia hou afadenema!”
Og med flere andre ord vidnet han og formante dem, idet han sa: La eder frelse fra denne vanartede slekt!
41 Dunu bagohame da ea sia: dafawaneyale dawa: beba: le, hanoga fane salasu hou hamoi. Amo esoha dunu 3000 agoane, ilia da Yesu Ea fa: no bobogesu dunu gilisisu ilima madelai dagoi.
De som nu tok imot hans ord, blev døpt, og det blev på den dag lagt til omkring tre tusen sjeler.
42 Ilia da eso huluane asunasi dunu ilia olelesu nabasu. Ilia gilisili, Yesu Ea fa: no bobogesu fi hamone, Yesu Ea lolo nawane Godema sia: ne gadolalu.
Og de holdt trolig fast ved apostlenes lære og ved samfundet, ved brøds-brytelsen og ved bønnene.
43 Asunasi dunu da musa: hame ba: su gasa bagade dawa: digima: ne olelesu bagohame hamobeba: le, dunu huluane da bagadewane fofogadigi.
Og det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn blev gjort ved apostlene.
44 Dafawaneyale dawa: su dunu huluane gilisili fi afadafa hamone, ilia liligi huluane gilisili gagui.
Og alle de troende holdt sig sammen og hadde alt felles,
45 Ilia da soge, diasu amola eno liligi bidi lale, amo muni lai da ilia fi ganodini hame gagui dunu ilima iasu.
og sine eiendeler og sitt gods solgte de og delte det ut til alle, efter som nogen hadde trang til,
46 Eso huluane ilia Debolo Diasu ganodini gilisisu. Amola ilia diasudafa amo ganodini ilia ha: i nanu, ilia hou fonobole, hahawane nasu.
og idet de samdrektig hver dag stadig søkte templet og brøt brødet hjemme, nøt de sin mat med fryd og hjertets enfold,
47 Eso huluane ilia Godema nodone sia: su. Dunu huluane da ilima hahawane galu. Amola eso huluane Hina Gode Yesu da ilia gilisisuma madelagima: ne, eno gaga: i dunu hiougi.
idet de lovet Gud og hadde yndest hos hele folket. Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.
