< Asunasi Dunu Ilia Hou 19 >

1 Abolose da Golidia moilai ganodini esalea, Bolo da Gala: isia amola Falidia, amo soge ganodini lalu. E da Efesase moilaiga doaga: loba, Yesu Ea fa: no bobogesu fi dunu mogili ba: i.
Mens Apollos var i Korint, skjedde det at Paulus kom til Efesus, efterat han hadde vandret igjennem de øvre landskaper.
2 E da ilima amane adole ba: i, “Dilia Gode Ea hou lalegaguiba: le, dilia dogo ganodini Gode Ea A: silibu Hadigidafa Gala da aligila sa: ibela: ?” Be ilia da bu adole i, “Ninia da Gode Ea A: silibu Hadigidafa Gala da esalebe hamedafa nabi!”
Der fant han nogen disipler og sa til dem: Fikk I den Hellige Ånd da I kom til troen? De svarte ham: Vi har ikke engang hørt om den Hellige Ånd er kommet.
3 Bolo da bu adole ba: i, “Dilia ba: bodaise hamoi amo ea bai da adi baila: ?” Ilia da bu adole i, “Ninia Yone Ba: bodaise ea olelei, amo hanoga fane salasu hou bai hamomusa: gini hamoi!”
Han sa da: Hvad dåp blev I da døpt med? De sa: Med Johannes' dåp.
4 Bolo da bu adole i, “Yone da dunu ilia wadela: i hou dawa: beba: le, sinidigima: ne, fane salasu hou hamoi. Be e da Isala: ili dunuma amane olelei, ‘Nama fa: no misunu Dunu ea hou dafawaneyale dawa: ma. Yesu Gelesu Ea hou lalegaguma!’”
Da sa Paulus: Johannes, han døpte med omvendelses dåp, idet han sa til folket at de skulde tro på den som kom efter ham, det er på Jesus.
5 Amo sia: nababeba: le, ilia da Hina Gode Yesu Ea Dioba: le hanoga fane sanasi dagoi.
Da de hørte dette, lot de sig døpe til den Herre Jesu navn,
6 Bolo da ea lobo ili da: iya ligisili, Gode Ea A: silibu Hadigidafa Gala da ilia dogo ganodini aligila sa: i. Amalalu, ilia sia: hisu hisu amoga sia: nanu, amola Gode Ea Sia: olelesu.
og da Paulus la hendene på dem, kom den Hellige Ånd over dem, og de talte med tunger og profetiske ord.
7 Dunu fagoyale gala agoane hamoi.
Disse menn var i alt omkring tolv.
8 Amalalu, oubi udiana amoga, Bolo da sinagoge diasu ganodini, dunu huluane Gode Hinadafa Hou noga: le dafawaneyale dawa: ma: ne, e da ilima gilisili sia: dasu.
Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til.
9 Be mogili ilia odagi igiwane hamoiba: le, dafawaneyale hame dawa: i. Dunu huluane ilia midadi, ilia Hina Gode Ea Logo Ahoasu amoma lasogole sia: i. Amaiba: le, Bolo da ili fisili asili, Yesu Ea fa: no bobogesu dunu oule asili, eso huluane e amola ili da Daila: nase olelesu diasu amo ganodini sia: dasu.
Men da nogen forherdet sig og ikke vilde tro, og talte ille om Guds vei så mengden hørte på det, da brøt han lag med dem og skilte disiplene fra dem, og holdt daglige samtaler i Tyrannus' skole.
10 Amo hou da ode aduna amoga hamosu. Amaiba: le, dunu huluane, Yu dunu amola Dienadaile dunu A: isia soge amo ganodini esalu, ilia da Hina Gode Ea Sia: nabi dagoi.
Dette varte i to år, så alle som bodde i Asia, fikk høre Herrens ord, både jøder og grekere.
11 Gode da Bolo ea loboga musa: hame ba: su gasa bagade hou hamonanu.
Og usedvanlige kraftgjerninger gjorde Gud ved Paulus' hender,
12 Eno dunu da Bolo ea finimu doga: su amola hawa: hamosu abula, amo ema lale, gaguli asili, oloi dunu digili ba: ma: ne gaguli asi. Oloi da digili ba: beba: le, ilia oloi da uhi amola eno Fio liligi ilia dogo ganodini sa: i galea da fadegale fasi.
så at de endog tok svededuker eller forklær som han hadde hatt på sig, og bar til de syke, og sykdommene vek fra dem, og de onde ånder fór ut av dem.
13 Eno Yu dunu ilia da Fio liligi fadegale fasisu dawa: dunu, ilia amola Hina Gode Yesu Ea Dioba: le amo hou hamomusa: dawa: i galu. Ilia Fio a: silibu amoma amane sia: i, “Dilia! Yesu, amo Ea hou Bolo da olelesa, amo Ea Dioba: le fadegale fasima!”
Men også nogen av de jødiske ånde-manere som fór omkring, tok sig fore å nevne den Herre Jesu navn over dem som hadde onde ånder, og sa: Jeg maner eder ved den Jesus som Paulus forkynner.
14 Yu gobele salasu Hina dunu ea dio amo Sifa, amo ea dunu mano fesuale gala da agoane hamonanebe ba: i.
Det var nogen sønner av Skevas, en jødisk yppersteprest, syv i tallet, som gjorde dette.
15 Be wadela: i a: silibu da ilima bu adole i, “Na da Yesu dawa: ! Amola na da Bolo dawa: ! Be Dilia! Dilia da nowala: ?”
Men den onde ånd svarte dem: Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om; men I, hvem er I?
16 Amalalu doulasi dunu (amo ea dogo ganodini Fio liligi aligila sa: i) e da gasa bagade ilima doagala: le, ili huluane fananu, sefasi. Ea da ili da: i fa: gili, ili abula gadelale fadegale, sefasili, ilia diasu fisili, da: i nabadowane hobea: i.
Og mannen som den onde ånd var i, sprang inn på dem og vant på dem begge to og overmannet dem, så at de måtte fly nakne og sårede ut av huset.
17 Yu dunu amola Dienadaile dunu, Efesase moilai ganodini esalu, amo sia: nababeba: le beda: i bagade ba: i. Ilia Hina Yesu Gelesu amo Ea Dio nodone dawa: i.
Dette blev da vitterlig for alle dem som bodde i Efesus, både jøder og grekere, og det falt frykt over dem alle, og den Herre Jesu navn blev prist,
18 Yesu Ea hou lalegagui dunu bagohame da misini, dunu huluane ba: ma: ne, ilia wadela: i hou hamoi olelelalu, fofada: i dagoi.
og mange av dem som var kommet til troen, kom og bekjente og fortalte om sine gjerninger.
19 Mogili da sema nabi hou amola wamuli dawa: su hou hamobeba: le, ilia amo hou olelesu buga gaguli misini, dunu huluane ba: ma: ne, laluga gobesi dagoi. Amo buga ea bidi lasu ilegei idili, amo da50,000 gina agoane ba: i.
Og en stor hop av dem som hadde drevet med utillatelige kunster, bar sine bøker sammen og brente dem op for alles øine; og de regnet ut deres verdi og fant at den var femti tusen sølvpenninger.
20 Amaiba: le, Gode Ea hou da gasa bagadewane heda: i amola dunu bagohame soge huluane amo ganodini da Gode Ea sia: nabi.
Således hadde Herrens ord sterk fremgang og fikk makt.
21 Amo hou dagoloba, Bolo da Ma: sidounia soge amola Aga: ia soge, baligili, Yelusaleme moilai bai bagade amoga masusa: dawa: i galu. E amane sia: i, “Yelusaleme moilai bai bagade ba: lalu, na da Louma moilai bai bagade ba: la masunu.”
Da nu dette var fullført, satte Paulus sig fore å reise gjennem Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem, idet han sa: Når jeg har vært der, må jeg også se Rom.
22 Amaiba: le, Bolo da ea fidisu dunu aduna amo Dimodi amola Ila: sadase, Ma: sidounia sogega asunasi. E da bu A: isia soge ganodini eno hawa: hamomusa: dawa: i galu.
Han sendte da to av dem som gikk ham til hånde, Timoteus og Erastus, til Makedonia; selv blev han ennu nogen tid i Asia.
23 Amo esoga, Efesase moilai ganodini dunu ilia Hina Yesu Gelesu amo ea Logoga ahoabeba: le, gegesu da doaga: i.
Men ved denne tid blev det et ikke lite opstyr om Guds vei.
24 Dunu afae ea dio amo Demidaliase da silifa amoga liligi hamosu. Efesase moilai ganodini, debolo diasu amo ganodini dunu ilia uda ogogosu ‘gode’ liligi ea dio amo Adema: se, ema nodone sia: ne gadosu. Amo debolo diasu defele, Demidaliase da debolo diasu fonobahadi silifaga hamone, dunuma bidi labeba: le, ea hawa: hamosu dunu da muni bagade lasu.
For en mann ved navn Demetrius, en sølvsmed, som arbeidet Diana-templer av sølv, og som hjalp kunstnerne til en ikke liten inntekt,
25 Amaiba: le ea hawa: hamosu dunu amola eno agoaiwane hawa: hamosu dunu, e sia: beba: le fofada: musa: gilisili, e da ilima amane sia: i, “Defea! Dilia huluane dawa: Ninia amo hawa: hamobeba: le muni bagade laha.
sammenkalte disse og de arbeidere som syslet med dette, og sa til dem: I menn! I vet at av dette arbeid har vi vår velstand,
26 Be dilisu da amo dunu Bolo ea wali hawa: hamonanebe ba: sa. Ninia loboga hamoi liligi da ogogosu ‘gode’ e da sia: daha. Dunu bagohame Efesase moilaiga amola A: isia soge amo ganodini, amo Bolo ea sia: nababeba: le, dafawaneyale dawa: sa.
og I ser og hører at ikke bare i Efesus, men i næsten hele Asia har denne Paulus ved sine overtalelser forført en stor hop, idet han sier at de ikke er guder de som arbeides med hendene.
27 Amaiba: le, ninia hawa: hamosu amoma dunu ilia da lasogole sia: sa: besa: le, na beda: i. Be amo fawane hame. Be ninia uda ‘gode’ Adema: se (A: isia dunu huluane amola osobo bagade fi dunu huluane, da ema nodone sia: ne gadosa) amo amola ea debolo diasu amola amoga dunu ilia lasogole sia: beba: le, amo da hamedei dafai liligi agoane ba: mu!”
Nu er det ikke bare den fare for oss at denne håndtering skal komme i vanrykte, men også at den store gudinne Dianas tempel skal bli regnet for intet, og at det skal bli gjort ende på hennes storhet, som hele Asia, ja hele jorderike dyrker.
28 Dunu bagohame gilisi amo sia: nababeba: le, ougi bagade ba: i. Ilia ha: giwane ha lale amane wele sia: i, “Efesase ‘gode’ Adema: se da bagadedafa!”
Da de hørte dette, blev de fulle av vrede og ropte: Stor er efesernes Diana!
29 Dunu huluane Efesase moilai ganodini amo sia: nababeba: le, halalalu. Ha lai gilisi dunu ilia Ma: sidounia dunu amo ela dio amo Ga: iase amola A: lisadagase, (ela da Bolo amola gilisili ahoasu) amo ilia gasawane gagulaligili, hehenane, moilai dunu ilia gilisisu diasu amoga hiouginana asi.
Og hele byen kom i oprør, og de stormet alle som en avsted til teatret og rev med sig Gajus og Aristarkus, to makedoniere, Paulus' reisefeller.
30 Bolo da amo dunu gilisisu ilia midadi fofada: musa: dawa: i galu. Be Yesu Ea fa: no bobogesu dunu da ea masunu logo hedofai.
Paulus vilde nu gå der inn til folket, men disiplene tillot ham det ikke;
31 Mogili gamane fofada: su dunu, Boloma asigi dunu, ilia amola Bolo da gilisisu amoga mae masa: ne ema ha: giwane adole ima: ne, sia: adole iasi.
også nogen av asiarkene, som var hans venner, sendte bud til ham og bad ham at han ikke måtte gå inn i teatret.
32 Be dunu gilisisu amo ganodini wili gala: su agoane ba: i. Mogili da liligi afadafa halasu, eno da liligi eno bagade wesu. Dunu bagohame da ilia gilisi da abuliba: le gilisibayale, hame dawa: beba: le, udigili halasu.
Nogen skrek nu ett, andre et annet; for forsamlingen var i et røre, og størstedelen visste ikke hvad de var kommet sammen for.
33 Yu dunu da gilisisu midadi, dunu ea dio amo A: legesa: nede amo asunasiba: le, e da amo gegesu bai hamoyale, mogili ilia dawa: i galu. A: legesa: nede da dunu huluane ouiya: ma: ne ea loboga welalu, e da hi hou gaga: musa: , sia: sa: imusa: dawa: i galu.
Men nogen av hopen satte Aleksander inn i saken, da jødene skjøv ham frem; Aleksander slo da til lyd med hånden og vilde holde en forsvarstale til folket.
34 Be A: legesa: nede da Yu dunu amo ilia da ba: beba: le, ilia huluane gilisili bagadewane welalu amane, “Efesase ‘gode’ Adema: se da bagadedafa!”
Men da de fikk vite at han var jøde, blev det ett rop fra dem alle, og de skrek i omkring to timer: Stor er efesernes Diana!
35 Halalalu, amalalu moilai sia: dedesu dunu da sia: beba: le, olofosu da doaga: i. E amane sia: i, “Na fi Efesase dunu! Ninia Efesase dunu fi da Adema: se Bagadedafa amo ea debolo amola sema igi da muagado misini, ninima doaga: i amola amo da ninia ouligisa, dunu huluanedafa dawa:
Men by-skriveren fikk hopen til å være rolig, og sa derefter: I menn fra Efesus! Hvilket menneske er det vel som ikke vet at efesernes by er tempelvokter for den store Diana og hennes himmelfalne billede?
36 Amo sia: da moloidafa. Dunu da ‘Amo sia: da ogogosa’ amo sia: mu da hamedei. Amaiba: le, ougi yolesili, olofoma. Udigili wili gala: su mae hamoma.
Da nu ingen motsier dette, må I holde eder rolige og ikke foreta eder noget forhastet.
37 Amo dunu dilia waha hiouginana misi da debolo diasu liligi hame wamolasu. Ilia Adema: sema hame lasogole sia: su. Be dilia amo udigili gagulaligili hiouginana misi.
For I har ført hit disse mennesker, som hverken er tempelranere eller spotter eders gudinne.
38 Demidaliase amola ea hawa: hamosu dunu, da nowa dunuma fofada: musa: dawa: sea, defea, ninia da fofada: su dunu gala amola fofada: su eso ilegei dagoi. Ilia da fofada: su diasuga ilima fofada: mu da defea galu.
Har nu altså Demetrius og kunstnerne med ham nogen klage mot nogen, da holdes det jo rettergangsdager, og her er jo landshøvdinger; la dem kalle hverandre inn for retten!
39 Be dilia eno liligi fofada: musa: dawa: sea, dilia gamane ea sema defele, moilai fofada: su dunu gilisili hahamoma.
Men har I noget å kreve i andre saker, da skal det bli avgjort i lovlig tingmøte.
40 Be wali udigili wili gala: beba: le, gamane da ninima sia: sa: besa: le, yolema! Amo gegesu da bai hamedafa gala. Gamane da ninima adole ba: sea, ninia da bai olelemusa: logo hogoi helele, hame ba: mu.”
For vi står endog i fare for å komme under tiltale som oprørere for denne dags skyld, da det ikke er nogen grunn som vi kan svare med for dette opløp.
41 Amo sia: nanu, e da dunu gilisi huluane amo muguluma: ne sia: i.
Ved å tale så fikk han forsamlingen til å gå sin vei.

< Asunasi Dunu Ilia Hou 19 >