1 Sa:miuele 28
1 Fa: no, eso enoga Filisidini dunu ilia da Isala: ili fi ilima gegemusa: , dadi gagui dunu gilisi. Amola A: igise da Da: ibidima amane sia: i, “Dafawane! Di amola dia dunu da namagale Isala: ili dunuma gegemu.”
På den tid hendte det at filistrene samlet sine hærer for å dra i strid mot Israel; og Akis sa til David: Du vet vel at du må dra ut med mig i striden, både du og dine menn.
2 Da: ibidi da amane sia: i, “Ma! Dafawane! Na da dia hawa: hamosu dunu. Amola di da na hamobe di siga disu ba: mu.” A: igise da amane sia: i, “Defea! Na da di na da: i gaga: su dunu hamomu.”
David svarte: Vel, da skal du få se hvad din tjener vil gjøre. Da sa Akis til David: Vel, jeg vil sette dig til vokter over mitt liv alle dager.
3 Sa: miuele da bogoi dagoi amola Isala: ili dunu ilia bogoi didigia: lalu amola hina: moilaidafa La: ima amoga uli dogoi. Solo da wadela: i ba: la: lusu dunu, gesami dasu amola bosa: ga: su uda amola dunu amo Isala: ili sogega sefasi dagoi ba: i.
Samuel var dengang død, og hele Israel hadde sørget over ham og begravet ham i Rama, hans egen by; og Saul hadde drevet dødningemanerne og sannsigerne ut av landet.
4 Filisidini dadi gagui dunu da mogodigili asili amola Siouneme moilai gadenene wa: i fi esalu. Solo da Isala: ili dadi gagui dunu gilisili, Giliboua Goumia awalia wa: i fi esalu.
Da filistrene nu hadde samlet sig, trengte de frem til Sunem og leiret sig der. Da samlet Saul hele Israel, og de leiret sig på Gilboa.
5 Solo da Filisidini dadi gagui gilisibi ba: loba, e da baligili beda: i galu.
Men da Saul så filistrenes leir, blev han sa redd at hjertet skalv i ham.
6 Amaiba: le, e da Hina Godema adi hamoma: bela: le adole ba: i. Be Hina Gode da ema golaia ba: su amola Iulimi amola Damimi amoga amola balofede dunu ilia sia: amoga dabe hame adole i.
Og Saul spurte Herren; men Herren svarte ham ikke, hverken ved drømmer eller ved urim eller ved profeter.
7 Amalalu, Solo da ea eagene ouligisu dunuma amane sia: i, “Bosa: ga: su uda afae nagili hogolesima. Amalalu na da ema adole ba: la masunu.” Ilia da ema amane adole i, “Bosa: ga: su uda da Enedo moilaiga esala.”
Da sa Saul til sine tjenere: Finn mig en kvinne som kan mane frem døde, så vil jeg gå til henne og spørre henne! Hans tjenere svarte: I En-Dor er det en kvinne som kan mane.
8 Amaiba: le, Solo da enoga e dawa: digisa: besa: le, hina: da: i afadenei. E abula eno salawane, gasibi galu e amola dunu aduna eno, amo uda ba: la asi. E amo udama amane sia: i, “Bogoi a: silibuma adole ba: lalu, hobea misunu hou nama olelema. Dunu ea dio na sia: mu, amo ea a: silibu misa: ne sia: ma.”
Så gjorde Saul sig ukjennelig og tok andre klær på og gikk så avsted i følge med to menn. De kom til kvinnen om natten, og Saul sa: Spå mig ved å mane frem en død og hent op til mig den som jeg nevner for dig!
9 Bosa: ga: su uda da Soloma bu adole i, “Dia da abuliba: le na bogosu logo fodosala: ? Di da hina bagade Solo ea hamobe hame dawa: sala: ? E da ba: la: lusu dunu amola bosa: ga: su dunu amola uda huluane Isala: ili sogega sefasi dagoi.”
Kvinnen svarte ham: Du vet jo selv hvad Saul har gjort, hvorledes han har utryddet dødningemanerne og sannsigerne av landet, og hvorfor setter du da en snare for mitt liv, så du fører død over mig?
10 Amalalu, Solo da dafawanedafa sia: amane ilegei, “Esalebe Hina Gode amo Ea Dioba: le, di da amo hou hamosea, se iasu hamedafa ba: mu, amo na da ilegesa.”
Da svor Saul henne en ed ved Herren og sa: Så sant Herren lever, skal ingen skyld komme på dig i denne sak.
11 Uda da bu adole ba: i, “Na da di ba: ma: ne, nowa bogoi dunu amo misa: ne sia: ma: bela: ?” Solo da adole i, “Sa: miuele!”
Da sa kvinnen: Hvem skal jeg hente op til dig? Han svarte: Hent Samuel op til mig!
12 Be uda da Sa: miuele manebe ba: beba: le, a:a: ia gusa: nu, Soloma amane sia: i, “Di da abuliba: le nama ogogobela: ? Di da hina bagade Solofa galu galebe!”
Men da kvinnen så Samuel, skrek hun høit; og hun sa til Saul: Hvorfor har du narret mig? Du er jo Saul.
13 Hina bagade Solo da ema amane sia: i, “Mae beda: ma! Di da adi ba: sala: ?” Uda da bu adole i, “Na da a: silibu osoba gudunini heda: lebe ba: sa!”
Da sa kongen til henne: Vær ikke redd! Men hvad så du? Og kvinnen sa til Saul: Jeg så en gud stige op av jorden.
14 E bu adole ba: i, “Amo da adi agoane ba: sala: ?” Uda da amane sia: i, “Amo da dunu da: i hamoi agoai heda: lebe.” “E da abula amoga idinigi galebe.” Amalalu, Solo da amo bogoi a: silibu da Sa: miuele galebeya dawa: digi. Amola e da ema nodomusa: , osoba begudui.
Han spurte henne: Hvorledes ser han ut? Hun svarte: En gammel mann stiger op, og han er svøpt i en kappe. Da forstod Saul at det var Samuel, og han kastet sig ned med ansiktet mot jorden.
15 Sa: miuele da Soloma amane sia: i, “Dia da abuliba: le na didilisibala: ? Dia da abuliba: le na buhagima: ne hamobela: ?” Solo da bu adole i, “Bidi hamosu bagade da nama doaga: i dagoi. Filisidini dunu da nama gegenana amola Gode da na yolesi dagoi. E da nama golaia amola balofede dunumadi na adole ba: su amo nama dabe hame adole iaha. Amaiba: le, na da dima wele sia: na misi. Di da nama, na hamomu liligi olelema!”
Og Samuel sa til Saul: Hvorfor har du urodd mig og hentet mig op? Saul svarte: Jeg er i stor trengsel; filistrene strider mot mig, og Gud er veket fra mig og svarer mig ikke mere, hverken ved profeter eller ved drømmer; så kalte jeg på dig, forat du skulde la mig vite hvad jeg skal gjøre.
16 Sa: miuele da amane sia: i, “Hina Gode da di yolesili, bu dimawane ha lai dagoi. Amaiba: le, di da abuliba: le na misa: ne wele sia: bela: ?
Da sa Samuel: Hvorfor spør du da mig, når Herren er veket fra dig og er blitt din fiende?
17 Hina Gode da na lafidili dima olelei liligi amo hamoi dagoi. E da dia hina bagade hou amo dima fadegale, Da: ibidima i dagoi.
Herren har nu gjort således som han sa gjennem mig - Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til en annen, til David.
18 Di da Hina Gode Ea sia: i amo mae nabawane, A:malege dunu amola ilia liligi huluane wadela: ma: nedafa hame hamoi. Hina Gode Ea wali dima hamobe amo ea bai da goea.
Fordi du ikke lød Herrens ord og ikke fullbyrdet hans brennende vrede på Amalek, derfor har Herren gjort dette mot dig idag.
19 E da di amola Isala: ili fi amo ali Filisidini dunu ilia lobo da: iya imunu. Aya eso, di amola diagofelali da nama gilisimu. Amola Hina Gode da Isala: ili dadi gagui wa: i amo Filisidini dunu ilia lobo da: iya imunu.”
Og sammen med dig vil Herren også gi Israel i filistrenes hånd, og imorgen skal du og dine sønner være hos mig; også Israels leir skal Herren gi i filistrenes hånd.
20 Amogalu, hedolowane Solo da osoba gala: la sa: ili, mogosusuli dialebe ba: i. E da Sa: miuele ea sia: beba: le baligili beda: i galu. E da amo esoha amola gasia ha: i hame maiba: le, gasa hame ba: i.
Og straks falt Saul til jorden så lang han var, så forferdet blev han over Samuels ord; og ikke var det nogen kraft i ham heller, for han hadde ikke smakt mat hele dagen og hele natten.
21 Uda da ema asili, e da baligili beda: i amo ba: beba: le, e amane sia: i, “Dafawane, Hina! Na da dia adole ba: i amo hamobeba: le, na esalusu gadenenewane udidimu agoai ba: i.
Kvinnen kom nu bort til Saul, og da hun så hvor forferdet han var, sa hun til ham: Din tjenerinne lød ditt ord og satte mitt liv på spill og gjorde som du sa til mig.
22 Dafawane, wali na dima adoleba: be amo dia hamoma. Na da digili ha: i manu hamoma: ne sia: ma. Di da bu gasa lama: ne, ha: i manu da defea.”
Så lyd nu du og din tjenerinnes ord og la mig få sette frem litt mat for dig og et, så du kan få krefter til din ferd!
23 Solo da ha: i hame manu sia: i. Be ea eagene ouligisu dunu da e ha: i moma: ne logei. E da ouesalu, amalalu ilia sia: nababeba: le, osoba dialu wa: legadole, dia heda: su fafai amoga fila heda: i.
Men han vilde ikke og sa: Jeg skal ingen mat ha. Da nødde de ham, både hans tjenere og kvinnen, og han lød dem og reiste sig op fra jorden og satte sig på sengen.
24 Uda da hedolowane bulamagau mano (amo da sefe fima: ne, e da diasu ganodini ha: i manu iasu) amo fane legei. E da agi lale, hahamonanu, yisidi mae salawane gobei.
Kvinnen hadde en gjøkalv i huset; hun skyndte sig og slaktet den, og så tok hun mel og eltet det og bakte usyrede kaker.
25 E da amo ha: i manu Solo amola ea ouligisu dunu ilia moma: ne, ilia midadi ligisi. Amalu, ilia da amo mai. Amola ilia amo gasia yolesili asi.
Og hun satte det frem for Saul og hans tjenere, og de åt; så reiste de sig og gikk bort samme natt.
