Yuhanna 4
1 kambo Yeecu nyumom tancawa nnwam co fiye ten bi bei tomange ti, co yii' cinen mwem kwama ti lan wo Yuwana ceu,
Fariseerne fikk nå høre at Jesus vant flere disipler enn Johannes og døpte flere, skjønt det var ikke Jesus selv som døpte, men disiplene. Jesus dro derfor fra Judea og reiste tilbake til Galilea.
2 (bwen no na kebo Yeecu ki bwici yu cinen mwembo tiyeu, bi bei tomangece.)
3 con dubom Yahudiya con yilaken Galili
4 la tam co tiyangi camariya.
På veien dit ble han tvunget til å reise gjennom Samaria.
5 la con bou cinen lor camariyaro kange wo coti, cika, bidom kange fiye Yakubu ne bi bwe ce Yucufu.
Etter en tid kom han til byen Sykar som ligger nær den jordteigen som Jakob ga sønnen sin Josef.
6 bwir Yakubu ro ki no wi. kanbo luwam Yeecu ki yamcem be ri la con yii ken kong bwirie. dong dong kamg keneko nukkun.
Der ligger også Jakobs brønn. Etter som det var mitt på dagen og Jesus var trøtt av den lange reisen, satte han seg ved brønnen.
7 nawiye camanya kange bou a tuwa mwem, la Yeecu yii, neye mwembo nan nomwi,
Da kom en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus ba henne:”Gi meg litt å drikke.”
8 nyeu bibei tomange ceu doken mor cinan lor a teyer cari.
Han var alene akkurat da, for disiplene hadde gått inn i byen for å kjøpe mat.
9 la nawiye camiriya yii co la a manyi mo mon bayafude mwa me yeti mo min nawiye camariya mwem no kam tiye? Yafudawa mani yabkan na kange camariyawa.
Kvinnen ble svært forbauset, for jødene ville ikke ha noe med samaritanene å gjøre. Hun sa:”Du som er jøde, hvorfor spør du en samaritansk kvinne om vann?”
10 Yeecu kar cen cinen na mon nyumom luma kwama ri, kange co nii wo yii nenti ne ye mwem nokameri, namotin ken co yii nentin ne nen mwembo ki dumeu.
Jesus svarte:”Dersom du visste hvilken fantastisk gave Gud har i bakhånd for deg, og dersom du forsto hvem jeg er, da ville du i stedet ha spurt meg, og jeg ville ha gitt deg levende vann.”
11 nawiye yii co, nii merangka, mo manki tabwir, bwiro cuwa kabo, la mwa fiya mwembo ki dume fe?
”Men, herre, du har jo verken tau eller bøtte”, sa hun,”og brønnen er dyp. Hvor skal du få levende vann fra?
12 be mwa la bo tenge Yakubu, mon la ca, co woca ne nyo bwireu, co ki bwici con no more ce. bibeyo lo ce no wi, kange bicir cero?
Du er vel ikke større enn vår stamfar Jakob som ga oss denne brønnen? Kan du gi meg bedre vann enn det som han, sønnene og husdyrene hans drakk av?”
13 Yeecu yii co kange nii wo na no mwembo weri an nuwa dilo mwe tak
Jesus svarte:”Den som drikker av dette vannet, blir snart tørst igjen.
15 nawiyeu yii nii merangka neye mwembo wo nari nuware dilomwe tak. nan boure tuwaka mwengek fo.
”Herre”, sa kvinnen.”Gi meg av det vannet, slik at jeg aldri mer blir tørst og kan slippe å gå ut hit for å hente vann.”
16 Yeecu yii co, ya cou bwemwe. na kom bou fo.
Jesus sa:”Gå og hent mannen din.”
17 nawiye yii co, mi man ki bwayile. Yeecu yii co mo tok dong-dong, mi man ki bwayile,
”Jeg har ingen mann”, svarte kvinnen.”Du har rett”, sa Jesus.”Du har levd sammen med fem menn, og den du nå lever med, er ikke din mann. Der holdt du deg til sannheten.”
18 wori mon nam nabarob lam nung wo mo ciko na weu ke bo bweme. dike “mwa tokeu bilenker.
19 nawiye yii co, “nii merangka, ma to timon nii dukume.
”Herre”, sa kvinnen.”Du må være en profet, etter som du med Guds hjelp kan avsløre noe slikt.
20 tebnye bo wab fo bang ko wo, la mweu moki wurcalima co fiye daten nubo yam wabka ti wiye.
Si meg hvorfor dere jøder påstår at Jerusalem er det eneste stedet der vi kan tilbe Gud, mens vi som er samaritaner, sier at vi skal tilbe på dette fjellet der forfedrene våre alltid har tilbedt?”
21 nawiye, ne bilenker kwamaco bouti wo mwa wab “Teeti fo dor bangero wo, bwenno wurcalima di.
Jesus forklarte:”Tro meg, det kommer en dag da ingen lenger behøver å diskutere om det er på dette fjellet eller i Jerusalem vi skal tilbe vår Far i himmelen.
22 kom ki wab dii ke ka nyombeu. nyeu nyo ki wab dii nya nyumom me wori fulokaka yau Yafudawa nin.
Det er ikke spørsmålet om hvor vi tilber som er det viktigste, heller hvordan vi skal tilbe. Virkelig tilbedelse er ekte og inspirert av Guds Ånd.
23 na co nyeu, kwama co wi bouti, na weu wo fo nob wabkako kendo an wab “tee mor yuwa tangbekcek kange bilenker. na teeu ki do co nubo buro na yilam nob wabbeceb.
Det er slik Gud vil at vi skal tilbe ham, etter som Gud er Ånd. Og det kommer en dag, ja, den er allerede her, da menneskene skal tilbe Gud på denne måten.
24 kwama yuwa tangbek la nubo buro wabco tiyeu, tam wab co ki yuwa tangbek,
Men dere som er samaritaner, vet lite om ham som dere tilber. Vi jøder derimot kjenner ham godt, for frelsen kommer fra jødene.”
25 nawiyeu yii co “man nyumom kiwo maciya bouti (wori cu wo ti kiritti yeu) na co bou, can fuitang binen dikero gwam.
Kvinnen sa:”Ja, jeg vet at Messias, den lovede kongen, en gang skal komme, og når han kommer, vil han forklare alt for oss.”
26 Yeecu yii co, “mo co, ceu yinen ker ti yeu.”
Jesus sa til henne:”Det er jeg, han som du snakker med.”
27 la na ceu bibei tomange ceu yilam. la ci nyumangi ye bwi co tok kan kerti kange nawiyeu, la kange ciye tok bo, “ye mo cuitiye? “kaka ye bwi mo tok kerti kange ce?
I samme øyeblikk kom disiplene tilbake. De ble mer enn overrasket da de så at han snakket med en kvinne, men ingen spurte ham hvorfor han snakket med henne eller hva de pratet om.
28 la nawiyeu dubom tabwir mangero, yilam ken mor cinan lor, la yii nubo.
Kvinnen satte igjen sin vannbøtte ved brønnen og gikk tilbake til byen og sa til alle:
29 bou kom to nii wo yii ye dike wo ma gwameu. wuro yilanin kiritti an yila ka?”
”Kom så får dere treffe en mann som var i stand til å si meg alt det jeg har gjort! Jeg undrer meg på om han ikke må være Messias, den lovede kongen.”
30 cin dubom cinan loro cin bou cinen.
Folket strømmet ut fra byen for å treffe Jesus.
31 na ceu bi bei tomange ceu yii co ti nii merangka cam carito.
Imens ville disiplene gi Jesus noe å spise.
32 la con yii ci min wi ki carito ma catiyeu wo ka nyom beu.
Men han sa:”Jeg har mat som dere ikke kjenner til.”
33 la bi bei tomange ceu ti tokkangi bwitici, kange nii bou cinen bo diker cakar for, lan wi ka?
Disiplene sa da til hverandre:”Kan noen ha kommet hit og gitt ham mat?”
34 Yeecu yii ci, canmiti co wo nan ma dike nii wo tomu ye maneu, la nan takum nangen cero.
Da forklarte Jesus:”Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg og å fullføre det oppdraget han har gitt meg.
35 ka tok bokum cuiyak na'ar la nanimde cuiyak ko bou ka? ma yii kom ti, kung nuwa ko to tanginiu, kweri bimye na cua kaba bi tokko ce.
Dere sier at kornet ikke er modent før om fire måneder. Men jeg sier: Se dere omkring. Åkrene har allerede lysnet i fargen og er modne for skuronnen.
36 nii wo biye butuwe tiyeu, yo nan nanger ceroti, la mur bi tutiyo wo ya ken dumen dii riye. wori niwo fiyeu, ci bi langi wari. (aiōnios g166)
De høstfolkene som fører mennesker til evig liv skal få god lønn. Tenk hvilken glede som venter både den som sår og den som høster! (aiōnios g166)
37 fo wori min, tokkako, wineu fi, la kange biyemeu bilenker.
For her gjelder ordspråket: En sår og en annen høster.
38 man tuom kom ko ya biyeka. fiye koma bou nangen wiyeu. kangem bou mam nangendo kumeu kon do ti dotange ciyerin.
Jeg har sendt dere ut for å høste der dere ikke har sådd. Andre har utført arbeidet, og dere skal få lønn for strevet dere har hatt.”
39 camariyawa ducce cinan loroco ne bilenker kange co ki ker nawiye wo ne warke dor ce reu. “con yii ye dike ma maneu gwam.”
Mange samaritaner fra byen Sykar hadde blitt overbeviste om at Jesus var sendt av Gud da de hørte kvinnen si:”Han var i stand til å si meg alt det jeg har gjort.”
40 la kambo camariyawa bou cinenu, cin ken co na yii kange, con ciya com dam kange ci kume yob.
Da de kom ut til ham, ba de om at han måtte stanse i byen, og han ble der i to dager.
41 nubo duccu tok ne com dam kange ci kume yob
Da de fikk høre ordene fra hans egen munn, var det enda flere som begynte å tro på ham.
42 cin yii nawiyeu, mani nya ne bilenker ti ka kero woma toku, wori nyo ki bwinyi nyon nuwam, la nyumom nii wo co nii fuloka dor bitiner.”
De sa til kvinnen:”Nå er det ikke lenger det du fortalte oss som får oss til å tro. Nei, nå har vi selv hørt ham og forstått at han virkelig er den som skal frelse menneskene.”
43 bwiko kume yobeko, la con kobum we con yaken Galili
Etter to dager fortsatte Jesus til Galilea.
44 Yeecu ki bwici toki, nii dukume mani fiya dur bitinece.
Han hadde selv sagt at en profet som bringer Guds budskap blir respektert over alt, bortsett fra på sitt eget hjemsted.
45 kambo co bou Galiliri, nubo Galili yo co. cin tom dikero co manangi wurcalima, ki duklume, wori cin ya'a duklumeu keu.
Nå tok galileerne imot ham med åpne armer, etter som de hadde vært i Jerusalem under påskehøytiden og sett alle miraklene hans.
46 la yila con bou ten kana mor Galili, fiye yila mwem yilam mwem inabimmeu. kange nii wi wo ma nangen lo liyaru bibwece mor kafarnam nuwa bo luma.
Mens han reiste rundt i Galilea, kom han også tilbake til byen Kana, der han en gang hadde forandret vann til vin. En mann i den kongelige tjenesten hadde på denne tiden en sønn som lå alvorlig syk i byen Kapernaum.
47 kambo co nuwa Yeecu dubom Yufudiya yaken Galili di, co ya'a Yeecu nin la co me co no bou na twam bibwece, woro dadom bwiyakau.
Da mannen fikk høre at Jesus hadde kommet fra Judea og var i Galilea, gikk han til Kana for å treffe Jesus. Han ba ham om å følge med til Kapernaum for å helbrede gutten hans som lå døende.
48 Yeecu lam yii co na ka to bo yirom kange diker nyumankardi, ma ka ne bilenkerti.
Jesus spurte:”Kan dere virkelig ikke tro på meg dersom dere ikke til stadighet får se mirakler?”
49 nii nangen ne wo yii co “nii merangka, yirau nanimre bibwe mi bwiyam
Men mannen ba:”Herre, kom før gutten min dør.”
50 Yeecu yii co “ya bibwe mwen bum.” nii co ne bilenke kange kero Yeecu. Yeecu yii ceu, la con cu.
Da sa Jesus til han:”Gå hjem igjen. Sønnen din lever.” Og mannen trodde på det Jesus sa og gikk hjem.
51 kambo co yiraken tiyeri, canga ceu wabkang co yii co bibwe bum ki dume,
Mens han fortsatt var på veien ble han møtt av tjenerne sine som meldte at gutten levde og var frisk.
52 co ca me ciye kang keneko nibereu, kwirum bwiu dubom co.
Han spurte ved hvilken tid på dagen gutten hadde begynt bli bedre, og de svarte:”I går ettermiddag rundt klokka ett forsvant plutselig feberen.”
53 co teeu la nyumom kin co kang keneko co Yeecu yii co, “bibwemwe bum” la co ki bwici kange loceu gwam cinne bilenker.
Da forsto faren at det hadde skjedd i samme øyeblikk som Jesus hadde sagt til ham:”Din sønn lever.” Og tjenestemannen og alle i huset hans begynte å tro på Jesus.
54 wuron co diker nyuman karo Yeecu manau kambo co ceru Yafudiya co yaken Galili.
Dette var det andre miraklet Jesus gjorde, og han gjorde det mens han var på vei fra Judea til Galilea.
