Yuhanna 11
1 ni kange wi dendo Liazaru ma' twirak cin ni baitanya, la ki no bwar lor bi Maryamu kange yi tubcebo Mata.
En mann som het Lasarus, lå syk. Han bodde i Betania sammen med sine søstrer Maria og Marta
2 Maryamu woro beltang teluwe nin nuwang yila nir cinen na ko ki yiri duwece. wuro yice Liyazaro dam ki twiranke.
Det var søsteren hans Maria, som hadde salvet Herren Jesus med aromatisk olje og tørket føttene hans med håret sitt.
3 yitub Marta tom tomange kirittin coki, tee, to co ni wo mwo cwitiyeu nuwabo luma.
De to søstrene sendte nå et nødrop til Jesus og sa:”Herre, vennen din Lasarus er syk.”
4 kambo kiritti nuwa, la ci tokki mani yatico bwar, la tuka liyar kwama nyo, dige bwiyeu na bi bwe kwama fiya layar cer cinen.”
Da Jesus hørte dette, sa han:”Sykdommen hans vil ikke lede til døden, men den skal tvert om vise Guds herlighet, slik at jeg, Guds sønn, blir opphøyd og æret gjennom dette.”
5 Yeecu cwi Martati, kange yice kange, Liazaru nuwa luma co ci tiyang yi.
Til tross for at Jesus var glad i Marta, Maria og Lasarus,
6 na curori cin nyi bi beiyo lo ce, ban ya yafu diya tak
drøyde han ytterligere to dager der han var.
7 la bi beiyo loce cin nyi co, teluwe yafu diya tak
Først da sa han til disiplene:”La oss gå tilbake til Judea.”
8 la bi bei yo lo co cin nyi co, teluwe yafuda donen ti wi duwal naci ya naci mubangnen ki ter yilo mu cwi yila kati witak?”
Disiplene protesterte:”Mester, for bare noen dager siden forsøkte de religiøse lederne i Judea å steine deg. Vil du virkelig gå dit igjen?”
9 kiritti ciya kebo kene kwab culombo yob na ka kaku ko win ne ce ka?
Jesus svarte:”Det er dagslys tolv timer om dagen. De som nytter dagen til reisene sine, snubler ikke, for lyset skinner for alle.
10 ta no ni yayam ki kumeri an kottange dige bwiyeu filang ko mani kange co?
De derimot som gjør reisene sine i mørke, de snubler etter som ikke lyset får slippe til.”
11 co tok ki na wuro di ki bwi nyori con nyi ci, forkume layijaro daken dum. laman ya na kungum co mwor dume.”
Han sa:”Vår venn Lasarus sover, men nå vil jeg gå og vekke ham.”
12 co bibeiyo loco nyi ki no dum ci datiyeri cin yuram
Disiplene trodde at Jesus snakket om naturlig søvn og sa:”Så bra! Dersom han sover, blir han snart frisk.” Men Jesus mente at Lasarus var død.
13 la kiritti ciyeu ci tok ker bwar Liyazaru dila ci kwetiri ki ker dume wo fubkakko ce.
14 la kiritti fwetang ci nen, “Layazaru bwiyam.
Derfor sa Jesus rett ut:”Lasarus er død.
15 mi bilangti ki den kumer. na ki mi mani wiri na kom ne bilingke di la biya cinen.”
Og for deres skyld er jeg glad at jeg ikke var der, for døden hans vil hjelpe dere å tro på meg. Nå må vi gå til ham.”
16 to wuro ci ciwoti ki bi bwe wo ci bo yob di wine nyi tangnim bi beiyo biya nabi bwiya wari kange kiritti.”
Tomas, som ble kalt Tvillingen, sa da til de andre disiplene:”Kom, la oss følge med, så kan vi dø sammen med ham.”
17 kambo kiritti laweu la con kwabti dam kume nar tuwe
Da Jesus kom fram til Betania, fortalte de til ham at Lasarus allerede hadde ligget fire dager i graven.
18 baitanya yilo ki no bi dom kange uracalima, be yame nyo bidom ti beryer.
Betania lå bare noen kilometer fra Jerusalem.
19 Yafudawa ducce cin bou na ci fiya co na ci ma cinen dangneri bibwei yiciye.
Mange menneskene hadde kommet fra hovedstaden for å trøste Marta og Maria i sorgen deres.
20 kambo nuwa ki kiritti bou ti yori yaken na ci fiya co nan di Maryamu yim mwor luwe.
Da Marta nå hørte at Jesus var på vei, gikk hun ut for å møte ham, mens Maria stanset hjemme.
21 matta nyi kiritti. teluwe naki mun wi fori no yimi ti bwiyabo.
Marta sa til Jesus:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.
22 bwentano can na wori min nyimom gwam dige mu kinongi kang kwamari atin ne nen.”
Likevel vet jeg at Gud vil gi deg hva du enn ber ham om.”
23 kiritti nyi co, “yimwe atin kwenum kwarce.”
Jesus svarte:”Din bror skal bli levende igjen.”
24 la matta nyi co ki min nyimom bidiye kwenka nob bware an kwenum.”
Marta sa:”Ja, jeg vet at han skal bli levende igjen den dagen alle døde blir vekket opp til et nytt liv og Gud skal dømme menneskene.”
25 kiritti nyi co Matta mo mi kunga nob bware, mo mi dume ni wo ne bilengke, mi neneu bwantano bwiyamri, can kwenum;
Jesus sa til henne:”Jeg er den som vekker opp de døde og som gir dem livet på nytt. Den som tror på meg, skal leve, selv om han dør.
Han får evig liv fordi han tror på meg, og han skal aldri noen sinne dø. Tror du dette, Marta?” (aiōn g165)
27 la can nyi co ong min ciya mwo Almaciya, bi bwe kwama wuro bouti fo kalewo.”
”Ja, Herre”, svarte hun.”Jeg tror at du er Messias, den lovede kongen og Guds sønn, som skulle komme til verden.”
28 ki kwama co tok ki nyo, la con yilaken con cuwo yice Maryamu dinge win co ki, teluwe biyegen, yilo cu wo nenti.”
Hun gikk fra Jesus og dro hjem igjen. Der tok hun Maria til siden og hvisket til henne:”Jesus er her og vil treffe deg.”
29 kambo co nuwa nyeri la con kweni con yaken cinen wulom.
Da Maria hørte det, reiste hun seg straks opp og gikk ut for å møte ham.
30 kiritti kweri doubo bwaror nwi fiye Matta yafiyaco wiyeu.
Jesus hadde stanset utenfor byen på den plassen der Marta hadde møtt ham.
31 kange yafudawa wuro ci wari kange Maryamu we in co nubo buro ne ka cekko dangneri to cin ciri mwor luwe. wulom, la cin bwangten co, ci kwatiri cin cu cin ci wiye tuwe.
Da alle som var i huset for å trøste Maria, så at hun skyndte seg ut, trodde de at hun ville gå til graven for å gråte der Lasarus lå. De fulgte etter henne.
32 kambo Maryamu lam fiye tuwe wiyeri, la cin yarken kabum nace konin co ki teluwe, naki wo wari kange nyori yiye ti bwiyabo.”
Da Maria kom fram til Jesus, falt hun ned ved føttene hans og sa:”Herre, dersom du hadde vært her, da hadde ikke broren min behøvd å dø.”
33 kambo kiritti to co ci wiye tiyeri kange Yafudawa wuri ci bwangten ceu, co ci nyimangi yuwa tangbe kange co wi kange co.
Da Jesus så hvordan hun gråt og sørget og hvordan de andre som fulgte med henne, også sørget og gråt, ble han heftig opprørt og skalv mens han spurte:
34 la co to ki fiye wuni ki daken ci ke?” la cin nyi co ki teluwe bouti.”
”Hvor har dere begravd ham?” De sa:”Kom og se.”
35 kiritti ci wiye.
Jesus begynte å gråte.
36 la Yafudawa ciki to kambo co cwi Liyazaru tiye; “
De som sto rundt, sa da:”Se så høyt han elsket ham.”
37 dila nubo buro ciki, nii wuro ne fukma toka fiyeu noti kobo bwiyak ni wuroka?”
Men noen sa:”Han kunne helbrede en blind, hvorfor kunne han ikke også ha passet på at ikke Lasarus måtte å dø?”
38 kiritti dim ki yuwa tangbe ki bwici la cin cuken tuwe nin tuwe cim mummuwe nyi tuweu cin comti terowi.
Enda en gang ble Jesus opprørt. Han gikk til graven, som var en grotte med en stein foran åpningen.
39 la kiritti ki okm tungum tero Matta yi liyazaru wo bwiyame nyi teluwe, can neu bwiyo fuyem ki kume ta'ar can ki bwi yaka cekko.”
Jesus sa:”Rull bort steinen.” Men Marta, søsteren til den døde, protesterte:”Lukten kommer til å være fryktelig, for han har vært død i fire dager.”
40 kiritti tok ki mi nyi nen bono mu ne bilengkari mwan fiya liyar kwama ka?”
Jesus sa til henne:”Sa jeg ikke til deg at dersom du tror på meg, skal du få se Guds herlighet?”
41 di la cin kungum tero. kiritti kung nuwe ce dii tokki tee mi, min bumwen kang dige bwiyeu mu nuwa yeti,
De rullet da steinen bort. Jesus så opp mot himmelen og sa:”Far i himmelen, takk for at du har hørt meg.
42 min nyimom bwen tano ki kwama wuniri mu wari kange timfo ker kangum yere mi tok tiye, mi naci bilengke mwo mo tomuyere.”
Selv vet jeg at du alltid hører meg, men av hensyn til alle som står her, sier jeg det likevel, slik at de kan tro at du har sendt meg.”
43 kambo co tok kero wuro nyeri la con kung diro coki, “Layazaru di cerou.
Han ropte med kraftig stemme:”Lasarus, kom ut!”
44 la ni wo bwiyammeu cereu naceko kange kangko bwabe ki yi lang. tigom ce bo yi co canji langum ki yakka yi lange. kiritti ki nyi ci ki kom kwim co na cu.”
Lasarus kom ut inntullet i liksvøpet og med ansiktet dekket av et tørkle. Jesus sa:”Ta av ham svøpet og la ham gå.”
45 la nubo ducce mwor Yafudawa nin wo bo maryamu ni nen ci to dige bi bwe kwama mane cin ciya kange co.
Mange av dem som var sammen med Maria og hadde sett det Jesus gjorde, begynte nå å tro på ham.
46 la kangem bo yi la ken Faricawa nin cin nyi ci dige kiritti mane,
Men noen gikk også til fariseerne og rapporterte det Jesus hadde gjort.
47 la nob werfun durko kange Faricayawa cin mwen dor ciyero, fiye win ci tok ki nye ba matiye, ni wuro madigerti ducce.
Da kalte øversteprestene og fariseerne sammen hele Det jødiske rådet for å diskutere situasjonen. De sa:”Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør jo mange mirakler.
48 no bo dobco koni nawori, nubo ducce atin bwangten co. Ramawa an bou yom fiye beu kange bitine beu.
Dersom vi lar ham fortsette, begynner snart hele folket å tro på ham. Da kommer den romerske armeen til å ødelegge templet og utslette folket vårt.”
49 gwam nyo tak ni kange wi tiber ciyer, kayafa co ci ni bifumero durko ki coro wuro, nyi ki nyom bo diger.”
En av dem, Kaifas, som var øversteprest det året, sa da:”Nå er dere desorientert og dumme!
50 ki nyombo daten ni win na bwiyam ki den nubo ducce na bwiya kange wo kale kwarum a kwenum tiye.”
Selvfølgelig kan vi ikke la hele folket gå til grunne. Det er bedre for alle at ett menneske dør for at hele folket kan bli reddet.”
51 tok digewuro kebo na dor cero la kambo cin dur ni bi wabir, tok kero dur coki deten, kiritti na bwiyam ki den nubem.
Dette sa ikke Kaifas av seg selv. Nei, etter som han var øversteprest dette året, lot Gud ham forutsi at Jesus skulle dø for hele det jødiske folket,
52 la kebo ki den nubo kwarub la ki den na murangu bi bei kwama wuro merangum fiye kutanrange nyo weu na mweru ci fiye win.
Ja, ikke bare for det, men også for å samle og forene alle Guds barn som finnes spredt over hele verden.
53 di la ki kume di coru ci ter doka nure wuro ciya twal kiritti tiye.
Fra den stunden av var de religiøse lederne fast bestemt på å drepe Jesus.
54 di la na co kiritti mani nyo yanglang tiber Yafudawa dila ci yaken kange fiye bidom kange kii na kange cinar lor kange ci cuwoti Ifraimu. la ci beiyo loce.
Derfor gikk ikke Jesus lenger åpent omkring i Judea, men trakk seg bort til utkanten av ørkenen, til byen Efraim, der han oppholdt seg sammen med disiplene.
55 tano yab karko na Yafudawa lau bidomdi la nubo ducce firin Uracalima nyo bitine dinge wine bidi idi na yulang bwi ci.
Den jødiske påskehøytiden nærmet seg. Mange tilreisende fra alle distriktene kom til Jerusalem flere dager i forveien for å gå gjennom seremoniene for renselse før påsken begynte.
56 cin ter doka kiritti ci tikkang ker ti ki kwama ci tirangum tirange ku kwama, tokti. nye kom kwaatiye? mani a bo iditi ka?
De ville gjerne treffe Jesus, og mens de besøkte templet, spurte de hverandre:”Hva tror dere? Har han ikke tenkt å komme til påskehøytiden?”
57 ni dur wabiro kange Faricawa kweri cin neken nyel no ni wo to kiritti ri nyi ci na ci tam co.
Øversteprestene og fariseerne hadde gitt befaling om at den som visste hvor Jesus holdt hus, straks måtte melde fra om det. De ville arrestere ham.
