Ibraniya 11
1 bilengke co ciya kako ki dike bro bo yo neer dor cireu. co ciya kako ki dike nuwe tobeu.
Å tro på Gud betyr at vi stoler på at han en dag vil innfri håpet vårt og frelse oss for evig. Vår tro gjør oss overbevist om en virkelighet som vi ennå ikke kan se.
2 ki ciro co tenkwanib bebo fiya ciyaka fiye kwama wiye.
Mange av forfedrene våre hadde en slik tro og fikk høre av Gud at de var akseptert av ham.
3 ki bilengke ba nyumom kalewo kwama fwel ki ker cer, wori dike brombo to ti ki nuweu fwelu bo dike to ti ki nuweu. (aiōn g165)
I tro på Gud forstår vi at hele universet ble skapt på hans befaling. Det som er synlig for våre øyne, ble formet av den usynlige verden. (aiōn g165)
4 ki bilengke Habila ne kwama chikako ficange la kayinu ceu, wo kwama ciya cinen con ni bilengke. kwama toki yora dor luma cero ca neu, ki bilengke Habila tok kere bwentano con bwiyameu.
I tro på Gud kunne Abel bære fram et bedre offer enn Kain. Gud aksepterte offeret til Abel. Han erklærte Abel for å være skyldfri innfor ham, etter som Abel trodde på Gud. Derfor er troen hos Abel en oppmuntring for oss i dag, til tross for at han for lenge siden er død.
5 ki bilengke ci tum Enoch yaken dii na tore bwar”fiya co bo, wore kwama tum co.” kambo na tuceu, ne warke con yo kwama nin neer.
I tro på Gud ble Enok rykket direkte opp til Gud uten å dø. De kunne ikke finne ham lenger, for Gud tok ham til seg. Før dette hadde Enok fått høre av Gud at han gledet seg over ham.
6 na weu, kebo ki bilengkeri mani a lom cinenti won tam nyo nii wo bou ti kwama nineu a ne bilengke kwama wi la con nii co ne nubo do co tiyenin cuner.
Som dere forstår, det er umulig å glede Gud dersom vi ikke tror og stoler på ham. Den som vil finne ham, må tro at det er en Gud til, og at han belønner dem som virkelig leter etter ham.
7 ki bilengke, nuluyo tomange cak-cakeu dor dikero tobo buriyeu. ki neer kwamar co ywel nebire mwenge na cer locer. ki makako wo kwama kangum kalewo la con yilam nii kwali bilengke ki bilengke ca neu.
I tro på Gud bygget Noah en båt for å redde sin familie. Gud hadde avslørt for ham at det skulle bli en oversvømmelse, selv om ingen tegn akkurat da tydet på noe slikt. Noah var likevel lydig mot Gud. Som en følge av dette ble resten av menneskene på jorden dømt, mens Noah gjennom troen ble skyldfri innfor Gud.
8 ki bilengke Ibrahim kambo ci co ceu, bwangten ceri yaken fiye ca yoti na kwaliceu. con ceri co nyombo fiye co yakenti wiyeu.
I tro på Gud var Abraham lydig da Gud sa at han skulle forlate hjemmet og dra til det landet som Gud ville gi ham og etterkommerne hans. Abraham ga seg av sted, uten å vite hvor han ville havne.
9 ki bilengke co yim mor bitine nore na fabe co yim mor bikur wabe co kange Ishaku kange Yakub nob kwalib nore bo gwam.
Etter som han trodde på Gud, bodde han som en fremmed i det landet Gud hadde lovet ham. Han bodde i telt, det samme gjorde sønnen Isak, og sønnesønnen Jakob, som begge hadde fått det samme løfte av Gud.
10 co ki ton kaba cinan loro ki kwar kureuwo nii yabi kange mukako kwama.
Abraham så nemlig fram til å få bo i byen som er bygd på et evig fundament, den byen som Gud selv er arkitekt og byggmester for.
11 ki bilengke Saraya bentano com bilomeu, Ibrahim yo bikwan na yila teebweu. wo ma nyo bwentano ciram duwaleu, na wo con ciya nii bilengke ne co noreu. ki bilengke Saraya bwen con ciram duwaleu, yo bikwando na co bom bwe, la con ciram na co bo bwe, kambo con tu nii wo ne noreu nii bilengke.
I tro på Gud fikk Abraham kraft til å bli far, til tross for at han var å regne som en olding. Hans kone Sara hadde aldri vært i stand til å få barn og var nå blitt rent for gammel. Han stolte på at Gud som hadde gitt løftet, også ville holde det han hadde lovet.
12 na ki nii wo wineu, kiyang con bwiyam-bwiya con bourang tenkwanibo kila-kila na bitirendo biloreu”, man ki kiye ka na yabum bo wo kong cajiyeu.
Derfor ble Abraham stamfar til et helt folk. Denne ene mannen, som var så godt som død, fikk så mange etterkommere at det var like umulig å telle dem som det er med stjernene på himmelen og sandkornene på havets strand.
13 mor bilengke brombo gwam bwiyaranum yobo noro, nyico, bwiko toka kanke yarum ka ciyak kutan, la cin ciya cin fabub, cin nob yameb fo dor bitinere.
All disse personene som trodde på Gud, døde uten å ha opplevd det som Gud hadde lovet. De hadde bare sett hvordan alt lå og ventet i framtiden. De var takknemlige over Guds løfter. Her på jorden kalte de seg gjester og fremmede.
14 nubo bro tok dike bro tokum dong-dong ciki do bitine dor cire.
Den som ordlegger seg slik, viser at han leter etter et hjemland.
15 na ciki kwa kin co bitine wo ci ceru wiyeri citin fiya yilaka wi.
Dersom deres hjemland hadde vært det landet de kom fra, da kunne de jo vende tilbake dit.
16 la nyeu, cin cwi bitine ken, wo lo kwama. co dike bwi kwama nuwa bo kwenduwe a co kwama ciye, la con ywel ci nen cinan lor.
Men de har lengtet til et bedre land, det landet som finnes i himmelen. Derfor skammer ikke Gud seg for å bli kalt deres Gud. Han har bygd en by som venter i himmelen for alle som tror.
17 ki bilengke Ibrahim kambo cuwa ceu, neken Ishaku, co bi bwece win cwar ca nekene. co wo ca yo noreu.
I tro på Gud kunne Abraham stole på Gud da han ble satt på prøve. Derfor var han beredt til å ofre Isak på alteret, til tross for at Isak var hans eneste sønn.
18 co Ibrahim ciyi ce, mor Ishaku tenkweani mwe bo a co tiye.
Gud hadde jo sagt:”Det er etterkommerne av Isak som skal bli regnet som det folket jeg lovet deg”
19 Ibrahim ciya kwama an kungum Ishaku bwar, la nyo ki danke la ki ci ca yo ciye.
Abraham visste at Gud til og med kunne vekke opp døde. Billedlig talt fikk Abraham Isak tilbake fra de døde.
20 ki bilengke tak ki dike brombo boutiye Ishaku yo Yakub nin bi bwi yere kange Isuwa,
I tro på Gud kunne Isak be for sine sønner Jakob og Esau, slik at de fikk del i alle Guds goder i framtiden.
21 ki bilengke Yakubu bwiyatiri yo bibeyo lo Yusufu nin bibwiyere. yaku wabi nyolum dor dangecer.
I tro på Gud kunne Jakob be for begge sønnene til Josef like før han døde, slik at de også fikk del av Guds goder. Lutende mot sin støttestav tilba han Gud.
22 ki bilengke Yusufu, kambo kumeni ce daotom dikari tob dobkako Israila a dubom masaro tiyeu con yiten ci ker kuktini ceu.
I tro på Gud så Josef for seg hvordan Israels folk en dag kunne forlate Egypt. Derfor kunne han på dødsleiet gi sine befalingen om at en gang i framtiden skulle etterkommerne frakte med seg de jordiske levningene av kroppen hans ut av Egypt.
23 ki bilengke Musa kambo ci bou ceri, tebcebo yurangum co cwiyakko taãr, wori cin to co bwe yor-yore. ci cwa bo ker liyaro tokeu.
I tro på Gud klarte foreldrene til Moses å gjemme sitt nyfødte barn i tre måneder. De så at det var et vakkert barn, og var ikke redde til tross for at farao hadde gitt befaling om at alle nyfødte gutter blant Israels folk skulle drepes.
24 ki bilengke Musa kambo dwiyomeri ko na co co kibibwe bubya firauna.
I tro på Gud nektet Moses seinere som voksen å holde fast på sin status som sønn til datteren av farao.
25 con tum na co nuwa dontange kange nob kwama bo kange wo ca nuwa luma bwirangketi biduwareu.
Han valgte å lide sammen med Guds folk i stedet for en kort tid å nyte godt av et liv borte fra Guds vilje.
26 con ciya ki yari bwanka Yeesu keu cwekako dur la dike mwerum kuũ yoka masareu. la coki yo nuwa cecunenr cero nin.
Han syntes det var mer verdt å lide, på samme måten som Jesus Kristus måtte lide, enn å eie alle skattene i Egypt. Han visste hvilken belønning som ventet ham.
27 ki bilengke Musa dubom Masare, cwa bo tai funer liyar, la con birumum, na kaã mwini co ki to nii mani toreu.
I tro på Gud dro Moses seinere ut av Egypt. Han var ikke redd for hevnen fra farao, men fortsatte å gå, etter som han i tro opplevde Gud, den usynlige, nær seg.
28 ki bilengke con bwangten ki duklume yabkako, kange watangka bwiyaleko, na nii twalka bi bei bayilobe kaba bouri na kare bi bei bayilobe kaba Israilu.
I tro på Gud fikk Moses lære Israels folk å feire påske og stryke blod på dørkarmene, slik at dødsengelen ikke skulle drepe den eldste sønnen i hver familie.
29 ki bilengke ci yab cajiyo baharmaliya na ka mwi ci yab bitine kwicer, kambo masarawa cwi na ci mani nyeri mirangum ci.
I tro på Gud kunne Israels folk gå som på tørre landet rett gjennom Rødehavet. Da egypterne fulgte etter, druknet alle sammen.
30 ki bilengke tiyakko Jeriko yarken bitine, bwiko wo ci kentangum cinan loro kume nibereu.
I tro på Gud fikk Israels folk murene i Jeriko til å rase sammen, etter at de i sju dager hadde marsjert rundt dem.
31 ki bilengke Rahab nawiye buroka, bwiyabo kange nubo ko nuwa kau, wori con nob nurebo ki for nered.
I tro på Gud reddet den prostituerte Rahab seg. Hun slapp å bli drept sammen med de andre i Jeriko som nektet å tro på Gud, etter som hun hadde tatt imot de israelske spionene som venner.
32 ye ma tok ti take? mani a dob yeti na tok ker dor Gidiyo ner, Barak, Simson, Dauda, Samuila kange nob dukumebo.
Må jeg gjøre listen lenger? Det ville ta altfor lang tid å fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, og om Samuel og de andre profetene som bar fram Guds budskap.
33 ki bilengke ci cam biten liyabe ki kwene, cin ma nbangedangen bilengker cin yo noro. cin kumom nyi tirome.
I tro på Gud kunne alle disse beseire andre riker, skape rettferdighet i landet, og få del i det Gud hadde lovet. De kunne stoppe kjeften på løvene.
34 cin k kired, cin cerum nyi kulene, twam ciki twira tini. yilam kibikwan nyi kwene, cin nob kweneb fabubo.
De kunne slokke rasende ild og unngå å bli drept av sverd. Til tross sine svakheter ble de sterke i tro. De fikk kraft til å stride mot fienden og drive hele armeer på flukt.
35 na tubo yo yitub cibowo ci kungan bwareu. kangem nuwa do tange, ci dobo cerka ki dor cir, wori ciki yoneri, kungka nubo tuweu.
I tro kunne de vekke opp døde, slik at kvinner fikk tilbake sine pårørende. Andre ble torturert til døde, men holdt fast ved troen på Gud. De ville heller dø enn å vende seg bort fra Gud for å bli sluppet fri. De visste at en gang ville de stå opp til et bedre liv.
36 kangem bo cin buwo ci, kange biluker kange balyangen, kangem bo kuka kanger bwaka ki gwelman.
Noen ble hånet og pisket, andre ble lenket fast og måtte sitte i fengsel.
37 mobang ci ki ter, biyer kangum ci yob, twalci ki kulen, cin yam ki teni kwame kange nibe. cin cu biten nube, cin ne ci dotange.
Noen ble steinet til døde, andre ble saget i stykker eller drept med sverd. De gikk omkring kledd i skinn fra sauer og geiter. De var sultne, forfulgt og mishandlet.
38 dor bitinero tu ci bo na kange. ci ti bwiye langi yerank kange bangtini. kange mor buwak bangek kange buwakti kanjangek.
Derfor holdt de til i ødemarken, i fjellene, eller gjemte seg i grotter og huler. Egentlig var de for gode for å leve i denne verden.
39 bwentano nubo bro kwama ciya ki ci ker bilengke ciye, ci yo bo noro.
Ingen av disse som jeg nå har regnet opp, fikk se Guds løfte oppfylt. Det til tross for at alle i tro hadde fått høre fra Gud at de var akseptert av ham.
40 kwama mabinen yabiyo kenti, mani a mati la a ma kange bou.
Gud hadde nemlig en større plan som inkluderer alle som tror. Han ville vente på oss, slik at vi alle en dag kunne bli fullkomne i Guds øyne for alltid.
