Galatiyawa 3
1 Kom Galatiyawa nubo man ki yulaneu! we tum yulan kimere? Kebo Yesu kiristi wo cii kulkene cii nungi kabum nuwe kima?
Hvor dumme går det an å bli, dere galatere! Hvem er det som har forhekset dere på denne måten? Jeg har nøye undervist dere om hvorfor Jesus Kristus måtte dø på korset.
2 Wo co dikero wiin cwar macwiti merangi kimeneu: Kom yo yuwa tangbeko ki nangen bolanger kakaa ki nuwaka ker bilenkerer?
La meg stille et enkelt spørsmål til dere: Var det fordi dere hadde lykkes med å holde hele Moseloven at dere fikk ta imot Guds Ånd, eller var det fordi dere trodde på budskapet dere hørte?
3 Bwini yulan kimero lam nya? Kom ter ki yuwa tangbe, la na weu kom cwi na kom takum ki bwiya?
Har dere helt mistet forstanden? Guds Ånd ga dere det nye livet som en gave, hvorfor vil dere da forsøke å vinne det gjennom menneskelige anstrengelser?
4 Kom nuwa dotange dikero ducce koniya-no kibi com koni ri?
Dere som har måtte lide så mye for troen. Det har vel ikke vært til ingen nytte? Vil dere virkelig kaste vrak på alt sammen?
5 Co wo ne kom yuwa tangbe Kwamako ri yila marang diker nyimanka more kimeu ma nyo ki nangen bolanger kakaa ki nuwaka ki kibelenke?
Jeg spør igjen: Når Gud gir dere sin Ånd og utfører mirakler hos dere, er det på grunn av at dere har lykkes med å holde hele Moseloven eller er det fordi dere tror budskapet dere har fått høre?
6 Nawo Ibraim “ne bilenke Kwama nin di cii kiye cinenti na cak-cakeu,”
Tenk på hvordan det var med Abraham:”Han trodde på Gud, og derfor ble han regnet som skyldfri innfor ham.”
7 Ki nure wo ken ko nyimom, komki buro ne bilenkeu, bi beyo lo Ibraim me.
Dere må forstå, at det er de som tror som er ekte barn av Abraham.
8 Bifumero tom towe kabumbo Kwama atin ceer nubo kumtacileu ki bilenke, yi Ibraim fullen kere wulom, ciki,” Mwinen, dor bitinero gwam atin fiya bi bwiyer.”
Gud har hele tiden forutsagt i Skriften at han en dag ville gjøre alle folk skyldfri innfor ham gjennom troen. Han lot Abraham få innsikt i disse glade nyhetene allerede i forveien. Han sa:”Gjennom deg skal alle verdens folk få del i mine goder.”
9 La, buro ki bilenkeu, fiya bi bwiyer wari kange Ibraim, nii ki bilenke.
Derfor får alle som tror på Kristus, del i Guds godhet, akkurat som Abraham fikk del i hans godhet da han trodde.
10 Gwam buro citen nuwe ti ki nangen bolangeri, ciki no mor cilka; la nyo mulangum-mulange, “Nii cii cilom cile wo bwangtenbo dikero gwam wo mulangum mor diker mulanka bolange, ri ci mā cii beu.
De som stoler på at de blir skyldfri innfor Gud gjennom å forsøke å holde hele Moseloven, de vil bli rammet av Guds dom. Det står i Skriften:”Den som ikke holder alle budene som er skrevet i Guds lov, vil bli rammet av Guds dom.”
11 Na weu bin tom yanglang nii kange mani wo fiya ceerka kabum Kwama ki bwangka bolange ke, wori nii wo cak-cakeu atin fiya dume ki bilenke.
At ingen mennesker kan bli skyldfri innfor Gud gjennom å holde loven er helt innlysende etter som det står i Skriften:”Den som tror, han blir skyldfri for Gud og får leve.”
12 La bolanko kebo na neka bilenke ko ce la,”Nii wo manangen bolanger tiyeu tam ca yi ki cii.
Loven bygger ikke på tro, men på at alle budene blir holdt. Det står i Skriften:”Hver den som holder alle budene, skal få liv gjennom loven.”
13 Kiristi fang bo mor cilka bolange ki wo ci yilam wo cii cilim cileu ker ber-la mulangum-mulange, “Nii ci cilom cile wo cii kulken dor bwatiyere”-
Kristus har kjøpt oss fri fra den dommen som rammer alle som ikke holder hele loven. Det gjorde han ved selv å ta straffen vår på seg. Da han døde på korset, ble han rammet av Guds dom. Det står i Skriften:”Den som er hengt opp på et kors, er rammet av Guds dom.”
14 La na bi bwiyer Ibrahim mero na bou nubo kumtacili nin Yecu Kiriti nin, di nayi lam ki bilenke batin yo nor yuwa tangbeko ceu.
Gjennom det som Jesus Kristus gjorde for oss, vil alle folk få del i det gode som Gud har lovet Abraham. Når vi derfor tror på Kristus, får vi del i Guds Ånd, akkurat som Gud lovet for lenge siden.
15 Keb mibo, miki tok kero ki diro nii firo ciya cikeu. Bwenno nor nii tu naci mā ne ri, mani ci dobti kakaa ci cobten diker ti dorcer no cin dokum kang noro curo nin di.
Kjære søsken, la meg forsøke å forklare med et bilde fra dagliglivet: Dersom et menneske skriver sitt testamente, da kan ingen etterpå endre det eller legge noe til etter at testamentet er gyldig.
16 Naweu noro ci mam ki Ibrahim kange naniya ciyek. Tokbo ki,” naniya tini”, wo nungti ki kila-kilau, dila wiin cwar, “La ki naniya mwek,” wo co Kiristi yeu.
På samme måten er det med det løfte Gud ga Abraham og hans avkom. Legg merke til at det ikke står flertall,”hans etterkommere”, som det ville ha gjort dersom det gjaldt mange. Nei, det står entall,”hans avkom”, som siktet til en enkelt person, og det var Kristus.
17 Naweu dike ma tok tiyeu co wo: Bolankawo bou ki coro 430 cumeu, la dobbo noro wo Kwama tū ki ƙabau.
Det jeg vil si, er dette: Guds testamente, det løfte han ga Abraham, kan ikke bli endret eller erklært ugyldig av Moseloven som han ga til Israels folk 430 år seinere.
18 Na no kwalito bou binen ki bolang di, ci bou bo ki nor tak. Dila Kwama ne Ibrahim ki nor.
Dersom de kunne få del i den arven Gud lovet Abraham gjennom å være lydig mot hele Moseloven, da ville det jo ikke lenger være på grunn av det løftet de fikk i arven. Men nå har Gud bestemt at arven fra Abraham skulle være en fri gave, som de får på grunn av Guds løfte.
19 Nye dike bwi cii ne bolanke? Cii cob ten ki ker bwiranke kumeu nyimde naniyak Ibrahim meko bou, wo ker cer Kwama ne noreu. La bolanko cii neu kang nob tomangebo dii kwama kange nii wo tim tibereu. Naweeu, wo tim tibereu ki nung nii cuum wiin, dila Kwama wiin.
Hvilken nytte har vi av Moseloven? Jo, den var et tillegg som skulle vise menneskene at de ikke følger Guds vilje. Loven skulle gjelde til Kristus kom, han som var”avkom” og hadde fått Guds løfte. Det var også en annen forskjell mellom loven og løftet. Moseloven var en pakt som ble inngått mellom Gud og hele Israels folk. Derfor trengtes det en mellommann. Moses fikk ta imot loven fra engler og ga den videre til folket. Da Gud ga løftet sitt til Abraham, gjorde han det direkte.
21 La bolangko ki ma kiye kange nor Kwamar ka? Kebo nyo, kibi duware ce! Nano ki ciin ne bolangko kange wo ane dume tiyeri, lano cak-cakeu an bou ki bolang ko wuro nin.
Finnes det da en konflikt mellom Guds lov og Guds løfter? Nei, naturligvis ikke! Dersom vi kunne ha fått evig liv gjennom det å følge Moseloven, da hadde den virkelig vært veien til å bli skyldfri innfor Gud. Men Gud har erklært i Skriften at vi mennesker er fanger under synden. Derfor finnes det bare en måte å få del i den arven som Gud har lovet oss, og det er ved å tro på Jesus Kristus.
22 La bifumer Kwama ro ƙuken dikero gwam kang bwiran ke nin. Kwama ma wuro nyo ri naci nebo nor cēr ka beko ki neka bilenke Yecu Kiristi ninneu na neken nubo ne bilenkeu.
23 na nimde bilenke bou ri, ciin bwambo ki bolang, bi kum-kuwe, nimde bilenkeu cerkangu.
Inntil vi fikk muligheten til å tro, disiplinerte Moseloven oss og holdt oss i et autoritært grep. Ja, den styrte oss helt til den dagen vi begynte å tro på Kristus.
24 La bolangko yilam wo corbo tiye na nimde Kiristi bou, ri nabi fiya cerka ki bilenke.
Eller for å si det på en annen måte: Moseloven tok hånd om oss og veiledet oss inntil Kristus kom, og vi da kunne bli skyldfri innfor Gud ved troen på ham.
25 Dila na weu bilenkeu bekenneu, bi mani kang nii corkak tak.
Da vi nå har fått muligheten til å tro på Kristus, behøver vi ikke lenger loven som holder sitt grep om oss.
26 La kom gwam bi bei Kwamak ki bilenke ko ne Kiritti Yecu nineu.
Alle dere som tror på Jesus Kristus og lever i fellesskap med ham, er Guds barn.
27 Gwam buro cii yuten mwem Kwama ko mor Almasiyau, kom duum bwiki meu ki Kiristi yesu.
Dersom dere er døpt til fellesskap med Kristus, har dere blitt lik Kristus.
28 Bwe Yahudiya mani more kime kakaa Bwe Helene, canga mani kakaa wo kebo cangau, nii nabare mani kakaa nawiye, la kom gwam wiin mor Kiristi Yesu.
Derfor spiller det ikke lenger noen rolle om dere er jøder eller ikke er jøder, om dere er slaver eller frie, om dere er menn eller kvinner. Alle som lever i fellesskap med Jesus Kristus, er likeverdige for ham.
29 No kom na Kiristi ce ri, kom naniya Ibrahim mek, nob kwalib ki noro.
Dersom dere tilhører Kristus, er dere også etterkommere av Abraham og får arve alt det gode som Gud lovet ham.
