المَزامِير 124

١ 1 تَرْنِيمَةُ الْمَصَاعِدِ. لِدَاوُدَ لَوْ لَمْ يَكُنِ الرَّبُّ مَعَنَا لِيَقُلْ إِسْرَائِيلُ،

En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

٢ 2 لَوْ لَمْ يَكُنِ الرَّبُّ مَعَنَا، عِنْدَمَا قَامَ النَّاسُ عَلَيْنَا.

hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

٣ 3 لابْتَلَعُونَا وَنَحْنُ أَحْيَاءُ، عِنْدَمَا احْتَدَمَ غَضَبُهُمْ عَلَيْنَا،

da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

٤ 4 وَلَجَرَفَتْنَا الْمِيَاهُ، وَلَطَمَا السَّيْلُ عَلَيْنَا،

da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

٥ 5 وَلَطَغَتِ الْمِيَاهُ العَاتِيَةُ عَلَى أَنْفُسِنَا.

da var de gått over vår sjel de stolte vann.

٦ 6 مُبَارَكٌ الرَّبُّ الَّذِي لَمْ يَجْعَلْنَا فَرِيسَةً لأَسْنَانِ أَعْدَائِنَا.

Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

٧ 7 نَجَتْ نُفُوسُنَا كَالْعُصْفُورِ مِنْ فَخِّ الصَّيَّادِينَ: انْكَسَرَ الْفَخُّ وَنَجَوْنَا.

Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

٨ 8 عَوْنُنَا بِاسْمِ الرَّبِّ صَانِعِ السَّمَاوَاتِ وَالأَرْضِ.

Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.